Et ønske om fred fra Gaza

Tekst: Anja Riiser, landdirektør Palestina i Norsk Folkehjelp

En direkte virkning av krig er at bruken av eksplosive våpen i befolkede områder resulterer i dødsfall og skader. De indirekte effektene kommer via fordrivelse av sivile, hjemløshet, manglende tilfluktsrom, manglende utdanning og mangelfulle helsetjenester.

I fjor ble vi vitner til 11 dager med den verste konflikten siden 2014. Kampene eskalerte raskt. Raketter ble avfyrt fra Gaza av væpnede grupper, utløst av den planlagte utkastelsen av palestinske familier i Sheikh Jarrah og at israelsk politi angrep folk i bønn ved Al-Aqsa-moskeen i Jerusalem. På den tett befolkede Gazastripen gikk det fra vondt til verre. Det er et område som fremdeles ikke er gjenoppbygd etter tidligere konflikter i 2008–2009, 2012 og 2014.

De vonde minnene får folk i Gaza til å håpe at ingen skal utsettes for noe slikt, og de ønsker at alle land vil oppleve fred.

Lærer å beskytte seg

Norsk Folkehjelp er bekymret for at moderne konflikter, som i Gaza, blir stadig mer langvarige. Kamphandlingene finner ofte sted i byer og tettbebygde strøk. Sivile blir overlatt til seg selv, og mangler kunnskap, ferdigheter og res- surser til å beskytte seg selv og sine kjære. Dette er grunnen til at Norsk Folkehjelp gir opplæring i og kunnskap om hvordan de kan beskytte seg mot eksplosive våpen og raketter.

Maha Mansour, som er en av de ansvarlige for denne opplæringen, har tydelige og konkrete råd til folk som bor i høyrisikoområder:

– Det er vanskelig å gjennom ord beskrive død og skader som spres overalt i en krig. Men for all del, du må beskytte deg selv og din familie mot faren fra eksplosive våpen. Først må du gjennomføre alle nødvendige tiltak for å overleve. Du må planlegge et trygt sted, lage et nødlager som varer i minst 14 dager, og klargjøre en nødbag. Når et angrep skjer, må du holde deg innendørs, langt unna vinduer og balkonger, og innta sikkerhetsposisjonen: åpne munnen, pust normalt, beskytt hodet, beskytt ørene og lukk øynene. Du må holde deg unna eksplosive etterlatenskaper av krigen og ethvert område som har blitt bombet. Vær så snill å ikke la krigen ta fra deg dine kjære.

Faren er ikke over

Mange tror at faren er over når kampene tar slutt. Det stemmer ikke. Etter alle kriger ligger det igjen raketter, bomber og eksplosiver som ikke har eksplodert, såkalte blindgjengere. I slike områdene finner vi mange triste historier. Noen mister livet, mens andre har mister lemmer eller har andre alvorlige skader.

Ett av hovedbudskapene til sivilbefolkningen – og spesielt barn – er at de aldri må ta på gjenstander de ikke vet hva er. En av dem som deltok i opplæringen i Gaza sa til Maha Mansour:

– Ærlig talt, jeg lærte så mye av deg om hvilken trussel blindgjengere er. Jeg trodde at ueksploderte våpen var utløpt og ikke kunne eksplodere igjen. Nå som jeg har fått denne informasjonen, kommer jeg til å kvitte meg med alle blindgjengere og brukte våpen som jeg har hjemme som suvenirer. Jeg kommer til å kontakte myndighetene slik at de kan bli fjernet fra huset mitt uten at det er farlig for familien.

Når livet blir et helvete

Til tross for at mediene kontinuerlig rapporterer fra krigen, klarer de sjelden å vise hvor forferdelig den egentlig er, mener Zaina, en av Norsk Folkehjelps ansatte i Palestina. Hun bor i et område med høy risiko for å bli rammet av konflikt.

Mange nyhetskanaler sender krigsnyheter minutt for minutt. De forteller hvor vanskelig folk har det, men de klarer ikke å videreformidle hvor store lidelsene er. Det å få hverdagen snudd opp-ned, å bli hjemløs, å ikke ha vann til å drikke eller til rengjøring, å ha en nyfødt baby som ikke klarer å sove på grunn av eksplosjonene nær huset ditt. Alt dette kommer ikke fram i nyhetene. Krigen har mange forskjellige ansikter, men den mangler ofte det menneskelige, sier hun, og kommer med en innstendig oppfordring:

– Våpenprodusenter bruker som regel ødeleggelseskraften til et missil eller en bombe i markedsføringen av våpnene. Den samme kraften tar mange uskyldige liv og gjør livet til de etterlatte til et helvete. Bruk av eksplosive våpen i bystrøk må stoppes, og krigsherrene bør betale for lidelsene til uskyldige sivile. Vi må si nei til mer krig. Vær så snill, slutt å ødelegge og drepe.

Mistet halvparten av jorda

Bonden Hamad bor nord på Gazastripen. Sammen med faren og brødrene leier han 50 mål jord, og det er her de får levebrødet sitt fra. Hamad forteller at de bare hadde tilgang til jordene sine de to første dagene av konflikten i 2021. Deretter måtte de flykte på grunn av intensiv bombing rundt hjemmet.

Omtrent halvparten av jordene ble fullstendig ødelagt av luftangrep. Drivhuset med tre mål med grønnsaker ble også rammet. Det gikk verst utover vannmelonene som trenger jevnlig vanning, og vi mistet hele avlingen, forteller han.

Hamad og hans familie, med mer enn ti barn, var skrekkslagne og fikk ikke sove.

– Jeg var utslitt. Jeg var redd for at hvis jeg sovnet, ville de bombe huset og jeg ville våkne opp alene. Vi var mer 40 personer i bygningen. Angrepene kom nærmere, og bombingen ble mer intens. Det falt bomber i bakgården og det begynte å brenne. Barna skrek og gråt, og vi flyktet til en skole drevet av FN. Hamads far er kronisk nyresyk og trenger dialyse for å overleve.

– Jeg måtte følge faren min annenhver dag under den intense bombingen. Ingen viste seg i gatene. Veien til sykehuset føltes som en dødsvei. Når vi kom tilbake til skolen, føltes det som om vi hadde fått livet i gave, sier familiefaren.

Tør ikke gå på skolen

Elleveåringen Mohammed lever med en funksjonshemming som stammer fra en bilulykke da han var fire år. Han fikk nylig diagnosen posttraumatisk stresslidelse (PTSD) hos Norsk Folkehjelps partner Aisha Association. Mohammed har panikkanfall og kan ikke fortsette skolegangen fordi han er redd for at det kan komme et angrep mens han er på skolen.

– Frykt dreper søvnen, og Mohammed har mareritt, sier faren hans. – Han våkner fortsatt og skriker om natta, selv om våpenhvilen ble inngått for nesten ti måneder siden.

Mohammed ønsker å komme seg tilbake til klasserommet og til klassekameratene, men panikkanfallene hans tvinger ham til å holde seg hjemme.

Psykologen Amani Al-Darabi i Aisha Association følger opp Mohammed.

– Mohammed lider av frykt, angst og søvnløshet, og han viser bekymringsfulle tegn på stress, som konstant skjelving. Han trenger en langsiktig plan og psykologisk støtte for å overvinne disse symptomene, sier hun.

Posttraumatiske stresslidelser

Det bor rundt én million barn i Gaza. Den nye runden med vold i fjor har hatt en ødeleggende virkning på dem, og de er sårbare for å utvikle stresslidelser, forteller psykiater Nour Hassan i Aisha Association.

Mange barn viser tegn på depresjon, angst og atferdsforstyrrelser som irritabilitet, og mange tisser i senga. Vi tar imot tilfeller der hele familien, også foreldrene, er traumatisert. Dette gjør situasjonen enda mer komplisert, spesielt når noen trenger angstdempende medisiner og tilpasninger. Mange PTSD-rammede, inkludert kvinner og barn som mottar assistanse og psykologisk støtte fra Aisha, har fæle drømmer Noen av dem som ble reddet fra ruinene våkner hver morgen med mareritt om at de fortsatt er i ferd med å kveles under massene.

Når de passerer området hvor ti sivile ble drept av en bombe, gjenopplever de alt som skjedde, fortsetter Nour. – En hel generasjon barn er psykisk plaget som følge av den pågående volden, og mange barn vil fortsatt ha psykiske problemer i årene som kommer.