En kveld i beredskapsambulansen

Tekst: Ida Kroksæter

Det er en vinterlig fredagskveld i Oslo. Byen er nedstengt, så de aller fleste er nok hjemme. På veien er det glatt, og i lufta er det snø.

Dette er utgangspunktet for vakta Jørgen Langtangen Gulliksen og Camilla Acklam skal ut på i kveld. Under koronapandemien har ambulansetjenesten vært under press, og da smitten tok seg opp igjen utover høsten 2021, valgte Oslo Universitetssykehus (OUS) igjen å be de frivillige organisasjonene om å stille med fast tilleggsberedskap i hovedstaden. To kvelder i uka og hver helg er derfor beredskapsambulanser som bemannes av frivillige ute på veiene i Oslo.

De opererer på de samme systemene som den offentlige ambulansetjenesten, og får oppdragene direkte fra AMK. Vanligvis blir det mellom fem og ni oppdrag i løpet av en vakt.

I kveld skal ett av dem bli et hasteoppdrag.

Erfaring og kunnskap

De er frivillige, men de er ikke uten trening. Jørgen og Camilla har omfattende kursing bak seg for å få lov til å kjøre beredskapsambulanse, og over flere år har de også opparbeidet seg mye erfaring.

Som en tilleggsberedskap til det offentlige kjører de hovedsakelig såkalte «grønne» turer, der en pasient skal fraktes fra sykehus til sykehjem eller hjem. Men når de først er på vakt, er de også utstyrt for hasteoppdrag og klar for å yte livreddende førstehjelp.

– Det kommer alltid en ambulanse i tillegg til oss hvis det er en alvorlig hendelse. Fordelen vår er at vi alltid er på veien, mens ambulansearbeiderne er på stasjonen mellom oppdragene. Det betyr at vi kan ha litt kortere responstid hvis noe skjer i nærheten av der vi er, sier Jørgen.

Følger pasienten tett

En beredskapsambulanse er ikke helt lik en vanlig ambulanse, og frivillige har blant annet ikke lov til å gi medisiner. Men bak i bilen kan Camilla overvåke pasientens tilstand ganske tett: Hun kan måle både EKG, blodtrykk og oksygenmetning i blodet. I tillegg har de nalokson, en nesespray som fungerer som motgift ved opioidforgiftninger.

De er også utstyrt med en akuttbag og en fødselsbag som står klar til innsats. Fødselsbagen har de to heldigvis aldri hatt bruk for, forteller de, men akuttbagen skal de komme til å trenge i løpet av kvelden.

Viktig journal

Kveldens første oppdrag er en standard forflytning av pasient, fra legevakta til Ahus. Det er i utgangspunktet et udramatisk oppdrag. I ambulansen sitter Camilla bak med pasienten, mens Jørgen kjører. De kommuniserer seg imellom på en intern radio i bilen.

Camilla følger tett med på bevissthetsnivået til dagens første pasient.

– Hvordan føler du deg? Husker du hva som skjedde? Har du noen smerter?

Spørsmålene kommer naturlig etter som Camilla systematisk undersøker pasienten og fyller ut journalen hun sitter med på fanget. Den skal hun overlevere til legen når de kommer til Ahus. Hun fanger opp noen forandringer, men det skjer heldigvis ingen alvorlig utvikling i løpet av turen.

– Som regel stemmer statusen vi får av AMK godt, men vi har opplevd at pasienter har vært mye sykere enn det vi fikk beskjed om. Det er viktig at vi hele tiden er våkne og følger med, sier hun.

Vi kommer veldig tett på mennesker i denne tjenesten.

70 år med frivillighet

I 2022 feirer Norsk Folkehjelp Oslo 70-årsjubileum for frivillig ambulansedrift i hovedstaden. 70 år med frivillige som har tatt på seg slike vakter på vegne av befolkningen.

– Det er en interesse. Noen spiller fotball, jeg liker å gjøre dette, sier Jørgen, som også er ambulanseleder i lokallaget. – Det er mye historikk i denne tjenesten. Utviklingen har vært utrolig – fra hundespann og gamle grå ambulanser til i dag hvor vi har Nødnett og er en integrert del av AMKs systemer, forteller han.

– Hva er forskjellen på det offentliges ambulanser og de frivillige beredskapsambulansene?

– Ambulansearbeidere har lang utdanning, mer avansert utstyr og medisiner. Vi som frivillige skal først og fremst avlaste ved å ta de mindre alvorlige oppdragene, sier Jørgen.

– I tillegg er vi i Norsk Folkehjelp veldig gode på å tenke hypotermi (nedkjøling); det har vi fått høre flere ganger. Vi tenker alltid på å pakke inn pasienten hvis vi er utendørs, og det blir tydeligvis lagt merke til, sier han.

Tett på menneskene

Dagens andre pasient blir med fra Ahus og skal fraktes tilbake til sykehjemmet. Pårørende blir med i bilen.

– Vi kommer veldig tett på mennesker i denne tjenesten. Jeg liker også å være med på leteaksjoner, men å kjøre beredskapsambulanse handler i større grad om møter med pasienter og pårørende. Vi kommer veldig tett på livene deres der og da, og det er klart at vi blir berørt noen ganger, sier Camilla.

Under hele vakten har Jørgen som sjåfør tett dialog med koordinatoren i AMK. I bilen har de et nettbrett som også står i de offentlige ambulansene. Her får de oppdrag og beskrivelse av tilstanden til pasienten, og de melder tilbake når de er framme og når de er klare for nytt oppdrag.

– Det er veldig viktig for oss at vi er en del av disse systemene, og vi har et godt samarbeid med OUS. Vi vet hva de forventer av oss, og de vet hva vi kan tilby dem. Vi har jevnlige møter og to felles fagsamlinger i løpet av året, forteller han.

Jørgen, som til daglig jobber som energimontør, kjører beredskapsambulanse tre kvelder i måneden. Camilla jobber på IKEA mens hun studerer, og tar på seg én ambulansevakt i måneden. Dermed har det blitt noen vakter siden de tok beredskapsambulansekurs i 2017.

– Vi vet hva den andre kan og er trygge på hverandre, sier hun.

Bakgrunnen deres er lik den mange andre som kjører beredskapsambulanse for Norsk Folkehjelp Oslo har. Mellom 15 og 20 frivillige er aktive i denne tjenesten i laget.

– Vi er mange praktikere, de færreste av oss er utdannet helsepersonell, forteller Jørgen.

Det er ikke alle som skjønner at vi er frivillige, men vi møter mye takknemlighet

Uheldig på isen

Dagens tredje pasient har sklidd på isen og skadet ankelen. Fra legevakta må hen fraktes til sykehus for videre undersøkelse. Pasienten registrerer at ambulansen ikke er gul, slik de offentlige ambulansene er.

– Er dere et privat firma?

– Nei, vi er frivillige, svarer Camilla.

– Så flott at også frivilligheten omfatter dette, sier hen.

– Det er ikke alle som skjønner at vi er frivillige, men vi møter mye takknemlighet. Og så får vi noen spørsmål om hvorfor i all verden vi gjør dette uten å få betaling, forteller Camilla.

Melding om hjertestans

Det neste oppdraget skal bli kveldens mest dramatiske. De er halvveis ut i vakta når det kommer en melding om mulig hjertestans/overdose. Jørgen og Camilla er ikke langt unna. I snøværet skrus blålysene på, og navigeringen gjennom trafikk og trange gater i Oslo sentrum er utfordrende. De kommer til stedet noen minutter før ambulansen fra det offentlige. Heldigvis er ikke situasjonen så alvorlig som først antatt, og de to slipper å starte hjerte-lungeredning. De hjelper til å få kontroll på situasjonen før ambulansen kommer og overtar pasienten.

– Vi bruker å få én akutt-tur i løpet av en vakt, så vi får god trening i å håndtere slike situasjoner, forteller Jørgen.

Denne helga, en gjennomsnittlig pandemihelg i Oslo, kjører frivillige beredskapsambulanser 40 timer for AMK Oslo. De løser til sammen 26 oppdrag.

De frivillige beredskapsambulansene i Oslo og Akershus (som omfatter både Norsk Folkehjelp og Røde Kors) utfører til sammen rundt 4000 oppdrag hvert år.