Bryter oljefondet menneskerettighetene når de investerer i okkuperte palestinske områder?
En ny rapport går langt i å antyde at Oljefondets praksis står i motsats til internasjonale standarder for næringsliv og menneskerettigheter. Rapporten som undersøker om Oljefondets investeringer i okkuperte palestinske områder oppfyller internasjonale standarder, lanseres onsdag 24. april i Oslo av Fagforbundet og Norsk Folkehjelp.
Statens pensjonsfond utland (SPU) skal sikre en ansvarlig og langsiktig forvaltning av inntektene fra olje- og gassressursene, slik at formuen kommer både dagens og fremtidige generasjoner til gode. Regjeringen vil at SPU skal følge internasjonalt anerkjente standarder for ansvarlig forvaltning.
Mange brudd på menneskerettighetene
Rapporten viser at SPU er koblet til en lang rekke brudd på menneskerettigheter gjennom beholdninger i selskaper med virksomhet på okkupert palestinsk område. Rapporten påpeker at SPU er inkonsekvent i sin håndtering av disse koblingene, noe som har ført til langvarige beholdninger i selskaper som andre fond ha gått ut av.
– Behovet for å dokumentere hvordan Oljefondets midler faktisk blir investert er av felles interesse. Mens andre store investeringsfond har trukket seg ut av virksomheter som bidrar til brudd på folkeretten og menneskerettigheter i okkuperte områder, kan vi fastslå det norske pensjonsfondet har valgt en annen vei, sier Norsk Folkehjelps generalsekretær Henriette Killi Westhrin.
Rapporten tar for seg menneskerettighetsansvaret til institusjonelle investorer i okkuperte områder, og kommer med en rekke anbefalinger om hva SPU må gjøre for å oppfylle sitt ansvar i tråd med internasjonale standarder som FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter.
Forfatterne anbefaler en mer helhetlig tilnærming til aktsomhetsvurderinger for investeringer i okkuperte områder, en rask håndtering av enkelte problematiske investeringer i okkuperte områder, og revidering av de etiske retningslinjene.
Rapporten omtaler investeringer tilknyttet de okkuperte palestinske områdene, men rapportens funn gjelder for alle okkuperte områder, og for alle norske investorer.
– Det vi ser er at Oljefondet ikke fullt ut klarer å oppfylle forventningene til investorer som ligger i internasjonale standarder som FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter. Rapporten slår fast at manglende håndtering av uheldige koblinger til brudd på menneskerettigheter over lang tid kan etter hvert ansees som et direkte bidrag til bruddene, sier Mette Nord, leder i Fagforbundet.
Andre fond trekker seg ut - SPU bli
Blant eksemplene gitt i rapporten er SPUs beholdning i det tyske selskapet Heidelberg Cement som ifølge rapporten bryter internasjonal humanitær rett og bidrar til brudd på menneskerettigheter som følge av sine utvinningsaktiviteter på Vestbredden. Mens danske Sampensjon og norske Storebrand og KLP har gått ut av selskapet hadde Oljefondet en beholdning på over 1,3 mrd kroner i selskapet ved slutten av 2018. Oljefondet har hatt en beholdning i selskapet i over 10 år.
– Oljefondet er ikke lenger ledende på etikkområdet og har en jobb å gjøre. Det vil ikke nødvendigvis krever så mye å rette opp i situasjonen, men det er et åpenbart behov for en skjerpet grad av aktsomhet i konfliktområder. Uten dette er det norske folkets sparepenger med på å støtte opp under brudd på folkeretten og menneskerettigheter, avslutter Westhrin.
Rapporten er skrevet av en gruppe internasjonale menneskerettighetseksperter ved Essex Business and Human Rights Project (EBHR) - Chiara Macchi, Dr Tara Van Ho og Luis Yanes De Dominicis.
Les rapporten her:
