– En angrepskrig ikke bare mot Hizbollah, men mot hele Libanon
Hittil er over 2400 mennesker drept og nær 11 300 såret i krigen i Libanon. Generalsekretær i Norsk Folkehjelp, Raymond Johansen mener det er på høy tid at verden våger å kalle en spade for en spade. – Det er en angrepskrig vi er vitne til, mener han.
- Under påskudd av å angripe Hezbollah i sørlige Libanon for å gjøre retur til Nord-Israel mulig, har Israel i realiteten startet en storskala krig som rammer hele landet og hele befolkningen. Satellittbilder viser hvordan hele landsbyer og kvartaler i Beirut jevnes med jorda. Hvis ikke en våpenhvile kommer på plass snarest, kan vi i ytterste konsekvens stå overfor et nytt Gaza, sier Johansen, som er rystet over den intense bombingen.
Sist uke ble ordføreren i Nabatieh og 15 nødhjelpskoordinatorer i kommunen drept under et møte i bystyret.
– Folkevalgte, fluktruter, fredsbevarende styrker og teltleirer. Det bombes i hytt og vær, ingen er trygge noe sted, tordner Johansen.
Siden krigen i 2006 har Folkehjelpa ryddet miner og eksplosiver i sørlige Libanon. Onsdag denne uka slo det ned like i nærheten av mineryddingsbasen i Tyr.
– Alle ansatte er gjort rede for, men vi vet foreløpig lite om hvordan det står til med kontorlokalene og utstyret da vi av sikkerhetsmessige årsaker ikke kan oppsøke området, forklarer han.
En bekymring er at deler av landet som allerede er ryddet ferdig, skal rykke tilbake til start. Det har vært en rekke angrep i disse områdene, så faren for nye blindgjengere er høy.
– Vi er innstilt på å sette i gang med rydding så snart det er mulig, men for øyeblikket er nær sagt alle våre ansatte på flukt og har nok med å ta vare på seg selv og familiene sine, sier Johansen.
Ifølge myndighetene har det aldri vært flere mennesker på flukt i landet. Hittil er 1,2 millioner mennesker fordrevet, og anslagsvis 300 000 syriske flyktninger har valgt å returnere til hjemlandet. Det sier noe om hvor prekær den humanitære situasjonen er.
Lokalt ledet innsats
I over 40 år har Norsk Folkehjelp samarbeidet med palestinske og libanesiske partnerorganisasjoner i Libanon om langsiktig utviklingsarbeid og humanitært arbeid. Dette er organisasjoner som er høyt betrodd i alle deler av landet, ikke minst i de palestinske flyktningleirene og blant syriske flyktninger. Til forskjell fra FN og andre internasjonale bistandsaktører er de allerede på plass, og i en unik posisjon til å respondere raskt.
Alle organisasjonene har for lengst satt i gang humanitær bistand i sine lokalsamfunn. Kontorlokaler er omgjort til flyktningmottak, og det jobbes på spreng med alt fra førstehjelp og beredskap til utlevering av mat, medisiner, hygieneartikler, tepper og madrasser. Med finansiell støtte vil flere av dem være i stand til å skalere opp innsatsen betydelig.
Blant annet var en av Folkehjelpas partnere i Tripoli, Arab Palestinian Cultural Club (APCC) først på stedet med livreddende førstehjelp og evakuering av sårede da en flyktningleir hvor de vanligvis har ungdomsaktiviteter, ble bombet i starten av oktober.
Solidaritet i praksis
Ifølge Raymond Johansen har antakelsen om at politiske spenninger ville svekke solidaritetstankegangen i Libanon om en ny krig skulle bryte ut, for alvor blitt gjort til skamme.
– I et samfunn i dyp krise, hvor mange samfunnsfunksjoner allerede var i knestående, har frivilligheten vist seg å være viktige bærebjelker i sine lokalmiljø. Flere av våre mineryddere har blant annet valgt å verve seg til sivilforsvaret, og en av lederne på kontoret i Beirut har for øyeblikket 13 mennesker boende i leiligheten. Vi er vitne til solidaritet i praksis over hele fjøla, slår Johansen fast.
Flere av Norsk Folkehjelps partnere har selv blitt utsatt for angrep. Nabad Association, fikk forrige uke dører og vinduer blåst ut i et bombeangrep i Bekaa. Det kunne endt fatalt, men heldigvis hadde de valgt å stenge ned kontoret halvannen uke i forveien.
Mangler fortsatt finansiering
Mange av de lokale organisasjonene er bekymret for hvor lenge de har råd til å fortsette. Blant annet har prisen på førstehjelpsutstyr skutt i været. Norsk Folkehjelp satte tidlig i gang en innsamlingsaksjon blant privatpersoner. I tillegg er organisasjonen privilegert som har en solidarisk fagbevegelse i ryggen.
– Flere av dem har et helt spesielt forhold til Libanon, især de palestinske flyktningene i overfylte flyktningleirer som nærmer seg bristepunktet. I den ekstreme situasjonen våre partnere nå står i, er all støtte svært kjærkommen, sier Johansen.
Johansen etterlyser også økt støtte fra Norge og andre internasjonale aktører.
– Vi oppfordrer norske myndigheter til å snarest komme på banen med humanitære tilleggsbevilgninger slik at våre partnere i Libanon kan opprettholde og øke sin innsats, avslutter han.
