Den viktige praten over kaffekoppen
Over seks millioner mennesker har blitt drevet på flukt etter Russlands invasjon av Ukraina. For øykommunene i Sunnhordland har det krevd en mobilisering av lokalsamfunnet, der Norsk Folkehjelp spiller en sentral rolle.
Hendene strammer seg om reipet, før Ammar lar seg slippe i fritt fall ned fra den ruvende Langholmsundet bru. Ti meter fra betongen og ned til vannskorpa akkompagneres av jubelskrik og føtter dinglende rett over tang og tare.
Med oransje og blå hjelmer, og seler godt tjora fast rundt beina, hiver den ene våghalsen etter den andre seg over rekkverket på brua.
– Dette er veldig morsomt, og bare kult, smiler Vsevolod Kravchenko. 15-åringen og 12 andre ungdommer fikk full mestringsfølelse etter rappellering, kajakkpadling og friske dypp i sjøen da Norsk Folkehjelp besøkte Dale Oen Experience på Langholmen nord for Bergen.
– Det er også flott å snakke med folk og å finne nye venner. Dager som dette er veldig bra og viktig, sier 19 år gamle Ihor Vlasenko.
Lokalsamfunnet mobiliserer
Tidlig på morgenen 24. februar startet Russlands invasjon av Ukraina. Store militære styrker gjorde sitt inntog i landet, og tilværelsen til store deler av det ukrainske folket ble snudd på hodet. Hverdagen ble preget av militære trefninger, luftsirener og rakettnedslag. Vsevolod og Ihor var blant dem som måtte flykte fra hjemlandet.
– Nå føler jeg meg bra; det er mange gode mennesker som hjelper oss her, forteller Oleksii Volkov.
Oleksii var danselærer i byen Slovyansk i distriktet Donetsk, som i juli ble en del av frontlinja for de russiske framrykningene. Oleksii ønsket ikke å bli soldat, og var en av de første som forlot hjemlandet. 4. mars ankom han Stord, som en av de 35 000 ukrainske flyktningene Norge skal bosette i 2022. Stord kommune skal ta imot 175.
Dette krevde mobilisering av lokalsamfunnet ute i øykommunen, og Norsk Folkehjelp Sunnhordland ble forespurt av kommunen om å drive en samlingsplass for hele regionens flyktninger – et ukentlig tilbud i Leirvik – der lavterskel er nøkkelordet.
– Hver uke kommer jeg hit for å spise mye mat, flirer Oleksii.
En viktig samlingsplass
I Leirvikstova på Stord sitter praten og latteren løst hos Luidmyla Filoneko, Ina Tysmusheva og drøyt 20 andre ukrainske flyktninger. Men tanken på konflikten i hjemlandet og dem som ble igjen er vanskelig å legge vekk.
– Det har vært stressende. Vi har levd lenge i Ukraina, og nå må vi starte på nytt, sier Ina. Hun kom til Norge fra Kyiv med døtrene sine, akkurat som Luidmyla. Resten av familien er igjen i hjemlandet.
– Jeg har en eldre datter på 14 år. Hun ønsket å bli igjen med faren sin, som jobber som sykepleier. Hun ringer hver dag og forteller at hun kan høre bombene, og spør når jeg kan hente henne, sier Luidmyla.
Flyktningene har mange behov, men de viktigste er trygghet, barnas utdannelse, og ikke minst en arbeidsplass å gå til for å normalisere hverdagen.
Kvinnene forteller at samlingsplassen på Stord har vært viktig for å få informasjon, lære språket og sosialisere seg.
– Det er også viktig at barna mine har et sted de kan ha det gøy, sier Luidmyla.
Noen som lytter
– En prat over litt frukt og en kopp kaffe betyr mye om du er ny i et land og flykter fra krig. Dette var noe jeg savnet da jeg kom til Norge, forteller Susan Abdallah, leder av Norsk Folkehjelp Sunnhordland.
Susan bodde og jobbet som lærer i Palestina fram til 2009, da et rakettangrep la både hjemmet hennes og skolen hun jobbet på i ruiner. Etter at hun kom til Norge og Stord, tok det lang tid før hun følte seg trygg.
– For meg tok det to år før jeg kunne gå på gata og ha det bra. Etter klokka seks på kvelden holdt jeg og barna mine oss hjemme, forteller hun. – Det er ulikt fra person til person når du føler deg trygg og ting faller på plass. Om du kommer fra krig, trenger du tid. Du trenger forståelse og at noen lytter.
Selv om NAV og Stord kommune dekker det meste av de nyankomnes behov – som bolig – er det ikke alt det offentlige kan bidra med, mener Susan:
– Folk kan ikke bare bli sittende hjemme, de har behov for kontakt med andre. Derfor bestemte vi i Norsk Folkehjelp oss for å fortsette med samlingsplassen i sommerferien.
Vil ikke unnvære Norsk Folkehjelp
Susan er blitt en kjent skikkelse i lokalsamfunnet. I tillegg til ledervervet i Norsk Folkehjelp, sitter hun i kommunestyret for Arbeiderpartiet, leder kontaktutvalget for innvandrere og flyktninger, og er styreleder i blokka hun bor i. Alt dette får hun til på toppen av fast jobb som lærer.
Tid, det lager hun. Og selv om hverdagen kan bli hektisk, vil hun aldri ha vært Folkehjelpa foruten.
– Norsk Folkehjelp jobber med ting jeg personlig tror på. De sier at folk forandrer verden, og det tror jeg fullt og fast på.
Viktig for samfunnet
Norsk Folkehjelp Sunnhordland er en aktiv og viktig aktør for inkluderingsarbeidet i regionen. Laget har også god hjelp av ungdomslaget, som på to år har gått fra å være nyoppstartet til å telle over 40 medlemmer. I tillegg til å hjelpe til på samlingsplassen for flyktninger, driver ungdommene blant annet med leksehjelp. De har også hatt aktiviteter for lokale ungdommer og barn i sommerferien.
– Det er mange ungdommer på Stord, og med mindre du driver med idrett fra ung alder kan det være vanskelig å få et skikkelig sosialt liv, sier Maria Abdallah, en av ungdomsmedlemmene. – Mange av flyktningene som har kommet til Norge er i 14–16-årsalderen og har ikke nødvendigvis mulighet til å drive med dette. Men det er nyttig for samfunnet at ungdommene finner sin plass og har et sted å gå til.
Som datter av Susan, var det aldri noe spørsmål om Maria skulle bli med i ungdomslaget, og hun var blant de første medlemmene.
– Gjennom gruppa vår er det mange som har funnet sin plass og blitt tryggere sosialt og på seg selv. De fleste i gruppa kom først for å delta i aktiviteter, men likte det så godt at de meldte seg inn.
Dette er noe ungdomsgruppas leder, Abel Tesfay Berhane, kan skrive under på.
– Jeg var ikke slik da jeg startet. Jeg var ikke sosialt aktiv – det var bare skole, hjem og skole, hjem. Men i gruppa ble jeg kjent med folk. Jeg fikk en familie av venner. Vi er en familie på 40 stykker, sier han.
Mangfold og dialog
Susan forteller at det har vært viktig for lokallaget å inkludere flere enn de ukrainske flyktningene i aktivitetene sine. Da folkehjelpslaget ble invitert til Dale Oen Experience, tok de derfor også med seg sine egne medlemmer – etnisk norske og ungdommer med minoritetsbakgrunn. Det samme gjelder samlingsplassen for flyktninger. Her er dørene åpne for alle.
– Norsk Folkehjelp er veldig bra. Her kan du hjelpe dem som ikke snakker norsk og selv lære norsk, forteller frivillig Zayda Seleman Salih.
I dag har hun blant annet hjulpet en eritreisk kvinne med å sette opp telefonen sin, slik at hun kunne ringe hjem til familien.
Zayda kom fra Eritrea for knappe syv måneder siden, likevel begynner norsken allerede å sitte godt.
– Jeg vil lære norsk så jeg kan hjelpe folk, sier hun.
Jeg ønsker å bli frivillig
Takk for at du ønsker å bli frivillig i Norsk Folkehjelp!
Vi vil kontakte deg så fort som mulig.
Norsk Folkehjelp er en medlemsorganisasjon. For at våre frivillige skal være forsikret og få tilgang til nødvendig opplæring, kreves medlemskap i Norsk Folkehjelp.
Ønsker du å bli medlem allerede nå, kan du melde deg inn her.