Etterlyser bedre vern av sivile mot urban krigføring

Stater må innføre nasjonale forbud og restriksjoner på bruk av eksplosive våpen i befolkede områder for å gi sivile bedre beskyttelse.

En ny rapport fra Explosive Weapons Monitor (EWM) stadfester at antall skader på sivile fra bruk av eksplosive våpen i befolkede områder nådde et uakseptabelt høyt nivå i 2023. Primært skyldes de høye tallene bombing og beskytning i Myanmar, Palestina, Sudan, Syria, Ukraina og Jemen.
Denne uken samles representanter fra 86 stater i Oslo for å oppsummere fremskritt i implementeringen av den politiske erklæringen om å styrke vernet av sivile mot eksplosive våpen, en ny avtale for å redusere skade på sivile.
For å forhindre skade på sivile, etterlyser overlevende og pressgrupper konkret handling for iverksettelse av den nye avtalen.

Representanter fra 86 regjeringer er denne uken samlet i Oslo for å delta på en global oppfølgingskonferanse for den politiske erklæringen om å styrke vernet av sivile mot eksplosive våpen. Det er første gang statene samles siden avtalen ble vedtatt i november 2022.

– Erklæringen er en viktig intensjonsavtale, og på grunn av den overhengende faren for skade på sivile, er det avgjørende at land som har signert avtalen starter med å innføre nødvendige forbud og restriksjoner mot bruk av eksplosive våpen i byer og tett befolkede områder," sier Laura Boillot, koordinator for International Network on Explosive Weapons (INEW).

Parallelt med konferansen lanserer INEW sin årlige utgave av Explosive Weapons Monitor (EWM). Rapporten viser at eksplosive våpen brukt av statlige og ikke-statlige aktører forårsaket skade på sivile og sivil infrastruktur i 75 land og territorier i 2023.

Den ekstreme bombingen av Gaza og omfattende bruk av eksplosive våpen i land som Myanmar, Somalia, Sudan, Syria, Ukraina og Jemen har kostet tusenvis av sivile menneskeliv, skadet titusener og hatt enorme indirekte, langsiktige ringvirkninger for trygg tilgang til nødhjelp, utdanning, helsetjenester, strøm og vann.

Skadeomfanget på sivilbefolkningen i 2023 og tidlig i 2024 viser at det er viktigere enn noen sinne at stater reduserer skadene på sivile og sivil infrastruktur.

– Bruk av eksplosive våpen i befolkede områder har både umiddelbare og langsiktige konsekvenser for sivile. Fra Gaza og Ukraina til Myanmar og Sudan er tendensen den samme: når byer og tettsteder bombes, er det alltid sivilbefolkningen som lider mest, sier Katherine Young, leder for forsknings- og monitoreringsarbeidet.

Antall sivile som ble drept av eksplosive våpen økte fra 2022 til 2023. Hovedårsaken er alle de sivile dødsfallene i Palestina, samt en økning i Sudan, Myanmar og Syria.

Ifølge rapporten slapp israelske styrker 29 000 eksplosiver over Gaza de to første ukene av konflikten. Av disse var 90 prosent satellittstyrte bomber på 450 eller 900 kg.

Rapporten viser videre at selv i krigsområder hvor det har vært en reduksjon i sivile tap, gjør fortsatt den negative effekten av eksplosive våpen seg gjeldende.

I Ukraina, hvor sivile dødsfall gikk ned, fortsatte luftangrepene og angrep med MLRS Grad-raketter, missiler og granater mot sivil infrastruktur å frata folk vann, gass og strøm i ukesvis. Bare en tredjedel av barna der hadde mulighet til fysisk skolegang.
I Sudan, hvor bruk av eksplosive våpen i befolkede områder fordrev 4,85 millioner mennesker på flukt i 2023, har det blitt enda vanskeligere å bistå med nødhjelp. Det ble registrert over 22 tilfeller hvor eksplosive våpen ble brukt mot humanitære- og beskyttelsesprogrammer – noe som forsterker krisen ytterligere.
Det samme er tilfelle i Myanmar. Selv om sivile tap har falt siden 2022, fortsetter luftangrep og artilleriangrep mot sykehus og medisinsk personell å ramme den mentale og fysiske helsen til sivilbefolkningen. For eksempel har militære angrep på helseinstitusjoner resultert i at 1,9 millioner barn i Myanmar er uvaksinerte, som igjen øker sannsynligheten for utbrudd av alvorlige sykdommer.

Nytt av i år er at EWM-rapporten oppsummerer fremdriften i universalisering og implementering av den politiske erklæringen. Foreløpig antyder denne at de fleste stater har til gode å gjøre endringer i egen politikk og praksis for å oppfylle forpliktelsene i den nye avtalen.

Bereder grunnen for langsiktig endring i urolige tider – Beskyttelsesforum

Samtidig med at konferansen går av stabelen, inviterer INEW og Norges Røde Kors til beskyttelsesforum i Oslo 22. april. Her samles mennesker med førstehåndserfaring med eksplosive våpen, folk som jobber med nasjonal våpenpolitikk og interesseorganisasjoner. Fokus for dagen er hvordan eksplosive våpen rammer mennesker og lokalsamfunn.

– Når vi utveksler erfaringer må vi aldri glemme å inkludere de som har overlevd. Lytt til sånne som meg som har opplevd krig på tett hold. Det er vi som vet hvordan krig virker inn på dagliglivet til sivilbefolkningens og vet hva de trenger, sier syrisk aktivist og overlevende Marwa Almbaed, som i dag er bosatt i Tyskland.

I tråd med humanitære prinsipper vil det under forumet bli fremført en appell fra overlevende og sivilsamfunnsgrupper om å stoppe bruken av eksplosive våpen i befolkede områder, Gaza og andre konflikter.

Tilleggsinformasjon

Hva er International Network on Explosive Weapons – INEW?

International Network on Explosive Weapons (INEW) er et nettverk av sivilsamfunnsaktører som krever umiddelbar handling for å forhindre menneskelig lidelse fra bruk av eksplosive våpen i befolkede områder. Det består av mer enn 50 organisasjoner fra 25 land. Styringsgruppen består av Action on Armed Violence (AOAV), Article 36, Center for Civilians in Conflict (CIVIC), Humanity and Inclusion (HI), Human Rights Watch, PAX, Norsk Folkehjelp, Redd Barna og SEHLAC.

Hva er Explosive Weapons Monitor - EWM?

Explosive Weapons Monitor er et sivilsamfunnsinitiativ som forsker og analyserer skader fra - og praksis ved bruk av eksplosive våpen i befolkede områder på vegne av International Network on Explosive Weapons. Nettverket samarbeider med partnerorganisasjoner for å samle inn og publisere data om hendelser med eksplosiv våpenbruk rundt om i verden, som rapportert i åpne kilder.

Hva er den internasjonale tilsynskonferansen som finner sted i Oslo 23. april 2024?

Konferansen 23. april vil gjennomgå fremdriften i gjennomføringen av den politiske erklæringen om beskyttelse av sivile mot bruk av eksplosive våpen i befolkede områder.

Norge åpner møtet sammen med andre høytstående representanter fra Palestinas Røde Halvmåneforening (PRCS), FN, International Network on Explosive Weapons (INEW) og overlevende og aktivist Marwa Almbaed.
Bruk av eksplosive våpen i befolkede områder er den viktigste årsaken til sivile tap i moderne væpnede konflikter. Den politiske erklæringen er den første formelle, internasjonale erkjennelsen av at de direkte og indirekte virkningene av denne krigsmetoden må tas opp raskt, og implementering av den politiske erklæringen er nøkkelen til å se endring.
INEW oppfordrer alle stater til å støtte og iverksette den politiske erklæringen for å redusere sivile skader og styrke beskyttelsen av sivile, ved å forby og innføre begrensninger på bruk av eksplosive våpen i befolkede områder, og ved å hjelpe ofre og berørte samfunn under og etter konflikt.
Erklæringen ble vedtatt 18 november 2022 i Dublin, Irland etter tre år med diplomatiske forhandlinger ledet av Irland, som involverte stater, FN, Den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC) og sivilsamfunnsorganisasjoner, inkludert International Network on Explosive Weapons (INEW).
INEW og partneren Norges Røde Kors arrangerer et Protection Forum-arrangement i forkant av tilsynskonferansen på ettermiddagen 22. april. Dette arrangementet vil samle stater, internasjonale organisasjoner og det sivile samfunn i forkant av konferansen for å sikre at gjennomføringen av den politiske erklæringen bare er begynnelsen på en langsiktig, forpliktende og effektiv arbeidsprosess.

Hvilke stater har sluttet seg til den politiske erklæringen?

Per i dag har 86 stater sluttet seg til den politiske erklæringen, inkludert noen brukere av eksplosive våpen, samt flere berørte land.

Albania, Andorra, Argentina, Australia, Østerrike, Belgia, Bosnia-Hercegovina, Brasil, Bulgaria, Cabo Verde, Kambodsja, Canada, Den sentralafrikanske republikk, Chile, Colombia, Komorene, Costa Rica, Elfenbenskysten, Kroatia, Kypros, Tsjekkia, Danmark, Den dominikanske republikk, Ecuador, El Salvador, Finland, Frankrike, Georgia, Tyskland, Hellas, Guatemala, Guyana, Hashemite Kongeriket Jordan, Den hellige stol, Ungarn, Island, Indonesia, Irland, Italia, Japan, Kenya, Kongeriket Nederland, Kiribati, Kuwait, Laos, Liberia, Liechtenstein, Luxembourg, Madagaskar, Malawi, Malaysia, Malta, Mexico, Maldivene, Monaco, Montenegro, Marokko, New Zealand, Nord-Makedonia, Norge, Palau, Palestina, Peru, Filippinene, Portugal, Qatar, Sør-Korea, Republikken Moldova, Romania, Saint Kitts og Nevis, Saint Vincent og Grenadinene, San Marino, Senegal, Serbia, Sierra Leone, Slovakia, Slovenia, Somalia, Spania, Sverige, Sveits, Togo, Türkiye, Storbritannia, USA, Uruguay.

Hvilke internasjonale og sivile samfunnsorganisasjoner jobber med dette?

FNs generalsekretær og FNs humanitære organisasjoner, Den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC) og sivilsamfunnsorganisasjoner som International Network on Explosive Weapons (INEW) har i mer enn et tiår bedt om umiddelbare tiltak for å takle skader på sivile fra bombing og beskytning i byer og tettsteder.
Påfølgende generalsekretærer i FN har oppfordret partene i væpnede konflikter til å avstå fra å bruke eksplosive våpen med store områdeeffekter i befolkede områder.
ICRC har lenge oppfordret stater og parter i væpnede konflikter til å unngå å bruke eksplosive våpen med store områdeeffekter i tett befolkede områder, på grunn av høy risiko for vilkårlige effekter og skade på sivile.

Hvilken forskjell utgjør den politiske erklæringen?

Den politiske erklæringen er den første formelle internasjonale anerkjennelsen av at bruk av eksplosive våpen i befolkede områder har alvorlige humanitære konsekvenser som snarest må håndteres. Den anerkjenner også at bruk av eksplosive våpen i befolkede områder utgjør uakseptabel skade for sivile, og at risikoen for skade øker når våpnene har store områdeeffekter.
Erklæringen fremmer sterkere standarder for å beskytte sivile og forplikter stater som slutter seg til å gjøre de nødvendige endringer i sin nasjonale politikk og praksis, inkludert militær politikk og operative engasjementsregler.
Erklæringen bør sees på som et utgangspunkt – ikke et sluttpunkt. Et sentralt område vil være å endre militær praksis bort fra bruk av eksplosive våpen i befolkede områder. Mye mer må gjøres for å bedre beskytte sivile og for å bygge sterkere standarder for å drive frem betydelige endringer. Dette tar tid.

Hva forplikter den politiske erklæringen stater til å gjøre?

Stater som slutter seg til den politiske erklæringen forplikter seg til å samarbeide, med FN, ICRC og det sivile samfunn, for å styrke beskyttelsen av sivile mot eksplosive våpen. For å opprettholde sine forpliktelser bør statene iverksette tiltak på en rekke viktige områder, inkludert:
- Innføre begrensninger på bruk av eksplosive våpen i befolkede områder for å unngå sivile skader – kjernen i erklæringen.
- Adressere både kortsiktige og langsiktige effekter, som følge av skade og ødeleggelse på sivil infrastruktur.
- Gi hjelp til ofre, inkludert: personer skadet, familiene til de drepte og skadde; og konfliktrammede lokalsamfunn.
- Innsamling og deling av data om sivile skader fra bruk av eksplosive våpen.
- Holde oppfølgingsmøter for å gjennomgå hvordan erklæringen blir implementert og for å dele eksempler på militær politikk og praksis, for å beskytte sivile mot bruk av eksplosive våpen.
Erklæringen er et praktisk verktøy som setter en dagsorden for endringer i militær politikk og praksis, inkludert viktige oppdateringer i planleggingen og gjennomføringen av militære operasjoner, samt humanitære tiltak for å hjelpe overlevende, familiemedlemmer til de skadde og drepte i berørte samfunn. Den forplikter også stater til å ta tak i de langsiktige effektene av ødeleggelsen av sivil infrastruktur.

Hvilke land er mest berørt?

Bruk av eksplosive våpen i befolkede områder er et utbredt problem og skademønster som oppleves i en lang rekke land og sammenhenger. I løpet av det siste tiåret er hendelser med sivile skader ved bruk av eksplosive våpen dokumentert i 130 land (AOAV).
Noen av de mest berørte inkluderer Gaza, Syria, Jemen, Ukraina, Sudan og Myanmar.

Hva er eksplosive våpen?

Eksplosive våpen er konvensjonelle våpen som detonerer eksplosiver for å påvirke et område med eksplosjon og fragmentering. De kommer i et bredt spekter av typer og størrelser.
Det finnes mange typer eksplosive våpen, inkludert bombekasterbomber, artillerigranater, raketter og flybomber. Disse våpnene eksploderer, dreper og skader mennesker, eller skader kjøretøy og bygninger, gjennom eksplosjonen og fragmenteringen som en eksplosjon skaper rundt detonasjonspunktet.
Mange eksplosive våpensystemer ble designet for bruk på åpne slagmarker og har ødeleggende konsekvenser når de brukes i befolkede områder med konsentrasjoner av sivile og infrastruktur som er avgjørende for deres overlevelse.
Spesiell bekymring er fokusert på eksplosive våpen med store områdeeffekter, som på grunn av deres omfang av eksplosiv kraft har en bred eksplosjons- og fragmenteringsradius, eller er unøyaktige, eller leverer flere ammunisjon over et målrettet område, eller har en kombinasjon av disse egenskapene - forårsaker utbredt skade og som sådan er upassende valg for bruk i byer og tettsteder.
Ulike typer eksplosive våpen kan leveres på forskjellige måter (noen avfyres fra bakken, andre slippes fra luften), og de kan variere i omfanget av effekter de skaper, men de deler tendensen til å påvirke et område med eksplosjon og fragmentering. De kommer i et bredt spekter av typer og størrelser, og inkluderer:

Luftbårne bomber - Visse luftbårne bomber har et svært høyt eksplosivt utbytte som kan skape en kraftig eksplosjonseffekt, noe som kan føre til kollaps av hele bygninger. På grunn av denne kraften kan de i visse situasjoner skape eksplosjons- og fragmenteringseffekter utover det tiltenkte målet, selv om de lander på det tiltenkte stedet. Ikke-styrte gravitasjonsbomber, sluppet fra et fly, kan være vanskelig å plassere nøyaktig på et mål. Som sådan kan et fly slippe flere bomber i det som kalles en "pinne". Dette utvider områdeeffektene av disse våpnene ytterligere.

Multi-barrel rakettkastere - Noen systemer kan starte opptil 40 raketter på 20 sekunder, og produsere flere krigshodedetonasjoner over et veldig bredt område. Raketter blir noen ganger avfyrt i grupper eller "salver", noe som skaper ytterligere unøyaktighet og øker områdeeffektene som vil bli opprettet. Multi-barrel rakettkastere er designet for å skyte salver av raketter over lange avstander.

Mortere - bombekastere brukes vanligvis som indirekte brannvåpen. De skyter prosjektiler fra et utskytningsrør opp i luften som deretter treffer på et sted som kan være flere kilometer unna. For noen vanlige typer i en avstand på 7 km, kan sjansen for at et prosjektil lander innen 100 meter fra målet bare være litt over 50%. På grunn av deres unøyaktighet vil bombekastere noen ganger bli brukt i "massebranner", med flere bombekastere som skyter granater fra separate skyteseksjonssteder for å øke sjansen for å treffe det tiltenkte målet, og dermed utvide områdeeffekten.

Artilleri - Avfyring av artillerirunder, eller "granater", er svært unøyaktige. Et antall artillerikanoner (et 'batteri') brukes vanligvis til å levere flere runder mot et mål. På grunn av usikkerhet ved enkeltavfyringer kan det være nødvendig med flere avfyringer for å ha tillit til å påvirke det tiltenkte målet. Ettersom flere avfyringer endrer kanonens temperatur og plassering litt, kan dette forlenge områdeeffektene ytterligere. En enkelt haubitsgranat har en dødelig radius på rundt 50 meter. Eksplosjons- og fragmenteringseffekter strekker seg enda lenger og forårsaker skade og personskade. En vanlig M795 155m høy eksplosiv haubitsgranat vil generelt ha en dødelig radius på 50m, med fragmentering som sprer seg betydelig lenger.

Hvem bruker eksplosive våpen?

Eksplosive våpen brukes både av statlige styrker og ikke-statlige væpnede grupper. Profesjonelt trente militære er blant dem som forårsaker denne skaden. Improviserte eksplosive innretninger (IED) har vært ansvarlig for høye nivåer av sivile skader og er ofte forbundet med ikke-statlig vold.

Hva er de rettslige implikasjonene av denne bruken?

Direkte angrep på sivile og sivile objekter er ulovlig i henhold til lovene om væpnet konflikt, men bruk av eksplosive våpen i væpnet konflikt er ikke ulovlig i seg selv. Den primære bekymringen er bruk av tunge eksplosive våpen som, på grunn av deres store områdeeffekter, forårsaker betydelig sivil skade hvis de brukes i et befolket område - selv om de er rettet mot et tiltenkt militært mål.
Lovene for væpnet konflikt representerer minimumsstandarder for oppførsel selv under de mest desperate omstendigheter. Data og bevis viser at mer må gjøres for å løse det spesifikke problemet med eksplosive våpen i befolkede områder, og at det har vært situasjoner der militære har begrenset bruken av visse eksplosive våpen i visse situasjoner for bedre å beskytte sivile.

Den politiske erklæringen bygger på staters eksisterende forpliktelser i henhold til lovene om væpnet konflikt. Den anerkjenner at nasjonal politikk og praksis kan gå utover disse minimumsstandardene og forplikter stater til å utvikle operasjonell politikk og praksis som pålegger begrensninger og restriksjoner på bruk av eksplosive våpen i befolkede områder.

Ingebjørg Sørenes

22 apr. 2024