Handlingsplanen mot muslimfiendtlighet må følges opp med penger og sterkere lavterskel juridisk hjelp
13. desember presenterte regjeringen sin nye handlingsplan mot muslimfiendtlighet. Norsk Folkehjelp mener handlingsplanene ikke må bli med ord, men at regjeringen må følge opp med finansiering og konkret vilje til å prioritere lavterskeltilbud.
– Vi er glade for at regjeringen prioriterer handlingsplaner mot hat og diskriminering av utsatte minoriteter i Norge. Det er et arbeid som forplikter, og som en antirasistisk organisasjon er vi i Norsk Folkehjelp opptatt av å sikre at regjeringen følger opp handlingsplanene, sier innenlandssjef i Norsk Folkehjelp, Milena Tevanovic.
6. desember mottok Kultur- og likestillingsdepartementet en rapport som viser at de fleste diskrimineringssaker løses av lavterskeltilbud, og ikke ender opp i retten. Tevanovic, mener dette viser at lavterskel rettshjelp må styrkes:
– Veldig mange som utsettes for rasisme eller muslimhat kan kjenne seg maktesløse og uten rettssikkerhet. Vi i Norsk Folkehjelp har erfaring med å drifte slike lavterskeltilbud og er opptatt av at regjeringen ser viktigheten av disse. De trenger en økt satsning og stabil finansiering, sier hun.
Norsk Folkehjelp har over tid vært med på å stifte lavterskel juridisk hjelp i diskrimineringssaker; DiMe – Diskrimineringshjelpen og Meglingsbenken i Oslo og Bergen, men mener tilbudet bør utvikles og gjøres til et nasjonalt tilbud:
– I dag har disse to tilbudene i stor grad vært finansiert gjennom lokale tilskuddsmidler i kommunene, men er noe regjeringen bør løfte opp som nasjonale tilbud. Vi vet at det er andre aktører på feltet som opplever det samme.
Tidligere i vinter har regjeringen presentert en handlingsplan for økt likestilling og en mot antisemittisme. I tillegg presenteres det en handlingsplan mot samehets i januar. Norsk Folkehjelp er opptatt av at handlingsplanene får treffsikker og økt finansiering i statsbudsjettet:
– Vi har tidligere pekt på at disse handlingsplanene trenger sterkere finansiering, særlig for sivilsamfunnet som i stor grad skal følge dem opp og sikre målsettingene i planene. Med fornyede handlingsplaner i 2025 og 2026 mener vi at regjeringen bør vurdere å øke tilskuddet til disse i neste års statsbudsjett, avslutter Tevanovic.
