Det store sviket

Av Raymond Johansen

Onsdag 18.09 stemte et overveldende flertall av FNs medlemsland for FN-resolusjonen som krever at Israel følger folkeretten og avslutter okkupasjonen. I snart et år har verden vært vitne til et voldsinferno i Gaza som mangler sidestykke i moderne tid. Den rådgivende uttalelsen fra den internasjonale domstolen ICJ som kom i sommer, levnet ingen tvil: Israels okkupasjon av Palestina er ulovlig. Landet må stanse utvidelsen, trekke seg ut og reparere skader de har påført palestinsk land. Likevel fortsetter Israel ufortrødent videre – med resten av verden på tilskuerbenken.

De utallige FN-resolusjonene, meklingsinitiativene og avtalene som har forsøkt å finne en løsning på den israelsk-palestinske konflikten opp gjennom historien har to ting til felles: Viljen til å sette hardt mot hardt for å presse fram nødvendige konsesjoner fra okkupasjonsmakten har til syvende og sist uteblitt, og den skjeve maktbalansen mellom partene har sjelden blitt anerkjent. Dette skinner tydelig gjennom også i Oslo-avtalen. Da den etter hvert ble sabotert, toet det internasjonale samfunn sine hender og unnlot å utøve politisk press på partene.

Hvor stygt må det bli? Hvis krigen i Gaza får fortsette, kan 15–20 prosent av Gazas befolkning risikere å dø innen utgangen av året, som direkte eller indirekte følge av krigføringen. De rystende tallene er hentet fra en rapport som nylig ble gjengitt i det medisinske tidsskriftet «The Lancet». Ifølge studien befinner det reelle antallet drepte i Gaza seg et sted mellom 186.000 og 335.500 mennesker. Både brutaliteten og tallene sjokkerer. Likevel fortsetter blodbadet. Hvordan kom vi hit? Og hva betyr det for mulighetene for en politisk løsning og fred etter våpenhvilen at vi lar Israel få fortsette med å dehumanisere palestinske menneskeliv og systematisk undertrykke det palestinske folk?

I årtier har Israel undergravet, diskriminert og drept palestinske individer og organisasjoner som ville vært viktige aktører i fredsforhandlinger og statsbygging. Jo mer profesjonell og profilert en sivilsamfunnsaktør har blitt, jo større trussel har den blitt oppfattet som fra israelsk side. Helt legitime organisasjoner og rettighetsforkjempere har fått innskrenket ytrings- og forsamlingsfriheten sin. De fengsles, bankes opp og trakasseres over en lav sko.

I nyere tid har udokumenterte israelske terroranklager mot palestinske organisasjoner vært med på å undergrave det palestinske sivilsamfunnet ytterligere. I oktober 2021 ble seks palestinske sivilsamfunnsorganisasjoner stemplet som terrororganisasjoner. Israel har ikke klart å legge frem bevis for disse alvorlige anklagene, og FN og en rekke land har bedt dem omgjøre terrorstemplingen. Likevel har en rekke giverland trukket støtte og svekket organisasjonenes innflytelse og påvirkningskraft.

Israels svertekampanje bidrar til å hindre oppblomstringen av demokratiske institusjoner og organisasjoner i Palestina – aktører som representerer et demokratisk korrektiv og gir folkelig legitimitet til palestinernes kamp for en politisk løsning og varig fred. Den systematiske motarbeidelsen fra israelsk side kan i ytterste konsekvens tolkes som et ønske om å undergrave arbeidet for en demokratisk palestinsk stat.

Også vestlige givere har unnlatt å stå mot svertekampanjene fra Israel. I kjølvannet av 7. ­oktober frøs mange europeiske land støtten til anerkjente ­palestinske organisasjoner som beviselig ikke hadde tilknytning til terrorangrepet. Også Israels beskyldninger mot Unrwa må ses i lys av denne omfattende svertekampanjen. Konsekvensen ble at palestinerne fikk kuttet sin viktigste livslinje midt oppi en ekstrem, humanitær katastrofe.

Israels motarbeidelse av palestinske rettigheter og institusjoner gjør at en varig fred virker stadig mer uoppnåelig. Israels uttalte ambisjon om å reokkupere Gaza og den fullstendige avvisningen av en tostatsløsning gjør det tydeligere enn noen gang at det internasjonale samfunnet må sette makt bak rett. En rettferdig og varig fred kan kun oppnås ved å legge folkeretten til grunn.

Teksten var først på trykk i Klassekampen 20.09