En krig mot alt
Abbas Milhem forteller om grufulle tap av familiemedlemmer i Gaza, og en kraftig økning i uro og vold mot sivile palestinere på Vestbredden.
Han er daglig leder i Norsk Folkehjelps partnerorganisasjon, Palestinian Farmers Union (PFU) og er basert i byen Ramallah på Vestbredden.
De siste FN-rapportene om situasjonen på Vestbredden forteller om 91 drepte, 27 av dem barn, siden urolighetene brøt ut lørdag 7. oktober. Tallet på skadde nærmer seg 2000. Angrep fra bosettere har økt kraftig, med både vold, trakassering og vandalisering av eiendom. Verdens helseorganisasjon, WHO, har registrert 81 angrep mot helsefasiliteter, inkludert ambulanser som har blitt hindret i å nå frem til mennesker som trenger øyeblikkelig hjelp.
– Dette er ikke en krig mot Hamas, det er en krig mot ALT, sier Milhem, – Vi har aldri sett noe som ligner det som skjer nå, og det sier noe, for vi palestinere har sett det meste. De hensynsløse bombingene i Gaza rammer boliger, sykehus, barn og familier, nå må verden våkne!
Abbas har selv opplevd det verst tenkelige den siste uken. Hans svigerforeldre og svigerbror ble brutalt drept i et angrep som rammet huset deres i Gaza.
Vi snakket naturligvis med dem da ordren om å evakuere kom. Men hvorfor skulle de flykte? –Her vi bor har det aldri blitt bombet før, Abbas, sa de. Alle vet jo at dette er et område hvor det bare bor sivile, her finnes det ingen grunn til å angripe.
Angrepene mot sivil infrastruktur i Gaza er godt dokumentert de siste ukene, og det er hittill meldt om over 4500 drepte inne på den fire mil lange landstripa. Ved den typen bombing man ser nå, i så tettbygde strøk som det vi finner i Gaza, er 9 av 10 drepte sivile.
– Hvilket antall døde palestinere vil få Israel til å si at det holder nå? En ting som er sikkert er at mennesker som lever under okkupasjon aldri vil slutte å kjempe. For frihet, for selvstendighet, for verdighet. Okkupasjonen må ta slutt for at vi alle skal kunne leve i fred.
PFU har medlemmer både i Gaza og på Vestbredden, og Milhem forsøker å holde kontakt og å følge dem opp så godt det går. – I Jordandalen melder bøndene som er medlemmer hos oss om daglige angrep fra bosettere nå. De river ned teltleirer, utøver vold, og jager dem vekk fra jorda de og familiene deres har dyrka i hundrevis av år. Alt for å annektere mer palestinsk land. Ingen reagerer, bosetterne gjør akkurat som de vil uten å bli holdt ansvarlig for handlingene sine mot uskyldige sivile.
Når Abbas skal fortelle om kontakten med PFUs medlemmer på Gaza, har han få ord.
–Hva skal jeg si? Jeg spør dem om hvordan det går, de svarer at de venter på sin tur. Situasjonen der kan ikke beskrives med ord. Det er verre enn den verste skrekkfilmen du kan forestille deg.
– Det internasjonale samfunnet må våkne nå, forsetter han. Inshalla (hvis gud vil) kan vi lære noe av disse forferdelighetene. Vi kan ikke akseptere at mennesker blir de-humanisert på den måten vi ser nå. Vi kan ikke akseptere okkupasjon, vi kan ikke akseptere talløse brudd på internasjonal humanitærrett. Vi trenger fred. For alle.
