Bistand på 1% av BNI er bra- arbeidet mot covid-19 må ikke gå på bekostning av arbeidet med å styrke sivilsamfunnet.
Norsk Folkehjelp er fornøyd med å se at nivået på bistanden opprettholdes på 1% av BNI og utgjør 38,4 milliarder. Regjeringen viser at dette ikke er tiden for å kutte i internasjonal bistand. Kampen mot covid-19 er global og verdens land må stå sammen i den. Når flere andre land har kuttet i bistanden er Norges opprettholdelse av 1% et sterkt internasjonalt signal som vil bli lagt merke til.
Global solidaritet og rettferdig fordeling av vaksiner
– Pandemien har fått store konsekvenser globalt. 270 millioner mennesker står i fare for å sulte og ytterligere 100 millioner mennesker får så lite mellom hendene at de havner i kategorien ekstremt fattige. Bistandsbudsjettet viser at det førende prinsippet for Norges engasjement er global solidaritet, sier generalsekretær i Norsk Folkehjelp, Henriette Westhrin.
– Vi ser også at regjeringen foreslår å øke den globale helseinnsatsen med en særlig prioritering av å sikre rettferdig tilgang til vaksiner. Dette er svært viktig. En vaksine mot covid-19 skal ikke være et luksusgode for de få. Det er helt avgjørende å sikre at de som trenger den mest, får den først. Hvis ikke risikerer vi større ulikhet både innad i, og mellom land, sier Westhrin.
Sivilsamfunn og arbeidsrettigheter
– Presset mot demokratiforkjempere og menneskerettsforsvarere øker samtidig som retten og muligheten til organisering og deltakelse innskrenkes på verdensbasis. Pandemien har ført til en økning i trusler og drap på menneskerettighetsforkjempere og store demokratiske tilbakeskritt mange steder. I denne situasjonen er det viktig å styrke sivilsamfunnet slik at de kan forsvare demokrati og menneskerettigheter og kjempe mot økende ulikhet, sier Westhrin.
Selv om støtten til sivilsamfunn er uendret og skjermet mot kutt i budsjettet og regjeringen anerkjenner sivilsamfunnets rolle som ekstra viktig i kampen mot covid-19, er Norsk Folkehjelp kritiske til en utvanning av sivilsamfunnsbevilgningen ved at det legges inn for mange tematiske føringer. Arbeidet mot covid-19 må ikke gå på bekostning av det langsiktige arbeidet med å styrke sivilsamfunnet.
– Vi savner også en klar prioritering på å styrke arbeidsrettigheter og fagorganisering, noe som er avgjørende for folks sosiale sikkerhet, sier Westhrin. Statsbudsjettet vil prioritere å arbeide mot moderne slaveri, men uten at det settes inn midler eller kobles til å styrke arbeidsrettigheter.
Humanitær innsats
– Den humanitære innsatsen opprettholdes på et høyt nivå. Men Norge må nå sikre at lokalbefolkningen får være med og bestemme over nødhjelpen. Nye rapporter viser at til tross for at Norge har forpliktet seg på dette, er det fortsatt for mye makt som ligger i det internasjonale systemet, og lokalbefolkningen blir ikke hørt. Vi forventer at regjeringen har større ambisjoner på dette feltet i det kommende året, avslutter Westhrin.
For kommentarer ta kontakt med generalsekretær Henriette Killi Westhrin på tlf: 907 96 835