Felles uttalelse fra Mitt Oljefond

15. oktober kom Gjedrem-utvalget med sine anbefalinger til et nytt etisk rammeverk for Oljefondet.

Flere av forslagene vekker betydelig bekymring, blant annet:

Etikkrådet kan ikke lenger komme med tilrådning rundt observasjon og utelukkelse, det legges til Norges Bank
Produktkriteriene endres slik at Oljefondet kan investere i selskaper som produserer atomvåpen i allierte land
Det legges større vekt på eierskapsutøvelse framfor utelukkelse, og på at selskaper skal få mer tid til å endre praksis før sterke virkemidler tas i bruk

Felles for flere av forslagene er at finansielle og politiske hensyn gis større betydning i de etiske vurderingene. Etter 22 år med etiske retningslinjer som har bidratt til både høy avkastning og bred tillit til fondet, foreslår utvalget endringer som kan gjøre terskelen for observasjon og utelukkelse høyere, samtidig som hensynet til diversifisering og markedsmessig betydning får større vekt. Forslagene risikerer også å politisere fondet, ved å legge sikkerhetspolitiske hensyn til grunn for de foreslåtte endringene, og ved å gi Banken ansvar for tilrådninger om uttrekk.

Oljefondet er verdens største statlige investeringsfond. Hvordan det forvaltes, handler ikke bare om avkastning, men om hvilket ansvar Norge skal ta for konsekvensene av investeringene sine.

Fondet er investert i tusenvis av selskaper over hele verden. Fondets verdiskaping avhenger derfor av stabile samfunn og velfungerende markeder. Krig, grove menneskerettighetsbrudd, korrupsjon, masseødeleggelsesvåpen, økende klimarisiko og naturødeleggelser truer stabiliteten og grunnlaget for langsiktig avkastning. Ansvarlighet og lønnsomhet henger sammen, noe som også ereksplisitt uttrykt i fondets mandat.

For et fond som skal forvalte fellesskapets sparepenger for framtidige generasjoner, er ikke spørsmålet kun hvor høy avkastningen er neste kvartal eller neste år. Spørsmålet er hvilke samfunn og markeder avkastningen skal skapes i over tiår framover. Ansvarlige investeringer handler ikke om å velge bort avkastning, men om å legge til rette for langsiktig og bærekraftig verdiskaping.

Dette er også i tråd med hva folk flest vil: Et stort flertall av nordmenn mener at Oljefondet skal ha tydelige etiske grenser. Nær tre av fire er villige til å akseptere noe lavere avkastning dersom det bidrar til å unngå menneskerettighetsbrudd, og et klart flertall mener fondet ikke bør investere i selskaper som knyttes til slike brudd selv om investeringene er lønnsomme.

I over tjue år har de etiske retningslinjene bidratt til at Norges felles sparepenger ikke investeres i selskaper som medvirker til brudd på menneskerettigheter, folkeretten, grunnleggende humanitære prinsipper eller alvorlig klima- og miljøskade. Retningslinjene har ikke fungert perfekt, men de har vært viktige.

Etikken må styrkes, ikke svekkes

Gjennomgangen av det etiske rammeverket må gjøre det enklere å forvalte Oljefondet ansvarlig i tråd med de internasjonale prinsippene Norge har sluttet seg til.

Vi mener at:

Internasjonalt anerkjente standarder for ansvarlig næringsliv må fortsatt ligge til grunn for forvaltningen. Et nytt rammeverk må styrke fondets evne til å håndtere risiko for medvirkning til alvorlige normbrudd, ikke svekke den.
Fondet må få bedre verktøy til å identifisere, forebygge og håndtere slike risikoer. Norge kan ikke ha et fond som investerer i selskaper som medvirker til alvorlige brudd på menneskerettighetene, folkeretten, grunnleggende humanitære prinsipper eller omfattende klima- og miljøødeleggelser.
Rammeverket må gjøre Oljefondet bedre i stand til å identifisere og håndtere risiko før alvorlige skader har oppstått. Ansvarlige investeringer handler ikke bare om å reagere på dokumenterte normbrudd, men også om å forebygge at fondet bidrar til dem.
Etiske vurderinger må ikke underordnes finansielle hensyn. Dersom alvorlige normbrudd kan aksepteres fordi et selskap er stort nok eller økonomisk viktig nok for fondet, undergraves hele troverdigheten til det etiske rammeverket.

Uavhengige og åpne vurderinger må bestå

En av styrkene ved modellen vi har hatt fram til november i fjor er at vurderingene av hvilke selskaper fondet ikke skal eie, gjøres uavhengig av den daglige forvaltningen og at begrunnelsene er offentlige.

Derfor er vi bekymret for forslag som flytter større deler av de etiske vurderingene inn i Norges Bank. Når den samme institusjonen både skal forvalte fondet og i større grad avgjøre de etiske vurderingene, svekkes avstanden mellom finansielle og etiske hensyn. Det innebærer ikke mindre politisering, men kan tvert imot føre til at etiske avveininger i større grad påvirkes av hensyn til forvaltningen.

Vi mener at:

Etikken ikke kan gjemmes bort i interne prosesser uten offentlig innsyn. Norge trenger fortsatt åpne, etterprøvbare og uavhengige vurderinger av hvilke selskaper Oljefondet ikke skal investere i.
Ansvarlighet må være en integrert del av hele fondets virksomhet. Uavhengige vurderinger fritar ikke Norges Bank Investment Management fra ansvaret for å gjøre egne etiske vurderinger i sine investeringsbeslutninger.

Åpne og grundig begrunnede utelukkelser har dessuten en verdi langt utover Oljefondets egne investeringer. Når verdens største statlige investeringsfond offentlig forklarer hvorfor selskaper utelukkes på etisk grunnlag, bidrar det til å sette standarder for ansvarlige investeringer internasjonalt

Veien videre

Vår forventning til regjeringen og Stortinget er klar: Gjennomgangen må føre til et rammeverk som styrker ansvarligheten, åpenheten og etikken i Oljefondet, ikke svekker dem.

De etiske standardene må videreutvikles i møte med en mer kompleks verden, samtidig som de grunnleggende prinsippene ligger fast.

Oljefondet skal skape høy avkastning for framtidige generasjoner, men vi som eier fondet må også kunne stå inne for hvordan avkastningen skapes.

Mindre etikk gir ikke bedre butikk.