Du skal steke mange vafler …
– Vi opplever en økende erkjennelse av den verdifulle rollen den frivillige redningstjenesten spiller for å bidra til trygge lokalsamfunn i Norge, sier Henriette K. Westhrin, generalsekretær i Norsk Folkehjelp.
Tekst: Kirsti Knudsen
De frivillige mannskapene i Norsk Folkehjelp legger hvert år ned tusenvis av timer i leteaksjoner etter savnede og førstehjelpstjenester på utallige arrangementer. Hva er det som driver dem?
– Først og fremst tror jeg at gleden over å være med på å redde liv i seg selv er veldig sterk. Å vite at det fins mennesker som ikke hadde gått rundt i samfunnet, hadde det ikke vært for at akkurat du var ute den natta, den lørdagen. Du får jo også masse kompetanse som du kan bruke på mange måter. Førstehjelp, navigering i terrenget, digitale verktøy. Mye av det du lærer vil gjøre deg tryggere i naturen.
Norsk Folkehjelp får stadig nye frivillige, forteller generalsekretæren. Hun tror koronapandemien har ført til at folk har fått større vilje til å hjelpe hverandre og at Folkehjelpa er et sted der de kan få kanalisert dette engasjementet.
– Og så får du ikke minst et godt sosialt miljø. Det oppstår varige vennskap, og rett som det er – når det er full klaff mellom to av mannskapene – kommer det nye unger til verden også, smiler Henriette.
Fremst på teknologifronten
Norsk Folkehjelp har vært tidlig ute med nyvinninger innenfor søk og redning, som digitale hjelpemidler og bruk av droner i søk.
– Vi har moderne og godt utstyr på alle områder – fra uniformer til tekniske løsninger. Og jeg vet at mange finner stor glede i å få være med og kjøre en moderne beredskapsambulanse eller lære å fly droner. Vi var tidlig ute med å bruke varmesøkende kameraer under leteaksjoner, og vi utdanner egne dronepiloter, sier Westhrin.
Dronene er et godt supplement under redningsaksjoner, særlig på natta, på utilgjengelige steder, og for å dekke større områder på kortere tid.
Plass til alle
Norsk Folkehjelps førstehjelp og redningstjeneste er ikke bare for veltrente ungdommer, understreker Westhrin. Det er plass til alle typer mennesker, for oppgavene er mange.
– Et av de største lagene våre – Strand og Forsand – har en aktiv ungdomsgruppe og barnegruppe. Her er mange voksne med for å organisere aktivitetene. Og slik er det andre steder også. Medlemmer som bidrar til å gjøre det så lett som mulig å være mannskap. Som er sekretærer og økonomiansvarlige, som hjelper til med å skaffe penger. Som brygger kaffe og steker vafler, planlegger øvelser, utfører skadesminking og gjør klar markører. Mye av arbeidet rundt et lag er organisering og tilrettelegging, så vi trenger absolutt alle.
– Hva med dem som ikke ønsker å være aktive?
– Vi trenger også at folk er «støttemedlemmer», ikke minst lokalt. De som ikke kan eller vil være aktive, kan likevel melde seg inn for å vise at de ser viktigheten av den jobben vi gjør, der de bor.
Krav til regjeringen
Redningstjenesten er en krevende form for frivillighet, som også koster mye penger å drive på en forsvarlig måte.
– Her har det dessverre ikke skjedd så mye ennå etter regjeringsskiftet. Heldigvis har Helsedepartementet begynt å forstå at vi også er en viktig del av helseberedskapen, i tillegg til redningstjenesten, og de har gitt oss en ekstrabevilgning i 2022 som vi skal bruke til å rekruttere og utdanne flere mannskaper, sier Westhrin. – Innsatsen vi har levert under pandemien har vært avgjørende i mange kommuner. Den nåværende regjeringen var høye og mørke på våre vegne våren 2021, da de var i opposisjon. De leverte flotte merknader i stortingsmeldingen om beredskap, og kom med klare lovnader. Det skal vi minne dem om morgen, middag og kveld helt til de leverer.
Samarbeid med LO
Norsk Folkehjelp har tradisjonelt hatt et godt samarbeid med fagbevegelsens forbund, foreninger og klubber. Nå er det også startet et samarbeid med LO favør for å få flere av de kollektivt innmeldte LO-medlemmene til å bli individuelle medlemmer i Folkehjelpa.
– Det er det samme her. Vi ønsker at de som ser på oss som en viktig aktør melder seg inn, selv om de ikke nødvendigvis har tenkt å bli veldig aktive, sier Westhrin.
– Hva med dem som ikke ønsker å melde seg inn?
– Da har du muligheten til å støtte oss økonomisk ved å bli fast giver og gi en donasjon hver måned, eller du kan bidra en gang i blant når du tenker at du har litt penger til overs. Det er alltid noe vi trenger ytterligere satsinger på. Det koster rundt 50 000 kroner å utdanne og utruste ett mannskap, med uniform, beredskapssekk, hjelm og lysutstyr. Du skal selge mange vafler for å få inn det!