Folkehjelpas provinsielle programsjef briljerte i Sikkerhetsrådet

Med disse ordene ble den provinsielle programsjefen til Norsk Folkehjelp fra Quang Tri provinsen i Vietnam, Nguyen Thi Dieu Linh ønsket velkommen av ingen ringere enn FNs generalsekretær António Guterres i FNs sikkerhetsråd 8. april.

Linh var invitert til å tale under en åpen debatt om mine- og eksplosivrydding som Vietnams regjering kalte inn til da de satt med formannskapet i Sikkerhetsrådet i april måned. Ikke bare var dette en historisk dag for Folkehjelpa. Linh skrev nemlig historie ved å bli den første vietnameser til å orientere sikkerhetsrådet under Regel 39, som inviterer «kompetente enkeltpersoner» til å dele sin kunnskap og ekspertise om saker som debatteres.

– Det var veldig inspirerende å høre på alle delegatene som holdt innlegg. De viste engasjement og støtte til mine- og eksplosivrydding, samtidig som de pekte på utfordringene vi fremdeles har på dette feltet, var Linhs umiddelbare kommentar etter debatten.

Selv snakket Linh om sine egne personlige erfaringer med å jobbe med rydding av eksplosiver og om hvordan Norsk Folkehjelp jobber og samarbeider med myndighetene i Vietnam. Hun kom også med klare anbefalinger om hva som skal til for at stater og organisasjoner skal lykkes i denne type arbeid. På slutten av Linhs orientering skjedde noe som anses som svært uvanlig i Sikkerhetsrådet: delegater og andre folk reiste seg og klappet. Dette var en vel fortjent anerkjennelse til en tøff kvinne som har viet livet til å fri hjemlandet sitt fra eksplosive dødsfeller.

Forsto ikke hvor farlige eksplosivene var

Linh ble født inn i en bondefamilie i fjellområdene i Dakrong-distriktet, i det sørvestlige hjørnet av Quang Tri-provinsen i Vietnam. Moren hennes solgte reservedeler til sykler og mopeder, mens faren jobbet i kommuneadministrasjonen.

– Vi var ganske fattige, men foreldrene mine jobbet hardt for å tjene nok penger til mat for dagen og morgendagen, forklarer Linh.

Til tross for at Quang Tri er blant de områdene i verden som er hardest rammet av eksplosiver etterlatt etter krigen, forsto aldri Linh hvordan dette påvirket landsbyen hennes da hun vokste opp.

– Jeg husker ikke at noen lærte meg hva bomber og eksplosiver var da jeg var barn. På skolen hadde vi et historiefag, men vi fikk ingen risikoopplæring, så jeg var egentlig ikke klar over problemet, minnes hun.

Hun kom imidlertid ofte i kontakt med eksplosive blindgjengere når hun lekte med vennene sine i landsbyen etter skoletid.

– Da jeg var fem-seks år, bodde vi i et område hvor det tidligere hadde befunnet seg en amerikansk militærbase. Her fant jeg mange gjenstander etter krigen, men jeg forsto ikke at de var farlige. Først etter at jeg begynte å arbeide for Norsk Folkehjelp oppdaget jeg at det var snakk om udetonerte 40 millimeter granater som potensielt kunne kostet meg livet, forteller hun.

Delelinja mellom nord og sør

På mange måter er Quang Tri-provinsen synonymt med Vietnamkrigen. Her går den 17. breddegrad – den demilitariserte sonen som delte Nord-Vietnam fra Sør-Vietnam i årene 1954 til 1975.

Kjente landemerker fra krigen og kampene finnes fortsatt på kartene, og vekker minner om konflikten som nærmest utraderte provinsen for mindre enn 50 år siden.

En New York Times-artikkel fra 1972 beskrev stedet som «et ugjenkjennelig ødeland av knuste bygninger og krater der amerikanerne med sine bomber og nordvietnameserne med sine granater hadde redusert Quang Tri til ruiner».

Ho Chi Minh-stien – et nettverk av veier og stier som sørget for at tropper, våpen og forsyninger kunne transporteres fra de nordvietnamesiske styrkene til støttespillerne deres i sør – slynger seg gjennom tropisk skog i fjellene mot vest. Provinshovedstaden Dong Ha var den nordligste byen i Sør-Vietnam, og hovedsetet til en viktig amerikansk kampbase fram til 1972. Den farlige geografiske trippeleffekten gjorde provinsen strategisk viktig for begge parter i konflikten, med den tragiske konsekvens at Quang Tri ble gjenstand for noen av de kraftigste bombetoktene verden noen sinne har sett.

En New York Times-artikkel fra 1972 beskrev stedet som «et ugjenkjennelig ødeland av knuste bygninger og krater der amerikanerne med sine bomber og nordvietnameserne med sine granater hadde redusert Quang Tri til ruiner».

I dag preges Dong Has støvete hovedgate stort sett av anonym betongarkitektur – et resultat av en rask gjenoppbygging etter at byen ble jevnet med jorda under krigen. Bare noen få kilometer unna skiftes byens markeder og restauranter ut med vidstrakte rismarker, fiskerlandsbyer og plantasjer av trær som dekker mesteparten av provinsen. Her i Dong Ha har Folkehjelpas lokale provins programsjef Linh det daglige ansvaret for en stab på nesten 300 personer. Sammen opprettholder de arbeidet med å finne og rydde de eksplosive blindgjengerne som har hjemsøkt provinsen i 46 år.

Ambisiøs karrièrekvinne

I 2007 begynte Norsk Folkehjelp å kartlegge og rydde eksplosiver i Vietnam, i Thua Thien Hue-provinsen sør for Quang Tri. I dag arbeider Folkehjelpa også i Quang Binh provinsen, nord for Quang Tri. Fra 2021 er det dessuten planer om å utvide virksomheten til berørte områder lenger sør i landet.

Linh startet som tolk i Norsk Folkehjelp i 2010, da det ble inngått et langvarig partnerskap med organisasjonen Prosjekt RENEW i Quang Tri-provinsen. Selv om hun i utgangspunktet ikke hadde kunnskap om eksplosivrydding, jobbet hun målbevisst for å lære det som skulle til for å stige i gradene. Først ble hun oversetter, deretter operasjonell assistent, operasjonssjef, så operasjonsleder og nå lokal provinsiell programleder. I sin nåværende rolle er hun ansvarlig for alle Norsk Folkehjelps aktiviteter i Quang Tri-provinsen. Hun har tilsyn med alt fra økonomi til daglig drift til oversikt over bidragsytere og koordinering mellom myndigheter og partnere.

Samtidig har hun stiftet familie. Linh og ektemannen er stolte foreldre til to jenter på tre og ni år.

– Foreløpig er det bare eldstejenta som vet litt om jobben min. Hun sier at det jeg gjør hjelper folk og er bra for dem. Hele familien min – foreldrene mine, søsteren min og mannen min – er stolt av meg. Veldig stolt, sier hun med et smil.

Linh ler når hun blir spurt om det er vanskelig å balansere karriere og familieliv.

– Jeg er heldig som har en svært hjelpsom og støttende ektemann. Vi jobber godt sammen.

Han er verdens beste, sier hun.

Løfter fram kvinner

Nesten 30 prosent av Norsk Folkehjelps ansatte i Vietnam er kvinner, og i topplederstillingene er halvparten kvinner. Slik har det imidlertid ikke alltid vært.

– Da jeg begynte var det få kvinner i de operative rollene, de var som regel helsepersonell eller oversettere, forklarer Linh. – Nå synes folk at det er normalt at kvinner jobber med minerydding. De er høyt respektert og anses som svært sterke og modige.

Det tydeligste eksempelet på dette er Norsk Folkehjelps kvinnelige eksplosivryddeteam – det første i sitt slag i Vietnam. Gruppa på 17 kvinner drar daglig ut for å søke og rydde eksplosiver i landsbyer over hele Vietnam. I 2020 ryddet de et landareal på over 740 000 kvadratmeter og sprengte opp 680 eksplosive objekter – noe som beviser at kvinner definitivt kan gjøre jobben like godt som menn.

Linh har tilsyn med de daglige aktivitetene både til dette og 24 andre team som utfører en rekke ulike aktiviteter i Quang Tri.

– Mange tror at jeg kjeder meg siden jeg har jobbet med det samme programmet og de samme aktivitetene såpass lenge, men det jeg liker ved jobben min er at ikke én dag er lik den forrige. Vi forsøker alltid å finne et forbedringspotensial og nye måter å gjøre jobben på. Derfor lærer jeg alltid noe nytt, og kan bidra til å utvikle nye metoder eller forbedre ulike prosedyrer. Jeg trives veldig godt med denne typen arbeidsmiljø – jobbe, lære og bidra, sier Linh.

Elsker det hun gjør

En anerkjennelse av Linhs engasjerte arbeid er det faktum at hun ble personlig invitert av Vietnams utenriksdepartement for å holde en orientering i FNs sikkerhetsråd.

– Det var en stor ære å bli invitert til å tale på et så høyt nivå, men jeg hadde selvfølgelig litt prestasjonsangst i forkant.

I minuttene før Linh skulle tale delte hun sine bekymringer med Norges ambassadør i Vietnam, Grete Løchen, og ble beroliget: – Du vil gjøre en fantastisk jobb, det er jeg sikker på, sa Løchen. – Alle her er på din side.

Samtidig som Linh tok siste finpuss av talen sin til Sikkerhetsrådet på morgenen 8. april, var et av teamene hennes i Quang Tri i gang med å rydde eksplosiver på en akasieplantasje i landsbyen Huynh Cong Tay. Teamet hadde arbeidet her siden november 2020, og funnet og ødelagt mer enn 960 eksplosiver. Denne morgenen ble ekstra minneverdig: Gjemt mellom røttene på noen ungtrær fant de 495 bomber, granater og raketter nedgravd i et område som målte mindre enn 15 kvadratmeter.

Mens Linh drev og testet Sikkerhetsrådets programvare for videokonferanser i Hanoi, plinget telefonen hennes konstant mens hun godkjente hvordan funnet skulle håndteres: Uskadeliggjør eksplosivene, transporter dem til et sentralt sted og klargjør dem for å bli sprengt opp.

– Dette er bare én av de mange oppgavene vi utfører daglig, men det illustrerer det enorme problemet som eksplosive rester etter krig fortsatt utgjør, og hvor viktig arbeidet vårt er. Vi finner eksplosiver under veier som folk bruker daglig, i rismarker som bøndene pløyer hvert år, i skolegårder og i grunnmuren til private hjem. Slike funn gjør meg bare enda mer innbitt på å fortsette arbeidet sammen med teamene mine, sier Linh. – Jeg elsker det jeg gjør, og jeg skal fortsette å gjøre mitt aller beste – da er jeg lykkelig.