Felles innsats mot fascisme

Tekst: Kirsti Knudsen

Han påpekte at dette kunne ha vært ordene til Benito Mussolini eller Adolf Hitler, men at det faktisk var mannen som omtales som Norges nærmeste allierte – USAs president Donald Trump – som uttalte dette i et intervju i New York Times i januar.

– Norsk Folkehjelps historie er bygget på kampen mot fascisme, med utgangspunkt i borgerkrigen i Spania, og nå rører dette dyret på seg igjen, sa Andersen. – Vi har derfor inngått et samarbeid med LO om å bekjempe dette farlige tankegodset. Folkehjelpa er i tillegg til mye annet en beredskapsorganisasjon. Nå trenger vi en utvidelse av begrepet – en beredskap også mot ytre høyre, mot rasisme og fremmedfrykt.

Farlige strømninger

Styrelederen er ikke alene om å mene at det foregår en utvikling i verden i dag i som truer demokratiet.

– Men er ikke fascisme et litt for sterkt ord å bruke om dagens samfunnsutvikling? Hvorfor har dere valgt det?

– Det kan selvfølgelig diskuteres hvilket begrep vi skal bruke om det som skjer i verden i dag, og som vi heller ikke er vaksinert mot i vårt eget land, men blant lederne i flere europeiske land kan vi se klare fascistiske trekk, sier Andersen.

Han mener at vi har fascistiske strømninger også i Norge i dag, men skynder seg å understreke at det ikke gjelder noen av de partiene som er representert på Stortinget.

– Vi finner det imidlertid i noen av en del av de mindre partiene på ytre høyre fløy, sier han. – Men som utenriksminister Espen Barth Eide sa i en politisk debatt i fjor: «De tidene vi lever i nå ligner skremmende mye på mellomkrigstida på trettitallet, men den store forskjellen er at vi nå vet fasiten, vi kan gjøre noe annet». Vi må ta framveksten av den fascistiske ideologien på alvor, men vi må ikke begynne å brunskvette alle meninger vi ikke liker.

Andersen understreker at motstandskraft ikke skapes i maktas korridorer, men i nabolag, på arbeidsplasser og i frivilligheten.

– Den bygges når folk kjenner hverandre, organiserer seg og står sammen. I Motstandskraft har vi ikke en ferdig plan.

Vi ønsker å skape møteplasser der ulike folk med ulike meninger møtes og utvikler sitt eget prosjekt, sier han.

Samling på lokalplanet

Tre av de lokale initiativtakerne til prosjektet – Lloyd Forbes, nestleder i Fagforbundet Østfold, Lisbeth Sandvik, leder i Rødt Fredrikstad og Hvaler, og Eva-Lotta Sandberg, leder i Norsk Folkehjelp Fredrikstad – er skjønt enig om at Motstandskraft skal bli en viktig aktør i arbeidet mot rasisme og fascisme.

– Hva er det viktigste dere ønsker å oppnå i lokalmiljøet?

Lloyd Forbes: – Det er bra at LO og NF går sammen om et slikt prosjekt. Det å jobbe mot en uønsket samfunnsutvikling står sentralt hos oss begge. Vi har jo et godt samarbeid på andre områder allerede. For eksempel kan Arbeiderfestivalen, som vi har her i Fredrikstad, bli en fin arena for temamøter om Motstandskraft.

Eva-Lotta Sandberg: – Dette er en god anledning til å styrke samarbeidet mellom Folkehjelpa og fagbevegelsen, men også for å samle andre frivillige organisasjoner og de politiske partiene – særlig på venstresida – til å være med på en felles innsats.

Lisbeth Sandvik: – Motstandskraft er et godt utgangspunkt for bredere samarbeid enn Arbeiderfestivalen, som samler aktører på venstresida. Det langsiktige målet vårt er at vi får med hele lokalsamfunnet – både i Fredrikstad og på Hvaler.

– Hvordan skal dere nå ut til og aktivisere folk?

Eva-Lotta Sandberg: – Det tror jeg handler om mange små biter, om å lage møteplasser der folk kan jobbe med å spisse argumenter, identifisere hvor fascismen drypper inn, for det er ikke alltid så synlig. Skal vi nå bredt ut, må vi få med oss ungdommen. Og da tror jeg at det er en stor fordel at vi er flere ulike organisasjoner og partier sammen. Det er ikke så lett å få tak i de unge, men hvis alle kan få tak i noen unge som danner en gjeng som har lyst til å drive dette videre, være ambassadører i sine miljøer, kan vi bli en kraft som bidrar til endring.

Lloyd Forbes: – Det å utvikle dialog og få mer kunnskap om hvordan vi kan føre samtalen i en tid hvor det er økende polarisering og fascismen finner grobunn, blir vårt fremste verktøy.

Lisbeth Sandvik: – Jeg mener også at det er ungdommen som må føre an, men da må vi få tak i dem. Vi voksne kan følge med i sosiale medier og se hvordan tradwife-fascinasjonen går viralt, men det er unge kvinner og unge feministiske menn som er nødt til å ta kampen. Vi kan backe opp og legge til rette.

Eva-Lotta Sandberg: – Det er viktig å se på årsaken til at saker som tradwife kommer opp i dagen nå. Vi kan ikke bare avfeie dette, som jeg opplever at det til en viss grad ble gjort blant annet i Debatten på NRK, der tre unge damer møtte LO-leder Peggy og to andre godt voksne kunnskapsrike, intellektuelle kvinner med lange karrierer bak seg. Vi må ta de unges argumenter på alvor, selv om vi vet at det ikke er noen god løsning at kvinnene skal å være hjemme med barna og bake boller. Det handler om guttas frustrasjon, kjønnsidentitet og om mange andre spørsmål som vi må forstå for å få gjort noe med det.

Lloyd Forbes: – Tilbake til hvordan vi skal kunne ta dette ned på lokalplanet, sette det ut i livet: Vi i fagbevegelsen har en godt utbygd organisering, med tillitsvalgtapparatet vårt og medlemsmøtene, og det blir viktig å bruke Motstandskraft som et aktivt verktøy. Mange av diskusjonene på arbeidsplassene bærer preg av polarisering og skarpe kommentarer. Jeg tror det er mange som vegrer seg for å ta diskusjonen, som ikke har kunnskap og trygghet nok til å møte ofte hatske og fordomsfulle ytringer. Og derfor er dette en god arena for oss å trene på. Og hvis vi samler kreftene, tror jeg at det kan ruste oss bedre, også i den valgkampen vi skal føre neste år.

– Hva er det viktigste budskapet i prosjektet for dere?

Lloyd Forbes: – Bygge beredskap mot en uønsket demokratiutvikling – ta i bruk et utvidet beredskapsbegrep.

Eva-Lotta Sandberg: – Hele tiden trene på å leve sammen.

Lisbeth Sandvik: – Det handler om solidaritet i sin helhet – til samfunnets beste. Vise solidaritet med alle, også de høyreekstreme unge mennene som føler på utenforskap og havner i fascistenes klør, for å si det sånn. Strekke ut en hånd og si at du står ikke alene om du bryter med klanen din. Det er plass til alle.

– Vi må ikke ta noe for gitt

Ifølge den ferske rapporten fra V-Dem-instituttet ved Gøteborgs universitet lever nå rundt 74 prosent av verdens befolkning i autoritære land. Det er flere enn på 1930-tallet, og det er første gang på over 20 år at det er flere diktaturer enn demokratier i verden, kan Jan Olav Andersen fortelle.

– Det som er sikkert er at det som skjer der ute, også påvirker oss. Når arbeideres rettigheter svekkes et sted, rammer det arbeidere overalt. Når hatefulle ideologier normaliseres i et land, gir det næring til høyreekstreme bevegelser i andre. Derfor er Motstandskraft et viktig initiativ, sier han.

– Hva vil Norsk Folkehjelp sentralt bidra med i dette prosjektet?

– Vi må utvikle verktøy som lokallaga trenger, skape arenaer der folk kan komme sammen og planlegge og gjennomføre aktiviteter – det behøver ikke å være de samme i Fredrikstad og i Ålesund, for eksempel. Dette skal bli en del av Folkehjelpas virksomhet som beredskapsorganisasjon. Vi skal ikke bare ha beredskap mot snøskred og ulykker, vi skal også bygge en beredskap mot rasisme og en samfunnsutvikling vi ikke ønsker, som truer demokratiet. Da må vi sentralt være i stand til å bistå organisasjonen ute også på dette området.

– Kan dette også bidra til et tettere samarbeid mellom Norsk Folkehjelp og fagbevegelsen lokalt?

– Det er helt klart en ønsket effekt. Vi ønsker i enda større grad å synliggjøre at vi er en del av samme familie og har det samme verdigrunnlaget. Men først og fremst er det et mål å skape noen breiere møteplasser enn bare våre egne organisasjoner, der andre frivillige organisasjoner, ungdomsorganisasjoner og kirkesamfunn kan stå sammen i situasjoner der det for eksempel oppstår rasistisk vold, mobilisere bredt og slå ring rundt dem som blir truet, sier Jan Olav Andersen alvorlig. – Det finnes krefter som vil ødelegge det vi alle hegner om, som åpne, trygge og inkluderende lokalmiljøer og rettighetene til vanlige folk. Dette er ting vi ikke kan ta for gitt, det er resultater av kamp, og det må forsvares hver eneste dag.

Men noen dødsseriøse diskusjonsklubber som utvikler eksperter på fascisme, vil han ikke ha.

– Noe av det mest vellykka vi har sett i det siste er jo klovnene som samlet seg mot den tyske ytre høyre-politikeren fra AfD på Grønland i Oslo. Vi må ta i bruk humor og utradisjonelle virkemidler og ha det gøy, for det er nok alvor i verden. Det er ikke studiesirkler vi først og fremst trenger nå, sier han med et smil.