Forberedt når krigen kommer

Programmet, som på engelsk forkortes til CPP (Conflict Preparedness and Protection) ble etablert i 2015, og gjennomføres i samarbeid med lokale organisasjoner og virksomheter, for eksempel skoler.

Da Israel igjen begynte å bombe den tett befolkede Gazastripen 5. august, ble mange av dem som har gjennomført CPP-opplæring i Palestina ta i bruk kunnskapen sin. Også Norsk Folkehjelps ansatte måtte iverksette de tiltakene de vanligvis jobber med å lære bort til andre. I nabolaget til CPP-koordinator Zaina Abuyunis merket de lite til opptrappingen de første timene.

– Israel hadde annonsert at det ville bli en stor operasjon og vi hørte tidlig droner og bombefly som fløy over hodne våre, ellers var det rolig. Men da jeg sto på kjøkkenet og laget pizza litt senere på dagen, hørte jeg plutselig en enorm eksplosjon like i nærheten av huset, sier hun.

Et nabohus bare tre hus nedi veien hadde blitt bombet. Zaina flyttet umiddelbart barna inn i rommet som ligger lengst inn i bygningen, og som i tråd med retningslinjene i CPP er det sikreste i huset. I Zainas tilfelle var dette stua, som hun forlengst hadde forberedt som et "trygt rom".

– Vi kunne høre lyden av fragmenter i det de traff taket på bygningen. Det var en sjokkartet opplevelse, jeg opplevde at beina sviktet under meg og maktet ikke å stå oppreist. Alt vi kunne gjøre var å gå i dekning og prøve å berolige barna, forteller hun.

Morgenen etter startes også rolig, men på kvelden fortsatte Israel sin offensiv med enda kraftigere luftangrep. Den høye, intense lyden som skjærer gjennom marg og bein er ifølge Zaina helt ubeskrivelig. Hun følge på nytt lammelsen spre seg i beina.

– Barna var skrekkslagne og ropte og skrek. Jeg tenkte med meg selv at når lyden i seg selv er traumatiserende, hvordan er det da å bli offer for en av disse rakettene?

Det ble en lang natt for Zaina og barna hennes. De hadde mareritt og våknet ustanselig. Hadde det ikke vært for at våpenhvilen ble kunngjort i tolvte time, hadde hun satt i gang med evakuering. Familien er fortsatt preget av bombingen.

- Jeg trengte flere dager på å komme meg, og barna har fortsatt mareritt. Mannen min har forsøker å være sterk, men hendelsen har gått inn på ham også. Bare å snakke om det gjør meg uvel. Jeg er lut lei av de stadige angrepene - det er uverdig å hele veien skulle føle seg så utrygg.

Siden Zaina jobber med beredskap og beskyttelse, hadde hun forberedt barna i forkant. De visste at de måtte holde seg unna vinduer og balkongen, og hva de kunne gjøre for å beskytte kroppen sin.

- Det var en opprivende hendelse, og den illustrerer hvor viktig det er å forberede seg på denne type krise. Risikoreduserende tiltak - det å forberede et "trygt rom", et beredskapslager, en beredskapsbag i fall det skulle bli nødvendig å evakuere, ha en plan i fall det skulle bli nødvendig å evakuere... Alt dette er helt avgjørende å vite når man bor i en krigssone, forklarer Zaina.

Hun har inntrykk av at innbyggerne i Gaza har blitt mer bevisst på risiko, og flinkere til å ta forholdsregler. Ifølge Zaina er det likevel stort behov for økt kunnskap i grenseområdene, der risikoen er størst, og tilgang til informasjon mangelfull. De siste par årene har Norsk Folkehjelp konsentrert innsatsen mot Nord-Gaza, Gaza by, Øst-Gaza og østlige Khan Yunis, som er de lokalsamfunne som ble hardest rammet under bombingen i mai 2021. Her har vi også delt ut førstehjelpsutstyr og informasjonsmateriell.

- Vi har også trappet opp tilstedeværrelsen i sosiale medier og hatt kampanjer i Folkehjelpas CPP-kanaler på Facebook, Instagram, YouTube og TikTok. Både under bombingen av Gaza i mai 2021 og august 2022 tok Norsk Folkehjelp i bruk sosiale medier for å spre sikkerhetsmeldinger på Gazastripen.