Barn vil vite om familiens avslag

Når barnefamilier søker asyl i Norge, er hovedregelen at foreldrene er barnets verger og vil ivareta barnets interesser og behov i asylsaken. NOAS, Redd Barna og Norsk Folkehjelp utgir rapporten «Det barn ikke vet, har de ikke vondt av», som viser at foreldre mangler informasjon, veiledning og støtte for å kommunisere med barna om avslaget på en god måte.

NOAS, Redd Barna og Norsk Folkehjelp har kartlagt erfaringene til åtte barnefamilier (13 barn/ungdom og 10 foreldre) som har fått endelig avslag på asylsøknaden.

Avslag på asylsøknaden kommer som oftest overraskende på barna, og de har liten forståelse for hvorfor familiens søknad avvises. Mange barn opplevde avslaget som en krise i familien, og forsøkte å «skjerme» foreldrene sine. De stilte ikke spørsmålene de lurte på og fortalte ikke hvordan de egentlig hadde det, fordi de ikke ønsket å forverre situasjonen for foreldrene.

Dermed ble barna alene med stor bekymring og mange spørsmål om hva avslaget betyr for dem selv og for familiens framtid.

Video: Rådgiver Siril Berglund i NOAS presenterer funnene til Utlendingsdirektoratet (UDI)

Barna ønsket å få vite om avslag

Tidligere forskning og vår kartlegging viser at voksne kvier seg for å fortelle barn om avslag, ofte av frykt for at barna vil ta skade.

Informasjon om avslaget utløste en rekke negative reaksjoner hos barna. På tross av disse reaksjonene, mente barna at de må få vite om avslag på asylsøknaden. Barna fortalte at det er viktig å være forberedt på hva som kan skje etter avslag.

Barna ønsket informasjon om avslag, og å bli involvert på en god måte. De vil bli spurt om de ønsker informasjon og å medvirke, og i hvilken grad. Barn har ikke samme forutsetninger som voksne for å forstå komplekse og sammensatte forhold. De trenger forståelige forklaringer fra voksne.

Informasjon er en forutsetning for at barn skal kunne utøve sin rett etter barnekonvensjonen til å gi uttrykk for sin mening. Skal barn kunne medvirke i familiens beslutningsprosess etter avslag, må de få informasjon.

Behov for informasjon og veiledning

Foreldrene hadde selv et udekket informasjonsbehov. De forstod at de hadde fått avslag, men mange visste ikke hvorfor.

Informasjons- og veiledningstiltakene som finnes i dag ivaretar ikke tilstrekkelig barns og foreldres informasjonsbehov og mangler et tydelig barneperspektiv.

Dersom foreldre skal kunne snakke med barna om avslaget, er det viktig at de har forstått det og dets konsekvenser og har grunnleggende kunnskap om asylprosessen. Kartleggingen viser at foreldre har behov for bistand til juridisk saks- og situasjonsavklaring.

Både barn og foreldre etterlyste hjelp fra fagpersoner for bedre kommunikasjon om avslaget og veien videre.

Behov for psykososial oppfølging

Foreldrene hadde store utfordringer med å håndtere avslaget, og situasjonen etter avslag fremsto som en krisesituasjon. De slet med å ivareta barnas omsorgs- og informasjonsbehov. Dersom foreldre skal evne å ta informerte valg og ivareta barnas behov, må de få nødvendig psykososial oppfølging til å håndtere situasjonen.

Også barna hadde behov for psykososial oppfølging. Usikkerheten om fremtiden gjorde barna bekymret og stresset. Barna fortalte at de fryktet å bli tvangsreturnert av politiet, og var redde for hva som ventet dem i hjemlandet. De fortalte om reaksjoner som atferdsendringer, negativt selvbilde, søvnmangel, manglende livsmotivasjon og konsentrasjonsproblemer på skolen.

Anbefalinger til regjering/Storting

• forskriftsfeste asylsøkeres rett til juridisk saks- og situasjonsavklaring fra en uavhengig aktør etter avslag
• utrede tilbud om systematisk psykososial oppfølging til foreldre og barn fra tidlig i asylprosessen
• utrede tilbud om hjelp til foreldre med å kommunisere med barna om asylprosessensikre tidlig identifisering av sårbare asylsøkere
• endre stykkprisforskriften for advokatenes salær i asylsaker
• innføre en utreisefrist på minst 30 dager fra selve underretting om vedtaket i alle asylsaker

Anbefalinger til Utlendingsdirektoratet

• styrke det faste informasjonsprogrammet i ankomstfasen
• styrke informasjonsarbeidet med barnefamilier i asylmottak
• sikre at advokater som representerer barn har deltatt på kurs om barnesamtaler

Anbefalinger til Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda

• begge instanser bør tilby vedtakssamtaler for egne vedtak
• i asylvedtak hvor barn er part, innføre en egen del som oppsummerer sakens faktum, vurderingen, utfallet og dets konsekvenser på språk tilpasset barna