30 år med minerydding i Kambodsja

Tekst: Kirsti Knudsen

Selv om store områder er ryddet, er Kambodsja fortsatt et av verdens hardest rammede land når det gjelder miner og blindgjengere fra klasebomber. I tillegg til mineprogrammet driver Norsk Folkehjelp et langsiktig utviklingsprogram med støtte til sivilsamfunn.

– Det er ikke så mange av Norsk Folkehjelps programland som har begge deler, sier landdirektør Rune Dale-Andresen fra kontoret i Phnom Penh som har vært organisasjonens hovedkvarter siden 1996. Han har lang fartstid i Norsk Folkehjelp.

– Det begynte det med noe som i utgangspunktet skulle være en kort tur til Sør-Sudan i 2005 for å lære opp mineryddere. Plutselig hadde det gått fire år. Siden ble det bare Folkehjelpa – i Etiopia og på hovedkontoret. For første gang har jeg hatt ansvaret for to programmer, og det er utrolig lærerikt.

Kvinner i flertall i felt

Utenom CMAC er Norsk Folkehjelp og to britiske minerydderorganisasjoner til stede i Kambodsja. Her finner en av de største ryddeoperasjonene i verden sted. Totalt er over 3000 mineryddere i sving.

– Selv med gode metoder og resultater er Kambodsja fremdeles en av de tre landene i verden som er hardest rammet – det er bare Afghanistan og Irak som har et like stort mineproblem, forteller Dale-Andresen.

Han presiserer at det er et stort arbeid som allerede er gjort – med mer enn 2000 kvadratkilometer som er ryddet siden starten. Og ikke minst gjør kvinnene en stor innsats.

– Det var et mål for oss å få bedre kjønnsbalanse i minesektoren, så vi startet med egne kvinneteam, noe som var unikt på den tiden. Det var ingen andre som ansatte kvinner til å rydde miner. Nå har vi team som er miks av kvinner og menn – og det er faktisk flere kvinner enn menn i felt. De er minst like gode som mennene og fullt akseptert som mineryddere.

En viktig del av mineprogrammet er å lære opp befolkningen i minebevisstgjøring (EORE) – hvordan de best mulig kan unngå å bli skadet eller drept av miner og rester etter klaseammunisjon.

– Vi har integrert det i operasjonene våre. CMAC driver i stor grad opplysningsarbeid på skoler og ute i kommunene på landsbygda. Det etablert egne telefonnumre der folk kan ringe inn for å gi informasjon.

Først kartlegge – så rydde

Norsk Folkehjelp har hatt partnerskap med Cambodian Mine Action Center (CMAC) – den største nasjonale mineaktøren i Kambodsja – fra organisasjonen ble etablert da FN var på oppdrag i landet i 1992–93. I 2007 etablerte Norsk Folkehjelp også et samarbeid med kambodsjanske nasjonale myndigheter om å bygge opp standarder for kontroll og kvalitetssikring av mineoperasjonene.

– Vi har fortsatt egne operasjoner her, men vi ønsker først og fremst å være en aktør som jobber med å forbedre ryddemetoder og utvikle nye verktøy. Vi vil også overføre denne kunnskapen til CMAC slik at de er godt rustet når Norsk Folkehjelp og andre internasjonale aktører eventuelt trekker seg ut, forteller Dale-Andresen.

– Det viktigste er metoden Land Release – frigjøring av land – som innebærer at vi først gjennomfører en god kartlegging. Dette sikrer et effektivt arbeid når vi senere skal ut i felt med dyrere rydderessurser, sier landdirektøren, og kan fortelle at Kambodsja også kanskje er et av landene i verden som bruker hunder mest effektivt og i størst omfang i mineryddingen.

Tvunget til å ta stor risiko

Nesten halvparten av befolkningen i Kambodsja lever av jordbruk, og produksjonen er hovedsakelig for eget forbruk. Tilgangen til land er derfor blant de aller viktigste spørsmålene i landet. Mange familier opplever at jorda blir konfiskert og brukt til kommersielle formål. Jorda blir tatt fra folk som har levd og arbeidet der i generasjoner, men mangler papirer på det.

– Dessverre er det slik at det er de fattigste og mest utsatte gruppene – som urbefolkningen – som da blir tvunget til å ta i bruk farlige områder, folk som ikke har fått tillatelse til å bruke områder som allerede er ryddet, sier Dale-Andresen. – De risikerer livet ved å gå ut i minefelt når de for eksempel skal hente vann og brensel, fordi de ikke har noe annet valg. Så det skjer dessverre fortsatt ulykker.

Kampen mot korrupsjon

Gjennom sivilsamfunnsprogrammet støtter Norsk Folkehjelp 13 partnerorganisasjoner som jobber for sosiale og politiske endringer, og som slåss for rettigheter for kvinner, arbeidere, småbønder og urfolk. Mange er lokalbaserte.

– Vi har også noen større partnere på nasjonalt nivå som arbeider med å forsvare og påpeke brudd på menneskerettighetene, sier Dale-Andresen. – Det er ikke en enkel oppgave. Det er ikke uvanlig at lederne blir trakassert og fengslet.

Kambodsja nummer to på korrupsjonslista over asiatiske land – etter Nord-Korea. Ytringsfriheten er minimal, og det som var av frie medier er mer eller mindre kneblet.

– Mediene er kjøpt opp eller på god fot med myndighetene. Sivilsamfunnet er strengt regulert og blir sett på som en del av opposisjonen. Folk har få muligheter til å ytre seg. Vi ser korrupsjon på alle nivåer, og den er synlig helt ned på gateplan, med politi som tar inn penger ved å stoppe folk i stedet for å gjøre jobben sin. Men vi har nulltoleranse for korrupsjon, og følger opp alle brudd på reglene.

Forsvar av demokratiet

Sammen med partnerorganisasjonene arbeider Norsk Folkehjelp også for økt demokratisering, blant annet gjennom å styrke valgdeltakelsen og bevisstgjøre borgerne om rettigheter og plikter ved valg.

– Vi jobber spesielt overfor ungdom og kvinner, som er gruppene som deltar minst. Enten fordi de ikke vet nok om hvordan de skal delta eller at de ikke har tro på at det er mulig med endring, sier Dale-Andresen.

– Hvilken stilling har fagbevegelsen?

– Vi kan si at fagbevegelsen er delt inn i tre. En del er knyttet til den politiske opposisjonen, en annen til myndighetene og den tredje – som er den vi samarbeider med – er reell og uavhengig. Vi jobber med fagforeningene i tekstilfabrikkene. LO samarbeider med foreningene i bygningsindustrien, og så har vi sett på hvordan vi kan jobbe sammen over sektorene og også få til et samarbeid i landbrukssektoren. Fagbevegelsen rammes også av streng sensur. Men den fins. Og er kanskje en av de viktigste framtidige endringsfaktorene i Kambodsja.