Et møte de sent vil glemme

Tekst og Foto Danny Young

Sola skinner, og det er varmt om bord på MS «Thorbjørn» idet styret i Norsk Folkehjelp stiger i land. Selv om det er en utrolig fin dag på denne vakre øya midt i Tyrifjorden, vet alle at de også har noen ubehagelige opplevelser i vente. Omvisningen er viktig og betydningsfull, men den er ikke bare hyggelig.

Mørke krefter i frammarsj

Styreleder Jan Olav Andersen ser med stor uro på utviklingen mange steder i verden. De kreftene som førte fram til terroristens angrep på ungdommene på Utøya blir sterkere i mange land i dag.

– Norsk Folkehjelp er til stede i Gaza, i Ukraina og i mange andre konfliktområder der vi ser konsekvensene av denne frammarsjen. Vi ønsker å lære mer om hva som skjer i verden for å kunne iverksette motstrategier sammen med andre demokratiske krefter, sier han.

– Vi har våre røtter i antifascistisk arbeid og solidaritetsarbeid. Ved å ha styremøte på Utøya ønsker vi å styrke det felleskapet vi er en del av, men vi gjør det også for at styret skal få et innblikk i vår historie på Utøya, særlig knyttet til 22. juli-massakren, forteller Andersen videre.

Styrke samfunnsengasjementet

Elin Skovly fra Norsk Folkehjelp Hadeland er en av de overlevende fra 22. juli som var på vakt som sanitetsmannskap for Norsk Folkehjelp den dagen. Da var hun med på å redde mange liv.

Ved skolestua, hvor mange av overlevende gjemte seg under massakren, forteller Elin hva som skjedde i de grusomme timene for 14 år siden. Selv om det er viktig å huske fortida, understreker hun at det er vel så viktig å se nøye på vår nåtid, og ikke minst se framover.

– Hvis vi skal konsentrere oss om de viktigste verktøyene mot fascisme i dag, tror jeg vi først og fremst må holde folk samfunnsengasjerte. Særlig ungdom i dag trenger mer veiledning for å ta gode politiske valg. Verden ser helt annerledes ut enn for eksempel da jeg var ung. Jeg tror på demokratiet og på sann politikk – at det er realitetene som vises fram i politikken, sier hun.

Utøya har årlig ca. 15 000 besøkende, og mellom 7000 og 10 000 av dem er skoleelever. Skolebesøkene er ikke statlig finansiert pr. i dag, men med en mer solid finansiering i bånn kunne mange flere skoleklasser ha fått oppleve Utøya.

– Utøya er et viktig symbol i kampen mot antifascisme. Ikke bare for ungdom, men for alle som er her, ikke minst for lærere og andre som deltar i demokrativerkstedene som arrangeres hvert år, sier Elin. – Jeg tror at Utøya er arena nummer én når det gjelder bevisstgjøring om gode holdninger. Jeg skulle ønske alle skoleklasser i hele Norge kunne komme til Utøya og få omvisning.

Drømmejobben

Skipper og altmuligmann Ragnar Braata har jobbet på Utøya siden 2011. Han begynte etter 22. juli. Han kan fortelle om en betydningsfull arbeidsplass som gir ham enormt mye glede i hverdagen.

– Jeg har skippertjeneste og frakter folk trygt de 600 meterne over sundet. Siden jeg startet her har det blitt 60 000 turer på meg. Dette er drømmejobben; det er ikke så mange som er innlandsskippere på heltid, sier Ragnar med et lurt smil.

– Grunnen til at jeg trives her er at jeg møter så mange fine folk. Jeg setter stor pris på Norsk Folkehjelp. Når de er på plass, sørger de for at de besøkende har det trygt og godt.

Går framtida i møte

På innsida av båtlemmen til MS «Thorbjørn» står det et sitat fra diktet Frode Grytten skrev i forbindelse med angrepet 22. juli: «Hei, hei, på tide og stå opp og endre verda». Styreleder Jan Olav Andersen slutter seg til det, og har stor tro på Utøyas framtid.

– Jeg håper at Utøya blir brukt masse og at får et bedre økonomisk fundament til å fortsette det viktige arbeidet som gjøres gjennom å invitere skoleklasser hit. At øya vil fortsette å være et samlingspunkt for mange av de politiske ungdomsorganisasjonene på venstresida og blir et blomstrende senter for demokrati og antifascistiske holdninger, er jeg trygg på.