– Her ble jeg født, nå må jeg flykte
I 70 år har Farid Muqbil kalt den lille landsbyen på Vestbredden for hjem. Nå er han på flukt etter gjentatte angrep fra israelske bosettere.
Farid Muqbil (70) har aldri kjent et sted han virkelig hørte til, slik han tilhørte den lille landsbyen sin i Wadi Qana på Vestbredden. Der ble han født. Der tok han sine første skritt. Som gutt gjette han sauer med faren sin, før han selv ble gjeter og overhode for familien.
På det lille jordstykket i Wadi Qana levde Farid og familien hele sitt liv fra barndom til alderdom. Hverdagen var stille og rolig omgitt av oliventrær og lyden av sauebjeller. Han så for seg å bli boende der resten av livet. Men virkeligheten ble brutalt forandret da angrep fra bosettere i området eskalerte.
I samfunnet Azbet Al-Ayoun i Wadi Qana bor elleve familier, rundt 90 mennesker i alt. De lever hovedsakelig av husdyrhold og jordbruk. Men i den siste tiden har hverdagen forvandlet seg til en tilstand av konstant frykt.
Beboerne forteller at bosettere jevnlig raner til seg beiteområder, jager gjeterne vekk fra markene og hindrer dem i å nå frem til jord og vannkilder. Dette skjer gjerne kombinert med verbale og fysiske angrep, og direkte trusler om at de må forlate området.
Volden vant
Nettene var ikke lenger til søvn, men til vakt og årvåkenhet. Noen ganger stormet bevæpnede bosettere inn om natten, vekket beboerne og skapte frykt hos barn og eldre, i et forsøk på å presse familiene til å flytte.
Til slutt fant familiene ingen annen utvei. For Farid var det ikke bare en fysisk forflytning, det var en flukt fra den jorda som hadde vært vitne til hele livet hans.
Han sier, med en stemme fylt av smerte:
Her ble jeg født, og her levde jeg hele livet mitt. Jeg kunne aldri forestille meg at jeg skulle forlate det slik.
Farid dro med familien og sauene. Han etterlot seg hjemmet, trær de hadde plantet med egne hender, og minner som strakk seg over generasjoner.
Gjentagende mønster
Det som skjedde i Azbet Al-Ayoun er ikke et enkeltstående tilfelle. Det gjenspeiler et gjentagende mønster i flere områder på Vestbredden, der systematisk press mot palestinske lokalsamfunn kombineres med utvidelse av ulovlige bosetninger.
Angrepene tar mange former: bosetterne jager gjetere fra beiteområder, begår fysiske og verbale overgrep, nattlige razziaer, forindrer tilgang til vannkilder og kommer med direkte trusler om fordrivelse. Konsekvensene er ikke bare fysiske; husdyrhold og jordbruk lammes, og den psykologiske stabiliteten til familier, særlig barn, brytes ned over tid.
Nå som disse familiene må flykte mister Wadi Qana et av sine små gjetertsamfunn. Menneskerettsorganisasjoner advarer om at utviklingen er del av en systematisk plan for å tømme land for sine opprinnelige innbyggere til fordel for bosetterutvidelse på palestinsk land.
