10 år med forbud mot klasevåpen
Den 1. august i år erklærer Montenegro seg som frie for klasevåpen. Småbombene – som kan ha sterke farger og ofte kan likne på leker – har utgjort en stor fare for sivile i landet helt siden NATO-bombingen i 1999. Norsk Folkehjelp har utviklet effektive ryddemetoder og bistått Montenegro i å nå sine forpliktelser om å rydde de lumske småbombene innen fristen som klasevåpenkonvensjonen har satt. Det norske Utenriksdepartementet har finansiert dette arbeidet i Montenegro.
Klasevåpen inneholder titalls eller hundrevis av eksplosive småbomber. Klasevåpen rammer store områder og sprer småbombene sine over områder som kan være like store som flere fotballbaner.
De dreper og skader sivile og militære vilkårlig. I likhet med landminer kan ueksploderte småbomber forbli en dødelig trussel for alle mennesker i området i flere tiår etter at en konflikt er slutt. Klasebomber har drept og skadet tusenvis av sivile og de fortsetter å lemleste og drepe mennesker i dag.
Forbudet mot klasevåpen
Klasevåpenkonvensjonen (CCM), som ble vedtatt i 2008 og trådte i kraft 1. august 2010, forbyr bruk, produksjon, overføring og lagring av klaseammunisjon.
Konvensjonen krever at statspartene skal rydde rester etter klasebomber i sine land innen ti år og ødelegge lagre innen åtte år samt å sørge for hjelp til ofrene.
Norsk Folkehjelp har vært sentrale i arbeidet som førte fram til klasebombeforbudet som pådrivere og medlem i den internasjonale kampanjen for å forby klasebomber.
I tillegg til å jobbe politisk for å få på plass forbud mot våpen som like gjerne kan ramme uskyldige sivile som krigende personell, jobber Norsk Folkehjelp operativt med å bistå land med å kartlegge og rydde klasevåpen. Norsk Folkehjelp er verdensledende i dette arbeidet og har utviklet metoder som gjort arbeidet med rydding mye mer effektivt enn det var bare for få år siden. Norsk Folkehjelp er også banebrytende når det gjelder å bruke eksplosivrydder-lag som er satt sammen av begge kjønn og ulike etnisiteter.
10 år etter at forbudet trådte i kraft har 121 land sluttet seg til forbudet, som har ført til et stigma som forhindrer andre land å ta i bruk våpnene også. Men de senere årene har vi dessverre sett at klasevåpen fremdeles har blitt brukt i land som Ukraina og Sør-Sudan. I Syria har bruk av klasevåpen fra den syriske regjeringens side ført til mange sivile ofre.
Det er i dag 30 land og territorier som har et problem med klasevåpen. Nye effektive ryddemetoder gjør at vi nå ser for oss at det er mulig å rydde de fleste av disse landene frie for klasebomber i løpet av få år. Per i dag har 35 land oppfulgt sine forpliktelser til å ødelegge sine klasevåpenlagre og 99 prosent av lagrene er nå destruert.
I anledning Sveits' presidenskap og vert for den andre CCM-konferansen og markeringen av at det er 10 år siden forbudet trådte i kraft, har Sveits' president S. Sommaruga og presidenten i det internasjonale Røde Kors (ICRC), forfattet denne kronikken:
Treacherous weapons that still kill 10 years after a convention to ban them