Behov for ekstraordinær krisepakke til nødhjelp
Seks av Norges største bistandsorganisasjoner ber Stortinget gi et ekstraordinært bidrag på 1,3 milliarder til nødhjelp i revidert budsjett for å møte den dramatiske økningen i behov grunnet koronapandemien.
«Mennesker i konflikt- og kriserammede områder, som allerede var blant verdens mest sårbare, har blitt særlig hardt rammet av de økonomiske konsekvensene av koronapandemien. Restriksjoner, nedstenging og økonomisk nedgang har ført til at mange har mistet jobb og livsgrunnlag, blitt hjemløse og tvunget til å kutte antall måltider til familien,» heter det i brevet som er signert generalsekretærene i Flyktninghjelpen, Norsk Folkehjelp, Kirkens Nødhjelp, Redd Barna, Røde Kors og Caritas.
Norge gir i år 6,3 milliarder kroner til nødhjelp. Det er en økning fra tidligere år, men langt fra nok til å matche den dramatiske økningen i behov. Det totale bistandsbudsjett er samtidig redusert med 1,3 milliarder. Organisasjonene ber nå Stortinget om en tilsvarende ekstrabevilgning til nødhjelp i revidert budsjett.
Gapet mellom nødhjelpsbehovene globalt og tilgjengelig midler har ikke vært større noen gang tidligere dette århundret.
– Mens pandemien er blitt møtt med gigantiske økonomiske krisepakker i rike deler av verden, uteblir støtten til de mest sårbare, sier generalsekretær i Flyktninghjelpen, Jan Egeland.
– Norge bør nå umiddelbart bidra med en krisepakke til nødhjelp. Vårt forslag tilsvarer kun rundt en prosent av det regjeringen brukte på koronatiltak her hjemme i fjor. Det vil redde mange liv og samtidig sende et viktig signal til andre giverland, legger han til.
FN advarer om fare for sultkatastrofe i flere land, inkludert Jemen og Sør-Sudan. Antallet mennesker med behov for nødhjelp globalt har økt med 40 prosent siden før pandemien, og det er beregnet at 235 millioner mennesker vil trenge støtte i 2021.
– Effekten av koronapandemien har kommet på toppen av og forverret eksisterende kriser og det er akutt behov for å trappe opp hjelpearbeidet. Samtidig ser vi at bistandsbudsjettene er under press i mange giverland på det som må kunne betegnes som et verst tenkelig tidspunkt, sier generalsekretær i Kirkens Nødhjelp Dagfinn Høybråten.
– Covid-19 kommer på toppen av en lang rekke humanitære utfordringer, blant dem klimaendringene som vil medføre flere værrelaterte ekstremhendelser, mer tørke og mer flom. De som rammes hardest er de som allerede er de mest sårbare, og da er 2021 året hvor vi bør øke det reelle bistandsnivået, sier generalsekretær i Røde Kors, Bernt G. Apeland.
– Barn blir i økende grad utsatt for grove overgrep og forbrytelser, blir drevet på flukt og mister skolegang. Mangelen på penger til beskyttelse av barn er alarmerende, så økt støtte til dette er sårt trengt, sier generalsekretær i Redd Barna, Birgitte Lange.
– FN advarer om sultkrise i Mellom-Amerika. Med den desperate situasjonen i Venezuela og den svært negative utviklingen i Colombia, er vi redde for at dette kan bidra til en humanitær krise i hele regionen, sier generalsekretær i Caritas, Martha Rubiano Skretteberg.
Organisasjonene understeker at det er viktig at et bidrag kommer i tillegg til det eksisterende bistandsbudsjettet:
– Det er også drastisk økte behov for langsiktig bistand grunnet pandemien. Derfor må en humanitær krisepakke komme i tillegg til det eksisterende bistandsbudsjettet, slik at det ikke går på bekostning av den langsiktige bistanden, sier Henriette K. Westrhin, generalsekretær i Norsk Folkehjelp.
Norges bistandsbudsjett er redusert med 1,3 milliarder fra 39,4 milliarder i 2020 til 38,1 i 2021. Den humanitære andelen har økt fra 5,5 til 6,3 milliarder, men støtten øker ikke i takt med de globale behovene.
Globalt ble appellene om nødhjelp for å møte presserende humanitære behov mindre enn 50 prosent finansiert i 2020.
I år har FN og humanitære partnere beregnet at det trengs rundt 35,6 milliarder dollar for å møte behovet for nødhjelp globalt. Antallet mennesker med behov for nødhjelp har økt med 40% til 235 millioner mennesker verden over.
FN har advart om at det er en dramatisk økning i sult, inkludert som en følge av Covid-19-pandemien. Ved utgangen av 2020 led 88 millioner mennesker av akutt sult og FN advarte i mars om at deler av Jemen, Sør-Sudan og Burkina Faso alt kan være rammet av sultkatastrofe eller en lignende situasjon.
Giverkonferansen i mars for støtte til Jemen ble en dyp skuffelse. Konferansen resulterte i løfter om under halvparten av de pengene som trengs for å møte nødhjelpsbehovene i landet, og resultatet viser hvor vanskelig det i øyeblikket er å skaffe tilstrekkelig penger til nødhjelp.
Ifølge saldering av statsbudsjett for 2020 brukte regjeringen rundt 131 milliarder kroner på koronatiltak i Norge i fjor.
Effekten av en humanitær krisepakke vil kunne bidra til å redde sårbare mennesker fra å bukke under på grunn av de økonomiske ringvirkningene av koronakrisen.
