Muslimer er kanskje den mest omtalte og til dels forhatte gruppen mennesker idag. Man kan lese uttalelser i sosiale medier som at alle muslimer er terrorister, de ønsker sharialovgivning, dreper sin døtre og slår sine koner. Terrorhandlinger som 11 september 2001 i New York har bidratt til å forsterke forestillingen om at alle muslimer er terrorister. Denne overbevisningen om at muslimer er roten til alt ondt er selvfølgelig urettferdig, da muslimer er en like mangfoldig gruppe av individer som i andre religiøse trossamfunn som kristendom og jødedom. Det har blitt en økende tendens til aksept av islamofobe holdninger og meninger i Norge. Hvorfor har det blitt slik? Det som oppleves ukjent og fremmed for oss kan skape mer usikkerhet, og usikkerhet kan skape mer fremmedfrykt, og i de verste tilfellene kan dette føre til hat. Islam fiendtlige holdninger ført til at muslimer blir syke, slik kan vi ikke ha det.

Læreren må sammen med klassen utfordre stereotypien av det å være muslim. Bruk filmen og spørsmålene for å bidra til refleksjoner og konsekvenstenkning og suppler med forslag til øvelser i klassen. Utfordre gjerne elevene til å ta opp tematikken med sin nærmeste omganskrets og familie og diskuter det så i klasserommet.

Jøde

Bytt gjerne ut jævla muslim med jævla jøde som er det mest brukte skjellsordet i Osloskolene. Analysebyrået Perduco har kartlagt rasisme og antisemittisme i ungdomsskolene i Oslo på oppdrag for Oslo kommune hvor 51,5 prosent av elevene svarer at ordet «jøde» har blitt brukt til å beskrive noe negativt og andelen elever som oppgir at de er utsatt for negative hendelser på grunn av sin religion to-tre ganger i måneden eller mer. Det Mosaiske Trossamfunds Jødiske Veivisere kan kontaktes hvis dere ønsker et besøk fra to unge jødiske nordmenn som er komfortable både med sin norske og jødiske identitet. De kan fortelle elevene om jødene i Norge og deres historie, liv og utfordringer. Veiviserne ønsker også en dialog med elevene om omkringliggende temaer som identitet, tilhørighet og fordommer.

Hvilke skjellsord det er mest effektivt for klassen å ta opp, er det opp til den enkelte lærer eller ansvarlige å vurdere. Det er imidlertid viktig å unngå fellen ved i verste fall å etablere et nytt skjellsord, fordi uttrykkene du diskuterer med elevene ikke har vært et problem i forkant. Du må som lærer ha kartlagt hvilke skjellsord elevene faktisk bruker før du setter i gang dialogen.

Lykke til!

Forslag til undervisningsopplegg:

Samle klassen og innled om at dere skal snakke om ordene vi bruker om og til hverandre. Spill av filmen og still deretter oppfølgingsspørsmål som bidrar til økt refleksjon hos elevene. Under følger forslag til spørsmål læreren kan stille.

Spørsmål
- Nivået hos elevene kan variere utifra alder og kunnskap, det er derfor viktig at læreren har kartlagt klassen i forkant og velger spørsmål som passer best for å skape gode refleksjoner rundt filmen. Som regel vil spørsmålene komme naturlig ved at læreren følger opp meningene fra elevene med mål om at elevene reflekterer rundt konsekvens og empati rundt de som blir utsatt for skjellsordene. Det er ønskelig at læreren klarer å bidra til at elevene kommer med konstruktive løsninger på hva de kan gjøre for å forhindre videre bruk av skjellsord.
  1. Hva er skjellsord?
  2. Har dere eksempler på skjellsord vi bruker?
  3. Hvorfor bruker vi skjellsord?
  4. Hvorfor er det så mange elever som bruker skjellsord?
  5. Hva er forskjellen på erting og mobbing?
  6. Hva tror dere er grunnen til at noen sier slemme/stygge ting til andre?
  7. Hvordan tror dere det oppleves for den som blir kalt stygge ting?
  8. Kjenner dere til episoder hvor noen ble kalt stygge ting?
  9. Hva skjedde?
  10. Hvorfor sa de/den det til ham/henne?
  11. Hvordan tror dere hun/ham følte det?
  12. Hva gjorde de andre i klassen?
  13. Sa noen ifra?
  14. Hvorfor/hvorfor ikke?
  15. Tenk hvis det hadde vært deg som ble utsatt for skjellsordene, hva hadde du villet at de andre i klassen skulle gjøre da?
  16. Hva er komplimenter?
  17. Kan dere gi eksempler på komplimenter?
  18. Hvorfor gir vi hverandre komplimenter?
  19. Hva føler dere når noen gir dere et kompliment?
  20. Hva er godt miljø i en klasse?
  21. Hva er utenforskap?
  22. Hvordan kan vi unngå at noen føler seg utenfor i en klasse?
  23. Hva skal til for at man blir godt likt i en klasse?
  24. Må alle være like?
  25. Må alle like hverandre like godt?
  26. Hva er respekt?
  27. Hva er toleranse?
  28. Hva er mobbing?
  29. Har dere eksempler på mobbing?
  30. Hvilke ord vi bruker til hverandre?
  31. Hva har det å si for trivselen i klasserommet?
  32. Tror dere at det er noen i klassen som har det vondt og føler seg alene, men ikke sier noe om det?
  33. Hva kan dere gjøre for å få et hyggelig miljø i klasserommet?
  34. Hva kan læreren gjøre?
  35. Hva kan foreldrene gjøre?
  36. Hva er fordommer?
  37. Hva er identitet?
  38. Hva er religiøs identitet?
  39. Hva er holdninger?
  40. Hvor får vi våre holdninger fra?
  41. Kan vi endre våre holdninger? Hvordan?
  42. Hva er stereotypier?
  43. Vil dere bruke skjellsordene når dere blir voksne? Hvorfor/hvorfor ikke?
Islam og islamofobi
- Islam er den nest største religionen i verden, og den største minoritetsreligionen i Norge. I dag fremstilles islam ofte som en religion der lover og politikk spiller hovedrollen. Men den er først og fremst en frelsesreligion, og religiøse muslimer er (i likhet med de fleste religiøse mennesker) opptatt av nettopp frelse.
  Islamofobi, begrep benyttet om anti-muslimske fordommer, hatretorikk og propaganda, tilsvarende antisemittisme slik det benyttes om jødehat. Begrepet brukes også som samlebetegnelse for fordommer mot, og diskriminering av muslimer. Som tilfellet er med antisemittisme, kan islamofobi være basert både på forestillinger om islam som religion og på forestillinger om muslimer som kulturell og etnisk gruppe.
  Undervisningsopplegget Aldri mer 22 juli

Mer materiale

Her kan du laste ned oppgaver som kan brukes i undervisningen:

Øvelser til refleksjon med klassen