Et ønske om en strukturell reform
Kanskje du spør i angst,
udekket, åpen:
hvad skal jeg kjempe med,
hvad er mitt våpen?
Her er ditt vern mot vold,
her er ditt sverd:
troen på livet vårt,
menneskets verd.
I et møte med studenter fra organisasjonen Reform, en studentorganisasjon for endringer i sivilsamfunnet, i Betlehem kommer diktet «Til ungdommen» av Nordahl Grieg fort i minnet. For hvordan er det mulig å finne pågangsmot og tro på livet når myndighetene ikke legger til rette for at man skal ha en stemme i samfunnet? Og hvordan er det mulig å kunne føle at man kan endre noe som helst når man heller ikke har et trygt rom til å kunne snakke om endringer?
Dette er noe organisasjonen Reform ønsker å gjøre noe med. I en tid hvor forskjellene øker og det stadig er mindre rom for å ytre seg, er organisasjoner som Reform de viktigste pådriverne for å gi ungdommer et trygt forum for å diskutere politikk og sin egen fremtid i det palestinske samfunnet.
— Som palestiner må man være politisk.
Kvinner må frem
Ordene kommer fra Hala Qarage, hun er 20 år og studerer internasjonale studier på Birzeit universit ved byen Ramallah på Vestbredden, og er medlem av Reform. Hun har stort, brunt krøllete hår, et lurt smil og ligner på mange måter på mange studenter man kan finne i de store studentbyene i Norge. Forskjellen er at hennes liv er kontrollert av flere styresmakter som ikke finner enighet i det meste og som skaper enorme restriksjoner for det daglige livet til en som burde være på det frieste i sin levetid.
Ifølge UNFPA består den palestinske befolkningen av rundt 30 % unge mellom 15-29 år, og de møter mange utfordringer når det kommer til blant annet økonomi og psykisk- og sosial helse. I tillegg har unge kvinner trusselen om arrangerte ekteskap i tidlig alder hengende over seg.
I dag er det få i den palestinske selvstyremyndigheten de unge kan se opp til, for det er ingen unge og få kvinner i sentralt høye posisjoner. Reform ønsker å bygge opp ungdom til å kunne delta i politikken og samtidig skape en samfunnskontrakt mellom de som styrer og folket.
Kvinners deltagelse er en sentral del av Reforms innsats, og de har egne programmer som sørger for at unge kvinner finner en stemme og i større grad kan delta i den offentlige dialogen gjennom samtaler og opplæring av unge mennesker. Hensikten er å bidra til en felles forståelse på tvers av ulike erfaringer blant den palestinske befolkningen, noe som igjen ønsker at skal bidra til økt likestilling og likeverd
I dag blir flere kvinner utdannet enn tidligere, men arbeidet med å fremme tanker rundt likestilling kan være farlig på grunn av religiøse og politiske motforestillinger. Den palestinske befolkningen har opplevd enorme konsekvenser av blokaden som er på sitt 16. år, men kvinner og jenter opplever langt større humanitære konsekvenser som følge av allerede eksisterende patriarkalske holdninger og andre sosiokulturelle faktorer. Risikoen for fattigdom, diskriminering og kjønnsbasert vold har økt siden blokaden ble et faktum.
Unge må inn i politikken
— Politikk uten ungdom er ingenting -
Mohammed Sharabati
Elsk – og berik med drøm –
alt stort som var!
Gå mot det ukjente,
fravrist det svar.
Ubygde kraftverker,
ukjente stjerner –
skap dem, med skånet livs
dristige hjerner!
Det skjedde et paradigmeskifte i 2007 da Fatah og Hamas delte makten mellom Gaza og Vestbredden, og det som de fleste hadde håp om at bare skulle vare i fire år, har endt med 16 år av stadig mindre tiltro til det palestinske lederskapet. Tilliten ble enda mer svekket da det første valget på 15 år skulle holdes i 2021, men ble avlyst av den sittende presidenten Mahmoud Abbas.
Holdninger blant de yngre går i en stadig mer progressiv retning og kan på mange måter hindre en konservativ aldrene regjering i å sette likestilling i baksetet. Det er også en av kampsakene til Reform, de ønsker å skape plattformer som gir de yngre mulighet til å kunne delta i politikken på lokalt nivå og sørge for at likestilling ikke blir gjemt og glemt. Det handler også om å gi unge makt til å være en stemme som utfordrer de religiøst konservative som sitter ved makten. Ifølge ungdommene er disse «gatekeepere», personer med makt til å forhindre kritisk tenkning og at synspunkt som utfordrer dem å nå ut til allmenheten. Medlemmene og de frivillige i Reform jobber med dette blant annet ved å holde fredskonferanser med religiøse ledere for å finne samarbeidsgrunnlag.
Reform jobber også aktivt med overvåkning av myndighetene og skaper en sosial kontrakt mellom dem og de som styrer ved å sørge for å holde regnskap om antall lovnader, og hvor mange som blir oppfylt av staten. Dette kommer ut i en årlig rapport og har ført til at statsministeren holde tilbake på løfter de ikke lenger klarer å holde.
Etter Oslo-avtalen
I år er det 30 år siden Oslo-avtalen ble signert, avtalen som lovet en ny tid for palestinerne og som er kjent som en av Norges største diplomatiske bragder i utlandet. Palestina er det derimot snakk om skuffelse - få har sett en bedring i sin egen livssituasjon - heller det motsatte. En av årsakene er det politiske landskapet, der nye politiske partier har kommet til og bidratt til større fragmentering i den politiske ledelsen. Det er ikke lenger like lett å vite hvem som styrer som det var før Oslo-avtalen, på godt og vondt.
Det alle studentene rundt bordet enige om er at de er skuffet over avtalen fordi de opplever at politikere ikke lenger har folkets interesse i fremsetet, og føler det ikke er geografisk og religiøst nok plass i landet til å forme en tostatsløsning. Israel har også en langt større økonomisk tyngde enn Palestina, noe som vil kunne skape vanskeligheter om det noensinne vil bli en palestinsk stat.
Den pågående annekteringen av bosetninger på Vestbredden er et tegn på at heller ikke Israel ønsker en tostatsløsning, mener flere av studentene vi snakker med.
Selv om studentene i Reform har levd nesten hele sitt liv etter at Oslo-avtalen ble signert, har mange av dem meninger om hvordan livet var før og etter - noe som diskuteres aktivt under møtene deres. Situasjonen de lever i kommer også godt frem under møtet, da en av medlemmene kommer halsende inn - forsinket nok en gang - en historie de kjenner altfor godt. For selv om hennes reise fra Ramallah i utgangspunktet skal ta 25 minutter, blir den drastisk forlenget på grunn av de mange grensekontrollene mellom byene og reisen tar fort opp mot fire timer for en palestiner. Det er disse forholdene som gjør at de palestinske studentene må ta vurderinger, som ikke en gang ville slått en ungdom i Norge. Selv en tur hjem til familien eller ferie, kan ende med timevis, selv dagevis med venting på grensen - for ikke minst å snakke om risikoen for å bli utsatt for trakassering og vold fra okkupasjonsmaktens grensekontrollører.
— Hvis du tror på menneskerettigheter må du støtte palestinere, sier Mohammed Sharabati mens alle nikker samstemt rundt bordet.
Edelt er mennesket,
jorden er rik!
Finnes her nød og sult,
skyldes det svik.
Knus det! I livets navn
skal urett falle.
Solskinn og brød og ånd
eies av alle.
Da synker våpnene
maktesløs ned!
Skaper vi menneskeverd,
skaper vi fred.
Gjennom samhold finnes det håp
Organisasjoner som Reform sørger for en mulighet til å sosialisere seg og finne likesinnede som ungdommene kan tilbringe tiden med når de ikke lenger kan besøke venner og bekjente i hjembyen.
Sosiale medier er et annet verktøy for å kunne holde samtaler og finnes plattformer der man møter likesinnede, og Whatsapp er det foretrukne medium. På Metas plattformer, som Facebook og Instagram k møter de alt for ofte falske kampanjer startet av israelske støttespillere, samt at bedriften har en tendens til å stenge palestinske kontoer.
Livet som en fri student er noe de unge menneskene som sitter rundt bordet kanskje ikke tror er mulig, men motet til å kjempe for retten til bedre liv kommer gjennom samholdet studentene finner i Reform.
Den som med høire arm
bærer en byrde,
dyr og umistelig,
kan ikke myrde.
Dette er løftet vårt
fra bror til bror:
vi vil bli gode mot
menskenes jord.
Vi vil ta vare på
skjønnheten, varmen –
som om vi bar et barn
varsomt på armen!