Å tillate drapsroboter er galskap 

Autonome våpen, også kalt drapsroboter, kan velge ut mål og drepe uten menneskelig innblanding. De utgjør et veiskille for menneskeheten og et etisk minefelt. 130 land ønsker nye internasjonale regler, og verdens befolkning er imot drapsroboter.  

Jeg grøsser over tanken på en verden der hvem som helst kan bli identifisert av en sensor, redusert til datapunkter som en algoritme velger ut som mål og på en brøkdel av et sekund drept, uten at et menneske har tatt den beslutningen. Like raskt og mekanisk som en pose gulrøtter scannes i kassa på matbutikken.  

Dommer og bøddel på en gang 

Uten reguleringer risikerer vi at drapsrobotene får være dommer og bøddel på en gang. Når disse våpnene handler selvstendig, er det logisk umulig å vite nøyaktig hvor, når eller mot hva vold og makt vil bli brukt.  

Og når en robot tar beslutningen om hvem som får leve eller dø, hvem har da ansvaret? Og selv om vi finner svaret på akkurat det spørsmålet, ønsker vi virkelig en verden der maskiner bestemmer over liv og død?  

Slaget står ikke om vi kommer til å ha autonome våpensystemer eller ikke, de har faktisk eksistert en lang stund allerede. Landminer som Norsk Folkehjelp rydder opp verden over, blir av mange ansett som den minst sofistikerte formen for autonome våpen fordi ingen vet helt når de går av, eller mot hvem. Men vi som følger krigsteateret i for eksempel Ukraina og Gaza, eller utviklingen blant tek-gigantene i USA og global opprustning, vet at kunstig intelligens, autonomi i våpensystemer og høyteknologisk krig har kommet for å bli.  

Ukraina rapporterte nylig om funn av en russisk drone som styrte seg selv mot målet, kun styrt av KI og uten forbindelse til et menneske som kunne styre, analysere bilder og ta valg om mål. Tre sivile ble drept. Det eksperimenteres med slike våpensystemer flere steder enn i Russland, og utviklingen går lynraskt. (link: Russland tester fullstendig KI-styrte angrepsdroner, mener Ukraina) Spørsmålet nå er om vi er villige til å jobbe for å dempe de verste effektene av innovasjon i krig, og forsvare og kjempe for grunnleggende menneskeverd.  

Jeg tror de fleste er enige i at krig er det verste menneskeheten kan finne på. Nettopp derfor finnes det noen grunnleggende regler for å unngå de verste konsekvensene. I dag finnes det forbud mot bruken av kjemiske våpen, atomvåpen, biologiske våpen, tortur, klasevåpen og antipersonell landminer. I tillegg finnes det fundamentale regler om å skille mellom sivile og militære i krig – alt for å dempe brutaliteten som ligger i menneskeheten og veilede oss gjennom krigståka.  

Det er her (det eneste) håpet ligger for autonome våpen. Vi trenger ny internasjonal regulering som sikrer tilstrekkelig menneskelig kontroll over vold og død utført av maskiner. Uten en slik avtale mellom stater er jeg redd for at vi avgir for mye kontroll til maskiner, og beholder for lite selv.  

Folket vil. Stater må forhandle fram en juridisk bindende avtale 

Derfor mener vi i Norsk Folkehjelp at verden trenger sterk internasjonal avtale som regulerer bruk av autonomi i våpensystemer. En slik tekst må blant annet inneholde forpliktelser om å opprettholde kontroll, forstå våpensystemene, kunne forutsi hvordan de vil handle, og begrense bruken av autonome våpen i både tid og rom. Dersom kontrollen er tilstrekkelig kan man se for seg at noen autonome systemer kan brukes, men om den menneskelige kontrollen ikke er god nok bør de forbys. 

Å la drapsroboter angripe mennesker direkte er en dehumaniserende handling som tråkker rett på en etisk landmine. Slike systemer må forbys. Og her har politikerne folkets støtte. En rapport fra den Genève-baserte organisasjonen LEX International viser at det er bred folkelig støtte mot maskinbaserte drap på mennesker: https://lexinternational.org/wp-content/uploads/2026/05/LI_RedLines.pdf. Rapporten presenterer funn fra en internasjonal Ipsos-undersøkelse fra åtte land og over 6 000 voksne. Det er verdt å merke seg at i alle land som har opplevd militær konflikt – for eksempel Ukraina – er det også klart flertall for et slikt forbud.  

Norge har ikke inntatt en klar holdning til maskinstyrte drap på mennesker, selv om vi aktivt deltar i forhandlingene i FN om nye regler. Ønsker regjeringen det samme som den globale opinionen? Er det ikke åpenbart at vi bør sette grensene før drapsroboter som selv identifiserer, velger ut og angriper mennesker blir en realitet? 

Drama i sluttminuttene – diplomatisk konsensus koster dyrt  

Internasjonalt er det flere initiativer for å regulere autonome våpen. I FN har samtalene om autonome våpen primært foregått under konvensjonen om visse konvensjonelle våpen (CCW) i Genève som i starten av september forhandlet fram utgangspunktet for nye regler. CCW er preget av et konsensusprinsipp som i praksis betyr det at den som vil minst får vetorett hvis man skal oppnå konsensus, og det var akkurat det som skjedde de siste timene av møtet. Norsk Folkehjelp, sammen med resten av sivilsamfunnet, akademikere og andre observatører ble bedt om å forlate rommet, og stater forhandlet seg fram til en enighet som var uambisiøs nok til at både USA og Russland og alle andre kunne leve med den. Allikevel merker vi oss at flertallet av stater i CCW sa at de ønsker å gå videre med en forhandlingsprosess om en bindende avtale.  

Resultatet i Genève forrige uke var svakere enn vi ønsket, men det har skapt et tilstrekkelig grunnlag og et historisk høyt politisk momentum for å starte forhandlinger om en juridisk bindende avtale om autonome våpen. I november har stater mulighet til å gi seg selv i oppdrag å få på plass en slik avtale.  

Jeg mener Norge må vise at vi mener alvor om at vi skal være "i fremste rekke i prosesser og diskusjoner rundt regulering av nye og eksisterende våpen som autonome våpensystemer", slik det beskrives i norsk humanitær strategi. https://www.regjeringen.no/contentassets/7257c8ae2e1f47e9a44c93844b6a8864/no/pdfs/strategi-for-norsk-humanitaer-politikk.pdf Å være i fremste rekke betyr i realiteten å ta mer ansvar for at vi kommer til reelle forhandlinger, samt å gå foran med et klart standpunkt om å forby autonome våpen som angriper mennesker direkte. Hvis Norge virkelig vil, finnes det veier rundt de som ønsker å ødelegge for framgang.  

Spalte  i Dagsavisen -  Autonome våpen, september 2026