Droner: Suverent supplement

Tekst: Sissel Fantoft Foto: Ellen Johanne Jarli

I mars 2013 mistet tre menn på snøscooter livet i et snøskred i Tromdalen på Senja. Norsk Folkehjelp Midt-Troms deltok i søk- og redningsarbeidet, men på grunn av dårlig vær og fare for nye skred ble søket innstilt etter noen timer.

– Vi var ti stykker som deltok i aksjonen sammen med Røde Kors og Norske Redningshunder. Tromdalen er v-formet, og forholdene var såpass farlige at det var flaks at ikke redningsmannskaper også ble tatt av skred da vi beveget oss ut, sier Stein Magne.

Han jobber til daglig i Kystvakten, hvor han hadde sett droner demonstrert allerede i 2009.

– Hvis vi hadde hatt droner i Tromdalen kunne vi stått på veien og foretatt risikovurdering og overflatesøk på trygg avstand. Det var bakgrunnen for at jeg begynte å forske litt på hvordan droner kunne tas i bruk i redningstjenesten, forteller han.

Eidissen tok kontakt med en bekjent i modellflymiljøet på Finnsnes, som henviste ham videre til Mats Kongshaug. Han har en lang karriere i Forsvaret bak seg, har drevet med modellfly siden barndommen og hadde også droner som hobby.

– For meg var dette en fin anledning til å bruke hobbyen til noe nyttig, så jeg meldte meg inn i Norsk Folkehjelp Midt-Troms. Høsten 2013 hadde vi den første dronen i lufta, forteller han.

Deler kunnskapen

Ingen steder i landet dør flere mennesker i snøskred enn i Troms. 41 mennesker har mistet livet i skred i Norge siden vinteren 2014/2015 – 17 av dem i Troms, ifølge Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Totalt ble 105 personer tatt av skred i Troms i samme periode. Norsk Folkehjelp Midt-Troms har valgt å prioritere kun søk- og redningsarbeid, og har høy kompetanse på redningsaksjoner i forbindelse med snøskred.

– Vi var den første frivillige organisasjonen som fikk tillatelse fra Luftfartstilsynet til å bruke droner i søk- og redningsaksjoner. Noe av det første vi gjorde var å utarbeide en manual og et undervisningsopplegg for laget, forteller Mats.

Til nå har seks medlemmer i laget sertifikat som dronepiloter, og ytterligere fire er i ferd med å ta kurset.

– Vi kurser medlemmene internt gjennom et undervisningsopplegg som består av åtte moduler. En simulator på pc er selve fundamentet i kurset, i tillegg til mengdetrening. Til slutt tar deltakerne eksamen ved Statens vegvesen, forteller Ralph Simonsen, som er droneansvarlig i laget.

Norsk Folkehjelp Midt-Troms har alltid vært opptatt av å dele sin kunnskap om bruk av droner med andre.

– Som pionerer i bruk av droner i søk- og redningsarbeidet vil vi gjerne bidra til å inspirere andre, sier han.

Ralph og Stein Magne sitter sammen med representanter fra Røde Kors og politiet i ei arbeidsgruppe som utarbeider en droneveileder i samarbeid med Hovedredningssentralen.

– Det er viktig at alle som driver med søk og redning bruker det samme «stammespråket», understreker Ralph.

Selvbygd drone

I 2021 deltok Norsk Folkehjelp Midt-Troms i 23 aksjoner. Droner ble brukt i ni av dem.

– Vår fremste prioritet er alltid å redde liv, og da må vi bruke de mest hensiktsmessige verktøyene i den enkelte hendelsen. Droner er et supplement til andre verktøy, og kan være en avgjørende ressurs i visse situasjoner, sier Stein Magne.

I en snøskredaksjon kan droner være eneste mulighet til å finne skadde raskt, spesielt hvis det er fare for nye skred.

– Sikkerheten til redningsmannskapene må alltid ivaretas, og noen ganger er risikoen for stor til at de kan ta seg inn i området. Vibrasjonene fra et redningshelikopter kan bidra til å utløse nye skred. En drone kan derimot sendes inn uten problemer – hvis den skulle falle ned, kan den hentes til våren, sier Mats.

Den første dronen til Norsk Folkehjelp Midt-Troms bygde Mats og Stein Magne selv.

– Den hadde både autopilot, optisk zoom og et termisk kamera som vi 3D-printet hjemme hos Mats, forteller Stein Magne.

Norsk Folkehjelp Narvik hadde søkt Extrastiftelsen (i dag Stiftelsen Dam) om midler til et droneprosjekt, men hadde ingen kompetanse selv.

– Derfor spurte de oss om hjelp. Vi bygde to og beholdt den ene selv, sier han.

Integrerer ny teknologi

I 2019 omkom tre svensker og en finne i et snøskred i Tamokdalen i Balsfjord. Norsk Folkehjelp Midt-Troms ble utkalt til redningsaksjonen, men på grunn av dårlig vært tok det to uker før mannskaper kunne ta seg inn i dalen.

– Vi kjente på sterk frustrasjon over å ikke kunne gjøre noe. Etter den aksjonen ble ideen om å videreutvikle bruk av droner revitalisert hos oss. Droneteknologien utvikler seg raskt, og vi så muligheten for å utvikle enda bedre verktøy, sier Ralph.

Laget sendte inn en søknad til Extrastiftelsen, og fikk tildelt 300 000 kroner. De kontaktet et firma i Stavanger som utvikler nye dronemodeller basert på kundenes krav og ønsker.

– Vi vet hva slags funksjoner som er viktige i vårt arbeid, og de har kompetansen til å inkludere det vi ber om i nye dronemodeller, opplyser Mats.

Resultatet ble den første dronen med integrert skredsøker i Norge.

– De fleste som ferdes i skredutsatte områder har med seg skredsøker. Dronen vår fanger opp signaler fra disse, slik at vi raskt kan lokalisere mennesker som er tatt av skred. I slike situasjoner står det om minutter, så dette er en svært verdifull funksjon. Neste steg er å utvikle droner som fanger opp signaler fra mobiltelefoner, sier Stein Magne.

Dronene laget bruker er opprinnelig utviklet til militær bruk, og deretter tilpasset søk- og redningsarbeid.

– De har lang batteritid og rekkevidde, tåler nedbør, vind og kulde, og er enkle å operere. Dermed kan vi ta oss inn i skredfarlig terreng for å avklare situasjonen mye tidligere, sier Mats.

Effektivt søkeverktøy

Dronepiloten følger dronens ferd på en skjerm. Via en QR-kode kan vedkommende også overføre streamingen til egen mobiltelefon, eller sende den til andre – som politiet eller øvrige mannskaper i aksjonen.

– Ved funn kan vi få opp kartreferansene og formidle dem til mannskaper på bakken. Droner redder ikke liv, derfor er vi opptatt av at de skal opereres av mannskaper som også har nødvendig førstehjelpskompetanse. Da tenker du annerledes enn hvis du kun er ute etter å ta et fint bilde, sier Ralph.

Det er ikke bare i skredaksjoner droner kan være effektive. Sensorene kan tilpasses ulike typer søk.

– De kan dekke store områder på kort tid, slik at hjelpen kommer raskere fram. Ved søk i vann kan det for eksempel være utfordrende å bruke helikopter, fordi de pisker opp overflaten og gjør sikten håpløs. Vi har flydd over elver mens vannet er så blikkstille at vi kan telle steinene på bunnen, forteller han.

– Også i fjellet kan droner være et fantastisk verktøy. Hvis vi leter etter en skadd i ulendt «gaupeterreng» kan det ta lang tid før bakkemannskapene finner vedkommende. En drone kan fly over et stort område i løpet av minutter. Selv i tett vegetasjon kan droner være effektive, fordi vi kan kalibrere dem på kroppstemperatur, tilføyer Mats.

Norsk Folkehjelp Midt-Troms har lokalisert personer ved hjelp av droner, og i Norsk Folkehjelp Moelv og omegn har droner bidratt til å redde liv.

– Droner er et suverent supplement i vårt arbeid, og vi vil fortsette med å utvikle stadig mer effektive modeller, sier Ralph.