Gammel ammunisjon til besvær
For oss er bombene det samme som miljøforurensning, sier Nguyen Kinh, sjef for Luong Mai kommune i Thua Thien Hue-provinsen, Vietnam.
De siste årene har både givere, ryddeoperatører, myndigheter og lokalsamfunn som er rammet av eksplosiver blitt stadig mer opptatt av å få minerydding og miljø til å spille på lag. I Vietnam har Norsk Folkehjelp konsentrert seg om ett spørsmål: Hvilken miljøtrussel utgjør gammelt sprengstoff når det eldes og går i oppløsning slik at tungmetaller og andre kjemikalier i verste fall lekker ut i matjorda?
Flesteparten av de udetonerte bombene som befinner seg i Vietnam, stammer fra krigen helt tilbake på 1960- og 70-tallet. Sannsynligvis fins det fortsatt millioner av eksplosiver i grunnen, noen av dem har ligget der i opptil 60 år.
– Bomber og eksplosiver som blir liggende og forvitre i bakken over lang tid, kan utgjøre skade på jordsmonnet. Metallet oksiderer, det skjer forandringer i jordsmonn og tungmetaller som jern, kobber, aluminium og eksplosive komponenter bidrar til forurensning, forklarer Le Dinh Phong, provinsiell operasjonsleder for Norsk Folkehjelp i Thua Thien Hue. Selv om forskning har avdekket høye giftnivåer i bakken i tidligere krigsområder, har det blitt gjennomført få undersøkelser i Vietnam som ser på hvordan tungmetaller eller kjemikalier fra gammel ammunisjon påvirker omgivelsene.
For tiden gjennomfører Norsk Folkehjelp et pilotprosjekt i Thua Thien i Hue-provinsen sentralt i Vietnam. Ansatte som vanligvis jobber med ikke-tekniske undersøkelser har fått opplæring i å ta jordprøver fra områder hvor det befinner seg sprengstoff i bakken. Norsk Folkehjelp samarbeider med et lokalt universitet som tester om prøvene inneholder tungmetallrester fra eksplosiver.
Dr. Ho Dac Thai Hoang er direktør for Institutt for ressurser og miljø ved universitetet i Hue. Det er han som fører tilsyn med laboratoriet der jordprøvene testes for tungmetallforurensning. Han sier fokuset på å undersøke tungmetallrester og lekkasje fra eksplosive krigsrester har kommet som følge av press fra landbruksnæringen og i takt med stigende etterspørsel etter økologiske produkter. Det mangler imidlertid fortsatt nok kunnskap om de faktiske konsekvensene eksplosiver har på jordsmonnet.
– I Hue-provinsen gjøres ingen løpende, systematiske studier av hvordan eksplosive rester virker inn på jorda. I fremtiden håper vi at forskningen vil tilpasses bedre de behovene som bønder, grunneiere og produsenter har, sier Dr Hoang.
Selv om Norsk Folkehjelp fortsatt venter svar på jordprøvene som er sendt inn til laboratoriet, skorter det ikke på bevis på at eksplosiver som ligger og ruster kan ha en negativ innvirkning på miljøet.
– Vi ser at sammenlignet med andre steder, vokser planter og busker saktere og gir dårligere avling i områder hvor det befinner seg eksplosiver, sier Nguyen Thanh Tuan, en av jordeierne som har fått jordprøver samlet inn fra jorda si i landsbyen Luong Mai.
Vo Linh Vu, sjef for landsbyen Luong Mai, deler lignende bekymringer.
– Folk har forlatt mange av områdene som er rammet av eksplosiver. Mange steder har kjemikalier lekket ut av bomberestene og satt vegetasjonen i brann. Det fins en rekke steder hvor trær ikke klarer å vokse til tross for at det befinner seg tett naturskog i nærheten. Miljøforurensningen som stammer fra tungmetall i bomber og miner, har hatt påvirkning på folks helse, liv og inntekt. Folk vil bare ha et trygt miljø å leve og dyrke jorda si i, forklarer Vo.
Ute i felt har også Norsk Folkehjelps stab i Thua Thien Hue-provinsen sett en sammenheng mellom eksplosiver og forurensning. Tran Hong Phuong, teamleder for et av de ikke-tekniske teamene som tar jordprøver, husker en landsby i A Luoi-distriktet, de fjellrike grensetraktene mot Laos.
– Etter krigen var vannet og jordsmonnet i dette området så forurenset med giftige kjemikalier at det var farlig å bruke det, minnes han.
To av Norsk Folkehjelps erfarne team har lært å samle jordprøver i et område hvor undersøkelser allerede har bekreftet at det ligger eksplosiver. De har samlet inn jordprøver på ulike dybder på en angitt GPS-koordinat. Metodikken kan enkelt gjennomføres andre steder dersom pilotprosjektet blir en suksess.
Operasjonsleder Le Dinh Phong er begeistret for det økte miljøfokuset i programmet.
– Dette er en del av Norsk Folkehjelps ambisjon om å bidra til merverdi utover selve ryddingen, veilede og støtte lokalsamfunn i sin samfunnsutvikling og tilrettelegge for bedre økonomiske forutsetninger, sier Phong.
– Det gjør meg stolt å bidra i et så meningsfullt prosjekt, sier leder for ikke-tekniske undersøkelser i Norsk Folkehjelp, Tran Hong Phuong.
Etter innsamlingen av prøver transporteres jorda til IREN's laboratorium i Hue by for å gjennomgå testing for en rekke tungmetaller. Totalt 64 jordprøver fra landsbyen Luong Mai vil bli testet. Resultatene av prosjektet vil bli delt med landsbyen Luong Mai og spesielt grunneierne, gjennom en rekke rapporter, digitale jordkart og samfunnsopplæringsøkter.
Landet der jordprøvene ble samlet inn, vil primært bli brukt til sesongbaserte avlinger, inkludert peanøtter, kassava og yams; lavverdig skogbruk som akasietrær; og beite husdyr og fjærfe.
– Hvis området er forurenset, vil jeg fortsatt dyrke fordi jeg ikke har råd til å la være, sier Vo Linh Vu. –Jeg har ikke noe annet valg. Jeg vil virkelig rydde opp i forurensningen slik at jeg kan dyrke trygt og utvide produksjonen. Men jeg vet ikke hvor jeg kan få hjelp.
– Det er svært nødvendig for samfunnet å ha kunnskap om forurensingsproblemet. Fortsatt forurensning vil ikke være gunstig for mennesker eller miljø, sier Nguyen Kinh, kommunalsjef i landsbyen Luong Mai. – Dette er en arv av krig som folk som bor her fortsatt blir påvirket av.
Norsk Folkehjelp Vietnam forventer at resultatene av dette prosjektet vil være tilgjengelige tidlig i 2022.