Norsk Folkehjelp mener at når et skjellsord er relatert til bestemte grupper eller stigma, og dukker opp i skolegården, så bør lærerne gi uttrykk for nulltoleranse. Vi har utviklet et pedagogisk materiale som bevisstgjør elevene rundt konsekvensene av skjellsordene. Som et supplement til filmene har vi laget noen øvelser læreren kan bruke i klasserommet sammen med elevene. Øvelsene skal bidra til refleksjon, slik at elevene kan se at en situasjon kan ha mange sider. Det er viktig innledningsvis å poengtere at dette er øvelser uten fasitsvar, selv om det etisk sett kanskje har det i noe grad.
Øvelsene
-
Bli kjent med hverandre
-
Øvelse 1:
Be elevene om å forberede en presentasjon om seg selv til resten av klassen, hvor de forteller om en del av deres identitet som kanskje ikke er så kjent for de andre. Oppmuntre de gjerne til kreativitet i fremvisningen. Poenget er at øvelsen skal bidra til å skape en stolthet for eleven rundt noe som de ikke har synliggjort så mye. Elever har behov for ikke å skille seg ut fra mengden og kan være engstelige for bli oppfattet annerledes. Dette er en ypperlig øvelse for å gjøre annerledeshet til noe spennende og nytt for klassen og elevene. Det er ekstremt viktig at læreren bidrar til å skape en trygg ramme rundt øvelsen, hvor alle elevene viser respekt for hverandre på en ikke-diskriminerende og inkuderende måte. Dette er en flott øvelse som elevene sammen kan holde på et foreldremøte eller en skoleavslutning for å involvere flere i elevenes nettverk.
Øvelse 2:
Vi er alle en del av en vi-gruppe, noen ganger er de mer usynlige enn synlige. Læreren kan bidra til å skape flere vi-grupper ved å synliggjøre de ulike identitene vi har.
Samle elevene i en sirkel eller på en rekke, hvor læreren sier ulike roller og identiteter elevene kan ha. Elevene som kjenner seg igjen i identiteten går et skritt fram. De går så tilbake igjen når læreren leser opp et nytt ord. Ord læreren kan bruke er kjennetegn eller egenskaper ved elevene.
Forslag:
- Jeg er enebarn
- Jeg har søsken
- Jeg spiller fotball
- Jeg er jente
- Jeg er muslim
- Jeg er født i utlandet
- Jeg er kristen
- Jeg er glad i å spille dataspill
- Jeg liker å sove lenge
- Jeg har brune øyne
- Jeg liker klassisk musikk
- Jeg tilhører en minoritet
- Jeg er født i utlandet
- Jeg er aktiv i politikk
- Jeg bruker briller
- etc.
-
-
Linjen - ta stilling til påstander
-
Målsetningen med denne refleksjonsøvelsen er å utfordre holdningene til deltakerne. Det bidrar til økt dialog ved at man fysisk beveger seg i rommet, tar standpunkt og forklarer hvorfor.
Tid: 30-60 minutter. Øvelsen passer for 10-35 deltakere.
I forkant av øvelsen må du ha et rom med en vegg som er ryddet fri for møbler. I hver ende av veggen henger du opp en lapp, på den ene skriver du «Enig» og på den andre skriver du «Uenig». Midt i mellom disse to lappene henger du opp en lapp hvor det står «Usikker» eller du kan velge å si at de som ikke er enig eller uenig stiller seg midt i mellom.
Innled med å si at dette er en øvelse hvor de fysisk skal bevege seg i rommet. De skal ta standpunkt til påstander du stiller dem, ved å stille seg under lappen med «Enig» hvis de er enig i påstanden og lappen «Uenig» hvis de er uenig i påstanden. Det er ingen fasitsvar og de kan endre standpunkt underveis.
Still så den første påstanden, den er kun ment for å sjekke at alle har stilt seg på riktig plass. Hvis de har det, så fortsetter du med neste påstand. Etter hver påstand lar du elevene få forklare hvorfor de står der de gjør. Hvis gruppen deler seg, viser det at du har truffet med påstanden din og du kan lettere få elevene til å diskuterer seg i mellom uten at du behøver å si så mye.
Hvis elevene stiller seg under samme lapp, kan du velge å sette i gang diskusjonen med å late som du er uenig med dem eller ganske raskt gå over til en ny påstand etter at de har forklart hvorfor de står der.
Noen ganger flytter deltakerne på seg når de har misforstått ordlyden på påstanden eller de har hørt noen andre si noe som er så overbevisende at de endret sitt eget standpunkt. Hvis noen flytter på seg, så spør de gjerne hvorfor.
Hvordan de skal tolke innholdet i påstanden er opp til hver enkelt elev, det er ikke noe du skal informere mer om. De begrunner sitt svar med sine eventuelle tolkninger rundt premissene for svaret.
Mange av påstandene er laget på en slik måte at elevene skal «møte seg selv litt i døren», pass bare på at de ikke føler seg uthengt eller lurt.
Hvis det er en god diskusjon rekker du ofte ikke flere enn 4-5 påstander. Velg de mest relevante påstandene utfra gruppen. Avslutt alltid med påstanden: Jeg oppfatter meg selv som tolerant! Denne bør ikke diskuteres, den er ment som en selvrefleksjon de skal ta med seg ut av øvelsen. Noen ser det som hensiktsmessig å diskutere denne påstanden også, det får bli opptil deg som holder øvelsen å bestemme.
Påstander:
- Blått er den fineste fargen i verde
- Alle gutter kommer i slåsskamper
- Alle jenter baksnakker
- Alle homofile er feminine
- Hore er et skjellsord
- Folk kan få kalle meg hva de vil
- Det er greit at kompisene mine kaller min søster for hore
- Det er greit å latterliggjøre andres personlige tro
- Det er viktig for meg å ikke skille meg ut
- Å bruke skjellsord er greit så lenge de ikke blir lei seg
- Å bruke skjellsord er det samme som å mobbe
- De andre elevene kan få kalle meg absolutt alt de vil
- Jeg anser meg selv for å være tolerant!
Dette er kun forslag til spørsmål. Finn gjerne på egne påstander, men pass på å ikke bruke fornektelser da dette forvirrer elevene som skal ta standpunkt til påstanden. For eksempel: "Jeg er ikke mot mobbing". Slike påstander er det ofte vanskelig for elevene å si seg enig eller uenig uten full forvirring.
-
-
4 hjørner - ta stilling
-
Målsetningen med øvelsen er å sette elevene inn i en situasjon hvor de fysisk må ta standpunkt og forklare hvorfor de valgte som de gjorde. Øvelsen bidrar også til å vise mangfoldet i en gruppe ved at ulike deltakere velger ulike standpunkt.
Tid: 30-60 minutter. Øvelsen passer for 10-30 deltakere, slik at du har nok deltakere til å skape dialog, men ikke for mange slik at alle kan komme til orde underveis. Det er viktig at dere bruker alle tre problemstillingene, da de er med på å endre perspektivene fra noe som gjelder andre til å gjelde deg selv.
I forkant av øvelsen må du ha et rom med 4 hjørner hvor møbler er ryddet til siden.
Du starter med å beskrive en hendelse og gir deltakerne 4 handlingsalternativ som er i hvert sitt hjørne i et rom. Handlingsalternativ 1 i det første hjørnet, alternativ 2 i det andre hjørnet osv. Forklar at øvelsen ikke har fasitsvar og at man kan endre hjørne underveis.
Problemstilling 1:
Du kommer inn i klasserommet hvor du ser tre av de kule elevene i klassen rope etter en klassekamerat. De kaller ham jævla homo, ler og sier at han er så sykt gay. (Alternativt kan du bytte ut siste setningen med "De kaller henne hore, ler og sier at hun er så sykt slutty (horete).
Hva gjør du?
- Du velger å gå forbi og vil ikke bli innblandet.
- Du venter på at det går over og går bort og støtter ham/henne etterpå.
- Du velger å stille deg litt unna og se litt stygt på de med håp om at de slutter.
- Du velger å gripe inn i situasjonen og støtte klassekameraten.
Be elevene stille seg i det hjørnet de er mest enig i. Ta for deg ett og ett hjørne og be noen av elevene fortelle hvorfor de står der de gjør. Det er fint å få med hele klassen, så spør noen andre som kanskje ikke har bedt om ordet om hva de mener etterhvert som øvelsen skrider frem.
Begynner elevene å diskutere seg i mellom er det kjempebra, pass på å styre dialogen slik at ikke alle snakker i munnen på hverandre eller snakker uten respekt for hverandres standpunkt. Minn elevene gjerne på at det ikke finnes fasit svar.
Noen velger å stå midt imellom to hjørner da de er litt enige i begge, dette gjør ingenting. Deltakerne kan også flytte på seg underveis hvis de endrer mening, spør de gjerne hvorfor de flytter på seg.
Du ber deltakerne stille seg i midten av rommet og forteller så historien på nytt.
Problemstiling 2:
Du kommer inn i klasserommet hvor du ser tre av de kule elevene i klassen rope etter en i klassen som sitter i rullestol. De kaller weird (rar), ler og sier at han er helt mongo.
Hva gjør du?
- Du velger å gå forbi og vil ikke bli innblandet.
- Du venter på at det går over og går bort til og støtter ham/henne etterpå.
- Du velger å stille deg litt unna og se litt stygt på de med håp om at de slutter.
- Du velger å gripe inn i situasjonen og støtte klassekameraten din.
Her endrer ofte elevene standpunkt til å ville gripe inn. Spør i så fall hvorfor? Hvorfor er denne situasjonen annerledes enn den forrige? Hvorfor må man tåle mer i den forrige situasjonen? Følg opp med relevante spørsmål til elevene. Still åpne spørsmål som bidrar til refleksjon hos elevene.
Du ber deltakerne stille seg i midten av rommet hvor du forteller historien en tredje gang, men denne gangen er det du som blir trakassert. Hva vil du at andre skal gjøre? Gi de 4 samme handlingsalternativene. Tar vi andre standpunkt nå, i så tilfelle hvorfor?
Problemstilling 3:
Din kompis/venninne kommer inn i klasserommet og ser ser tre av de kule elevene i klassen rope etter deg: "Jævla homo/hore, ler og sier at du er så sykt gay/slutty".
Hva vil du at kompisen/venninnen din skal gjøre?
- Han/hun skal gå forbi og ikke bli innblandet.
- Han/hun venter på at det går over og går bort til deg etterpå.
- Han/hun velger å stille seg litt unna og se litt stygt på de med håp om at de slutter.
- Hun/han velger å gripe inn i situasjonen og støtte deg.
Har de endret standpunkt? Spør hvorfor? Blir det annerledes når det er deg selv det gjelder, hvorfor? osv.
Oppsummer med følgende forslag til spørsmål:
- Hva ønsker vi å illustrere med en slik øvelse?
- Har noen opplevd noe lignende i klasserommet/skolegården?
- Hvordan skal vi handle mot skjellsord?
- Hva slags skolemiljø ønsker vi?
- Er dette krenkende atferd mot andre?
- Går det på bekostning av menneskerettighetene? etc.
-