Flyktet fra IS: Shukria bygger fremtiden på nytt
I et enkelt, lite hus ved Duhok nord i Irak, lever Shukria Arab Ibrahim med familien og en liten flokk dyr. Etter at IS tok fra dem alt de eide, har de måtte bygge opp alt på nytt.
Ibrahim greier akkurat å stå oppreist i teltet som huser geitene og sauene som er blitt familiens viktigste inntektskilde.
Den bittelille gården vokste fram da de fikk støtte til ti dyr og materialer til å bygge husly for dyrene. Dette ble starten på å bygge opp igjen det hun en gang hadde.
– Vi hadde mange dyr før, forteller Ibrahim.
– Sauer, geiter og fjærkre. Men alt ble tatt fra oss. Vi hadde ingenting igjen da vi kom hit.
Støtten fikk hun fra People's Development Organization (PDO), en partner av Norsk Folkehjelp som blant annet jobber for å hjelpe flyktninger som Ibrahim i Kurdistan. Prosjektet er del av et større beskyttelsesprogram finansiert av det nederlandske utenriksdepartementet.
– Nå har vi stabil inntekt. Uten denne støtten hadde vi ikke hatt råd til å sende barna våre på skolen, forteller hun.
Fikk hjemmet ødelagt
Ibrahim og familien bodde i landsbyen Tel Binat, ikke langt fra Sinjar nord i Irak. Her drev hun og mannen med gårdsdrift, og den store oppgaven i livet var å oppdra de ni barna.
Men da IS tok kontroll over området, tok de også fra dem livsgrunnlaget.
– Vi kommer ikke til å reise tilbake. IS ødela hjemmet vårt, og vi har ingenting igjen der.
Flukten fra den brutale terrororganisasjonen ble dramatisk. Den krevende reisen over fjellet varte i 11 dager.
– Vi levde på vann og hvete som vi tok med oss. Vi tilberedte ikke engang hveten, vi spiste den bare som den var. Det var en vanskelig reise, forteller hun.
Vanskelig periode
Flukten endte i Duhok, hvor mange andre i samme situasjon også hadde slått seg ned. Det nye livet startet i et telt. Ibrahim og mannen jobbet som dagarbeidere hos lokale bønder som trengte hjelp i åkrene, men uten fast inntekt blir det vanskelig å starte på nytt for en stor familie.
Det nye livet ble tungt på flere måter. Ett år etter den dramatiske flukten, mistet de en av sønnene. Han tok sitt eget liv. De siste årene har også helsen til mannen blitt dårligere, og de har måtte sette av mye av inntekten til undersøkelser og medisiner.
– Det er jeg og døtrene mine som forsørger familien, forteller hun.
Stor kjærlighet til dyrene
Men livet er blitt lysere etter at dyrene kom på plass. I tillegg til sauene og geitene, har de også kjøpt ender som går fritt rundt i den lille innhengningen de har bygget rundt huset.
– Vi elsker å ha dyr, forteller Ibrahim.
Dyrene får mat tre ganger om dagen på vinters tid. På sommeren går de ute og lever hovedsakelig på gress. I tillegg til gleden de gir Ibrahim og barna, gir de familien stabil inntekt hele året.
– Jeg selger melka og ulla jeg får fra dem. Hvis jeg får 20 dyr i stedet for ti, kan jeg gi barna mine et enda bedre liv, forteller hun.
Ibrahim har nemlig ambisjoner om at den lille gårdsdriften skal bli større, og flere dyr er allerede på vei. Alle de voksne sauene og geitene er drektige denne våren - mye på grunn av den løsningsorienterte kvinnen som styrer gården.
Foreløpig har ikke pengene strukket til for å kjøpe en bukk eller vær. Naboen var derimot villig til å låne bort sine hanndyr.
– De var her i 10 dager og fikk mat og vann, og da var dyrene mine drektige. Slik hjelper vi hverandre, sier hun.
