Helvete på jord – de humanitære konsekvensene av en atomvåpenkatastrofe

Verdens helseorganisasjon WHO uttrykte i 1983 at atomvåpen er den største umiddelbare trusselen mot menneskenes helse og overlevelse.

Når atombomben er programmert til å detonere et stykke opp i lufta vil de grusomme konsekvensene ramme et størst mulig område. Idet bomben detonerer vil det i løpet av et milliondels sekund danne seg en svær ildkule på mange millioner grader. I ti sekunder står ildkula på himmelen og sender dødbringende lys, varme og kjernestråling ut i alle retninger.

Inferno av ild og ødeleggelser

– Alt som befinner seg direkte under ildkula vil bare smelte og forsvinne, forklarer Kirsten Osen, som har vært engasjert i kampen mot atomvåpen gjennom Norske leger mot atomvåpen siden 80-tallet.

Varmen brer seg med lysets hastighet og forårsaker voldsomme branner og stråleforbrenninger på bar hud hvis den ikke bare fortærer alt. I Hiroshima var forbrenninger den viktigste dødsårsaken for dem som overlevde selve eksplosjonen, men som så døde i timene og dagene etterpå.

Varmen i ildkula skaper et øyeblikkelig enormt overtrykk som brer seg med lydens hastighet. Trykkbølgen vil i seg selv ikke nødvendigvis drepe mennesker, men den vil jevne bygninger i flere kilometers avstand med jorda slik at folk begraves i bygningsmassene.

Den enorme varmen i ildkula fører også til at lufta utvider seg, og det dannes voldsomme vinder som blåser som tornadoer ut fra ildkula. De tar med seg alt som ligger igjen: Løse gjenstander, brennende bygningsrester og mengder med knust glass.

Varmen, trykkbølgen og vindene vil fange mennesker i et inferno av ild, sammenraste bygninger og livsfarlige flyvende gjenstander. Dette resulterer i alle tenkelige former for brudd, sår, knusninger, og indre og ytre blødninger. En rekke av disse skadene medfører øyeblikkelig eller påfølgende død. I Hiroshima hadde ca. 70 prosent av de overlevende slike mekaniske skader.

Idet ildkula slukner, dannes et undertrykk som suger lufta tilbake og tar med seg store mengder støv og partikler opp i lufta, slik at den berømte soppskyen dannes. Partiklene absorberer radioaktive bomberester og fører til radioaktivt nedfall. De tyngre partiklene faller raskt ned i nærområdene med en utbredning som avhenger av værforholdene. De lettere partiklene føres opp i høyere luftlag der de sirkulerer rundt kloden og faller ned i løpet av mange år.

Mangel på hjelp

Jon Reitan er spesialist på stråleskader, men han understreker at det vil være brannskader og knusningsskader, og ikke nødvendigvis stråleskadene, som vil dominere den første tiden etter en eksplosjon og skape et enormt hjelpebehov.

– Men det vil ikke være noen der til å hjelpe ofrene. Helsepersonellet er døde eller skadete, og sykehusene vil være i ruiner, sier han.

– De psykologiske konsekvensene for dem som blir rammet av radioaktiv stråling er det forsket relativt lite på. Hibakushaene, som de overlevende etter atomsprengningene i Hiroshima og Nagasaki blir kalt, kan fortelle om hvordan de føler seg sviktet på dette området og at de aldri fikk den oppfølgingende trengte. De følte seg dessuten utstøtt fra samfunnet fordi folk var redde for strålesmitte.

Radioaktivt nedfall

Det er kjernestrålingen fra det radioaktive nedfallet som de fleste forbinder med en atomeksplosjon. Vi har ingen sanser til å registrere slik stråling eller merke om vi blir rammet. Om strålingen ikke er altfor intens, tar det tid fra bestrålingen til virkningen kommer, det kan ta dager, uker, måneder til år, avhengig av stråledosen. Kjernestrålingen kalles derfor Den usynlige morderen.

Kjernestråling hindrer cellene våre i å dele seg seg. Jo større dosen er, desto større konsekvenser får den for kroppens organer, som vil slutte å fungere etter hvert som gamle celler dør uten å bli erstattet av nye. Derfor svikter de organene som normalt har størst celledeling først, som benmargen, tarmen, og hårsekkene, som fører til at håret faller av.

Mindre stråledoser fører til kvalme og tretthet, mens større doser gir tre sykdomsbilder: Det første er skade på benmargen som danner røde og hvite blodlegemer og blodplater som bidrar til å stanse blødninger. Dersom pasientene får behandling, vil noen kunne overleve, men uten behandling vil mange dø.

Det andre sykdomsbildet er sårdannelser i mage og tarmvegg som fører til kvalme, brekninger, blodig diaré, uttørking og feber. Sjansene er store for at pasienten dør i løpet av et par uker. Det tredje sykdomsbilde oppstår når folk utsettes for svært høye doser som skader hjernen. Pasienten har hodeverk, er trøtt, apatisk, eller i koma. Denne tilstanden fører til døden innen noen timer eller få dager.

Globale klimaendringer

De medisinske konsekvensene av en atomkrig har vi visst om i mange tiår, sier Jon Reitan. – Den kunnskapen blir med jevne mellomrom oppgradert, og studiene av konsekvensene etter Hiroshima og Nagasaki pågår fortsatt. Også den såkalte atomvinteren etter en omfattende atomkrig har vært kjent siden 1980-åra, men nyere tids klimaforskning har gitt oss mulighet til å beregne klimaendringer også som følge av en begrenset atomkrig.

– Som modell har man valgt en mulig begrenset atomkrig mellom India og Pakistan, med bruk av ca ½ prosent av verdens atomvåpenarsenaler, forteller Kirsten Osen. Svære mengder sot fra brennende byer og industriområder vil løftes opp i stratosfæren og skygge for solen. Det vil føre til et temperaturfall som vil vare i minst et tiår. Temperaturfallet vil inntre så raskt at naturen ikke klarer å tilpasse seg. Ved hjelp av klimamodeller har man beregnet at dette vil få dramatiske følger for jordbruket, og at den påfølgende matmangelen fører til at omkring to milliarder mennesker dør av sult, sier hun.

– Fallet i temperaturen vil faktisk skje allerede i den inneværende vekstsesongen, skyter Jon Reitan inn. – Vi vet at et vulkanutbrudd i Indonesia på 1800-tallet førte til sult i Europa, fortsetter han.

I en full-skala atomkrig ville temperaturfallet svare til en ny istid med undergang av vår sivilisasjon slik vi kjenner den.

Hvordan beskytte seg

– Det er mulig å beskytte seg mot stråling, forteller Jon Reitan. – Jo mer du har mellom deg selv og strålingen, desto bedre. Atombørsten som alle vernepliktige fikk utdelt ble ofte latterliggjort, men den hadde noe for seg. Det er viktig å få fjernet nedfall som du får på deg, så det gjør minst mulig skade.

Kirsten Osen viser en illustrasjon over hvilke materialer som beskytter best mot stråling:

– Jern beskytter best, deretter kommer betong, jord, vann og treverk. Men det gjelder også å hindre at man får i seg radioaktive stoffer gjennom mat og drikke. En av de vanligste krefttypene som oppstår som følge av radioaktiv forurensning er kreft i skjoldbruskkjertelen fordi kjertelen tar opp radioaktivt jod. Dersom du allerede har tatt jod i form av en tablett, vil ikke skjoldbruskkjertelen ta opp det radioaktive jodet.

– Men det betyr at du bør ta tabletten så snart som mulig etter eksplosjonen , understreker Jon Reitan, – så det gjelder å ha jodtabletter tilgjengelig.

KILDER:
HVORDAN ATOMVÅPEN DREPER, NORSKE LEGER MOT ATOMVÅPEN, 1994.
NETTRESSURSSIDEN LÆR OM ATOMVÅPEN, SVENSKA LÄKARE MOT KÄRNVAPEN LAROMKARNVAPEN.SE/NO