– Bedre enn åtte måneder i Spania
Norsk Folkehjelp Kongsberg cruiset rundt på Oslofjorden i god gammeldags Folkehjelp-tradisjon.
Når en snakker om Norsk Folkehjelp får en kanskje assosiasjoner til mannskap i oransje vester til skogs og til fjells med førstehjelpsskrinet klar til action, eller blåkledde mineryddere i ferd med å fjerne etterlatte eksplosiver fra krig og konflikt.
Det er nok færre som lar tankene vandre over på badstuer – men norsk saunakultur er faktisk en sentral del av Norsk Folkehjelps historie.
Viktig for helsa
Da Norsk Folkehjelp ble stiftet i 1939, var ett av målene at nordmenn skulle bli et rensligere folk. Mangelen på sanitæranlegg var nemlig stor på denne tiden. Blant annet var det kun en tredel av leilighetene i Oslo på denne tida som hadde et baderom, og rundt 70 prosent av hele byens badekarbeholdning befant seg på beste vestkant. Mange mennesker i Norge manglet for øvrig også kunnskap om renslighet.
Medisinaldirektør Karl Evang – som i 1939 var med på å grunnlegge Norsk Folkehjelp – tok til orde for at nordmenn måtte ta sikte på å bli et renslig folk. Dette ble starten på Norsk Folkehjelps eget badstuutvalg som frem til sin slutt i 1974 var med på å bidra til at 481 badstuer ble oppført rundt om i hele landet.
Tradisjonen tro
Onsdag ble badstu-tradisjonen nok en gang fulgt, da Norsk Folkehjelp Kongsberg tok turen inn til hovedstaden for Badstu-cruise med et tyvetalls ukrainske ungdommer og unge voksne fra Kongsberg akuttmottak. Det var dog ikke mangelen på sanitæranlegg som fikk dem ut på Oslofjorden.
– De unge beboerne på mottaket hadde veldig lyst til å oppleve Oslo og å gjøre noe sammen. Jeg kom over badstuturene til Kok Oslo, og vi leide to båter som gikk ut i Oslofjorden, der vi hadde flere stopp underveis, der de fikk hoppe ut i den 12 grader varme sjøen, forteller mangfoldsansvarlig i lokallaget, Yngvild Kristensen.
Godt kjent med badstue
Maryna Hadzinska (23) og Voloolymi Ukrainets (18) fra Ukraina, var blant hardhausene som hev seg ut i det kalde vannet.
– Dette var bedre enn åtte måneder i Spania, flirer Ukrainets.
Hadzinska forteller at de i Ukraina også har en lang tradisjon for badstue, men at disse står godt plantet på land. I hjemlandet bruker de ofte også ris som en pisker seg selv med.
– Ellers kan man spørre noen andre om de kan gjøre det, og da er det mange som skriker, ler hun.
Viktig med aktiviteter
På mottaket på Kongsberg bor det over 600 mennesker som har flyktet fra krigen i Ukraina. Hadzinska og Ukrainets forteller at sosiale aktiviteter, og ikke minst frivilligheten, er viktig for dem som kommer til Norge.
– Om en har anledning, er det veldig fint om man kan hjelpe andre mennesker. Jeg var selv frivillig i Ukraina, og det gjør at du kan føle deg bedre, sier Hadzinska.
Norsk Folkehjelp Kongsbergs frivillige arrangerer typisk seks aktiviteter i uken – i travle perioder, enda flere. Selv om det kan bli hektisk, og noen vinkvelder fort kan ryke, mener Kristensen at det helt klart er verdt å bruke tiden sin på frivillighet.
– Vi har det veldig kjekt. Man får masse tilbake av beboerne, som er utrolig takknemlige. Det er en glede å følge dem den tiden vi får, og det er mange fine øyeblikk vi deler sammen, sier hun.
Å gjøre aktiviteter utenfor mottaket er også svært viktig, mener Kristensen.
– Det å komme seg ut av et bygg de ellers tilbringer 24 timer i. Det er også viktig for dem for å bli kjent med hverandre, det er viktig for oss for å bli kjent med dem. Relasjoner skapes når man deler disse opplevelsen sammen, vennskap utvikler seg, tillit utvikler seg. De får også oppleve Oslo og mer av Norge og forstå mer av denne plassen de har kommet til.
Kristensen anbefaler flere å bli frivillig i Norsk Folkehjelp.
– Vi trenger alltid flere hverdagshelter og denne familien kan bare bli større.
Jeg ønsker å bli frivillig
Vi vil kontakte deg så fort som mulig.
Norsk Folkehjelp er en medlemsorganisasjon. For at våre frivillige skal være forsikret og få tilgang til nødvendig opplæring, kreves medlemskap i Norsk Folkehjelp.
Ønsker du å bli medlem allerede nå, kan du melde deg inn her.