Bosnia-Hercegovina endelig fritt for klasevåpen
Bosnia Hercegovina er erklært fritt for klasevåpen, mer enn 30 år etter at krigen på Balkan brøt ut. Nær 90 prosent av arbeidet er utført av Norsk Folkehjelps mineryddere.
Milepælen ble markert i en høytidelig mottakelse i det bosniske parlamentet fredag 8. september.
– Vi begynte å rydde klasevåpen i Bosnia-Hercegovina i 2012. Etter å ha fjernet 2157 klasebomber på 79 steder og frigitt 12,7 kvadratkilometer, kjennes det godt å endelig være i mål, sier leder for mine- og eksplosivrydding i Norsk Folkehjelp, Per Håkon Breivik.
Under krigen på Balkan ble klasevåpen brukt i Bosnia-Hercegovina. Bombene feiler ofte i å detonere i møte med bakken, og har siden den gangen vært en direkte trussel mot sivile og spredt frykt. De har befunnet seg i skolegårder og åkre, i private hager og takrenner.
– Flere hundre mennesker har blitt drept og lemlestet av klasevåpen i Bosnia-Hercegovina i etterkant av krigen. Barn er spesielt utsatt for disse bombene fordi de har sterk utforskertrang og blir gjerne fristet til å plukke dem opp, forklarer Breivik.
For å demme opp for dette, har en viktig del av Norsk Folkehjelps innsats handlet om å undervise sivilbefolkningen i hvordan de unngår eksplosive farer. Parallelt med ryddearbeidet har nesten 45 000 voksne og barn fått slik opplæring i regi av Norsk Folkehjelp.
En historisk milepæl
Bosnia-Hercegovina hadde frist på seg til 1. september med å nå den historiske milepælen. og det var lenge knyttet stor spenning til om de ville komme i mål.
– At landet endelig er ferdigryddet og oppfyller forpliktelsene det har overfor klasekonvensjonen, er ekstra gledelig i en tid hvor antall klaseulykker har økt dramatisk. Den utstrakte bruken av klasevåpen i Ukraina-krigen har dessverre satt det globale arbeidet med å bekjempe klasevåpen flere tiår tilbake i tid, sier Breivik.
Ifølge Cluster Munitions Monitor 2023 som ble lansert i begynnelsen av september, har det siden den første rapporten ble gitt ut i 2010 aldri blitt registrert flere ofre for klasevåpen enn i 2022. Den dystre statistikken skyldes hovedsakelig krigen i Ukraina. Av 1172 drepte og skadde personer, var 916 fra Ukraina. 95 prosent av dem var sivile. Til sammenligning ble 149 personer rammet av klasevåpen i 2021.
En inspirasjon for andre land
Breivik understreker at Bosnia-Hercegovinas beslutning om å signere klasekonvensjonen og forplikte seg til å rydde landet for klasevåpen har vært en stor seier, ikke bare for innbyggerne i landet, men for internasjonalt diplomati og humanitær innsats. Det er ikke minst til inspirasjon for land som fortsatt lider under trusselen fra klasebomber.
– Det er også en vitamininnsprøytning for Norsk Folkehjelp som operatør. På over 30 år har vi ryddet eksplosiver etter krig i mer enn 40 land. Vi vet hvilken vanvittig innsats som kreves og hvor mye som skal klaffe for å komme i mål. Ikke minst gjelder dette for klaseammunisjon, som er notorisk vanskelig å rydde.
Selv om alle klasevåpen er ferdigryddet i Bosnia-Hercegovina, er Norsk Folkehjelp langt fra ferdig med å rydde eksplosiver i landet.
– Vi begynte å rydde landminer like etter at krigen var over, og har til hensikt å fortsette arbeidet helt til landet er minefritt, avslutter Breivik.
Den største bidragsyteren til Norsk Folkehjelps arbeid med å rydde klasevåpen i Bosnia-Hercegovina har vært det norsk UD. Betydelige midler har også kommet inn fra Coop Norge, TV-aksjonen 2011 og flere internasjonale aktører.
