Atomvåpen tilsvarende 146 500 Hiroshimabomber står klare til bruk
Antallet atomvåpen som er tilgjengelig for bruk har i begynnelsen av 2025 økt til rundt 9,600 atomstridshoder. Det viser ferske tall fra rapporten Nuclear Weapons Ban Monitor 2024, som Norsk Folkehjelp lanserer under det tredje statspartsmøtet for FN-traktaten som forbyr atomvåpen i New York denne uka.
– En svært urovekkende økning, sier generalsekretær i Norsk Folkehjelp, Raymond Johansen.
Norsk Folkehjelp utarbeider Nuclear Weapons Ban Monitor i samarbeid med blant andre Federation of American Scientists, som anslår at verdens ni atomvåpenstater i begynnelsen av 2025 til sammen besitter 12 331 atomstridshoder. 2 727 av disse er gamle stridshoder som står i kø for å destrueres, mens 9 604 altså er tilgjengelig for bruk. Til sammen har de en sprengkraft som tilsvarer over 146 500 Hiroshima-bomber. Flere atomvåpenstater utvider sine arsenaler, og derfor ventes det snart at også det totale antallet atomvåpen i verden vil øke igjen, for første gang siden den kalde krigen.
Samtidig viser rapporten at akkurat halvparten av verdens stater nå har undertegnet atomvåpenforbudet.
– Forbudet vokser seg stadig sterkere. Målet er i første omgang at så mange som mulig av verdens 188 ikke-atomvåpenstater skal slutte seg til forbudet, for så å sammen legge press på de ni atomvåpenstatene til å ruste ned. Hvert land som undertegner teller. Det er i urolige tider vi som verdenssamfunn må holde ekstra hardt fast i prinsippene som beskytter oss. Å se at atomvåpenforbudet fortsetter å få økt støtte gjør at jeg øyner et lite håp når det gjelder respekten for internasjonal humanitær rett, i det som må kunne sies å være en svært usikker situasjon globalt, sier generalsekretær i Norsk Folkehjelp, Raymond Johansen.
Et lite mindretall på 43 stater fortsetter å basere sine borgeres sikkerhet på masseødeleggelsesvåpen: de ni atomvåpenstatene, og 34 land som er under en såkalt atomvåpenparaply. De fleste av disse landene, som står i veien for kjernefysisk nedrustning, ligger i Europa. Norge er et av disse.
– Våre politikere plikter å beskytte oss, sier Johansen, og det er kun ved å jobbe for kjernefysisk nedrustning at de kan gjøre nettopp det. Altfor mange europeiske og norske politikere fortsetter å tro at mer atomvåpen og mer kjernefysisk avskrekking er svaret på den trusselen som atomvåpen utgjør. De tar feil.
Samtidig som Ban Monitor lanseres i New York, glimrer Norge med sitt fravær under statspartsmøtet for atomvåpenforbudet. – Det er skuffende og uforståelig at Norge ikke deltar som observatør, sier Johansen.
Senest før jul snakket utenriksministeren om viktigheten av at Norge deltar slik de har gjort under de to foregående møtene.
– I Arbeiderpartiets utkast til partiprogram står det tydelig at «Norge skal engasjere seg for atomnedrustning i FN» og «føre en fremoverlent utenrikspolitikk for nedrustning og ikke-spredning av masseødeleggelsesvåpen», påpeker Johansen.
–Tiden er overmoden for å ta skrittet fullt ut og signere forbudet, at Norge ikke engang observerer er stikk i strid med både partiprogram og det som er klok utenrikspolitikk akkurat nå.
Han viser til diskusjonen som nå pågår i Europa om økt europeisk satsing på franske atomvåpen og sier at kjernefysisk avskrekking er en luftspeiling og en dypt problematisk sikkerhetspolitikk som til slutt vil føre til bruk av atomvåpen. -Økt satsing på kjernefysisk avskrekking er ikke veien å gå nå. Atomvåpen kan ikke brukes til noe som ikke rammer oss selv. Vi må bygge opp reell, konvensjonell forsvarskapasitet, sier Johansen.
– Vi har en unik mulighet akkurat nå for å få til faktisk nedrustning. Det er viktig at den ikke sløses bort slik den ble etter den kalde krigen. Et logisk sted å starte være å arbeide for at USA, Russland og Kina nå begynner å samarbeide om rustningskontroll og kjernefysisk nedrustning, avslutter Johansen.
Les og last ned hele årets Ban Monitor her
