22. juli 2011 var åtte frivillige fra Norsk Folkehjelp Hadeland på Utøya for å drive førstehjelpstjenesten under AUF-leiren. Bare sju av dem kom tilbake. Hanne Fjalestad ble ett av de 69 ofrene i den meningsløse massakren på øya.
– Noen dager føles det som et helt liv siden 2011, andre dager føles det som om det var i går. Det kommer helt an på dagsformen. Hvis jeg er sliten eller har en dårlig dag, skal det lite til før minnene trigges, sier Elin.
Da gjerningsmannen begynte å skyte på Utøya, barrikaderte Elin og mannen Guttorm Skovly, Wenche Holmen, Hege Hermansen, Even Kleppen og Anna Fjalestad seg inne i skolestua sammen med 40 ungdommer. Alle som befant seg der, overlevde. Hanne Fjalestad og Anne Berit Stavenes hadde blitt igjen i leiren for å trøste ungdommene etter meldingene om et bombeangrep i regjeringskvartalet. Da skytingen begynte, gjemte Anne Berit seg i ormegresset samen med åtte ungdommer. Alle som gjemte seg sammen med henne, overlevde.
– Det varierer veldig hvordan jeg har det, det svinger fra den ene dagen til den andre. Det er viktig at resten av samfunnet vet at det tar tid å bearbeide voldsomme opplevelser. Det gjelder ikke bare oss som overlevde Utøya, men også andre som opplever traumer. Det er ikke slik at livet er på plass igjen etter et par år, det handler om å lære seg å leve med det man har opplevd, sier Anne Berit.
Møtt av sine egne
Tiårsmarkeringen for terroren på Utøya nærmer seg, og dermed dukker det stadig opp henvendelser og påminnelser for medlemmene i Norsk Folkehjelp Hadeland.
– Det var ikke bare oss sju som overlevde Utøya som deltok fra Norsk Folkehjelp den dagen og i tida etterpå. Hanne kom aldri hjem, og jeg tenker ofte på henne og på alle de andre som sto på landsiden og tok imot overlevende, kjørte ambulanser, lempet ruiner i regjeringskvartalet og sto på flyplasser og skoler for å ta imot overlevende ungdommer som kom hjem. Jeg kunne godt tenke meg å reise rundt i landet og høre hvordan de har det, sier Elin.
Da hun var inne i skolestua, snakket hun med daværende nestleder Kjersti Jenssen på telefon.
– Jeg ba henne sørge for at vi ble møtt av folk fra Norsk Folkehjelp hvis vi overlevde og kom oss i land. Jeg skjønte at vi ikke ville greie dette selv, og det var så viktig for meg å bli møtt av våre egne. Da jeg så de kjente uniformene på brygga, trakk jeg for første gang pusten. Først da skjønte jeg at jeg var trygg, sier hun.
Oppfølgingen fra Norsk Folkehjelp ovenfor medlemmene som var på Utøya, har vært varierende.
– Vi er så flinke som organisasjon til å ivareta alle andre, men glemmer oss selv. Vi har mange ganger etterlyst bedre rutiner for denne typen trusselsituasjoner, men føler ikke at vi blir hørt, og det er sårt, sier Guttorm.
Koronabistand
Det siste året har Norsk Folkehjelp Hadeland fått flere nye oppgaver. Hver onsdag stiller de opp som koronavakter ved vaksinestasjonen i Lunner. Til nå har de lagt ned mer enn 500 tjenestetimer med koronabistand i kommunen.
– Det kommer stadig folk bort til oss og takker for innsatsen vår på Utøya i 2011. Vi har også fått flere nye medlemmer etter at vi har vært synlige på vaksinestasjonen – både ferske pensjonister og yngre mennesker, forteller Guttorm.
– Flere har sagt til meg at de føler seg trygge når de ser oss stå der i uniform. Det er den beste tilbakemeldingen vi kan få, sier Hege.
Laget har også fått i oppdrag å kjøre beredskapsambulanse under pandemien. De deler oppdraget med Røde Kors, og har ambulansevakt annenhver uke.
– Det er en ny avtale vi har med Sykehuset Innlandet. Vi kjører såkalte grønne turer, altså turer som ikke innebærer blålys eller akuttmedisin. Dermed avlaster vi akutt-tjenesten, ikke minst fordi det tar lang tid å rengjøre en ambulanse som har fraktet en koronapasient, sier Wenche Holmen.
Sykehuset kan til enhver tid se hvor lagets beredskapsambulanse befinner seg, og den kan også bli utkalt hvis den er nærmeste ressurs ved en akutt hendelse.
– Kommunikasjon er utrolig viktig innen beredskap, og det at de frivillige beredskapsorganisasjonene er en del av Nødnett, er helt avgjørende. Dét er en direkte konsekvens av 22. juli – det var egentlig kun nødetatene som skulle tilknyttes Nødnett, forteller Guttorm.
Rullende borgertog
Antall søk- og redningsaksjoner har gått ned det siste året for lokallaget, men Norsk Folkehjelp Hadeland deltok likevel i mer enn 30 aksjoner i 2020.
– Færre demente går seg bort fordi det er strengere rutiner for besøk på sykehjem, og dermed færre åpne dører hvor beboerne kan gå ut og vandre av gårde. Vi har også deltatt i betydelig færre aksjoner med økt selvmordsrisiko. Jeg tror det har sammenheng med at alle har sittet hjemme det siste året, så man har ikke vært alene om å være alene, sier Guttorm.
17. mai deltok Norsk Folkehjelp Hadeland i rullende borgertog med blålysetater og frivillige organisasjoner. Rundt 120 biler kjørte i kortesje fra Harestua til Brandbu, mens publikum sto langs veien og jublet.
– Det var en ny og positiv opplevelse. Mye av den jobben vi gjør, går litt under radaren. Som å lete etter demente personer som har gått seg bort midt på natta, forteller Wenche.
Har tatt øya tilbake
I august går årets Utøyafestival av stabelen. På grunn av koronasituasjonen er den delt i tre, og Norsk Folkehjelp Hadeland vil være på plass for å plastre, trøste og gi førstehjelp til AUF-ere fra hele landet.
– I 2018 fikk vi endelig vår egen hytte på øya, plassert på toppen av det som kalles Beverly Hills. Der oppbevarer vi det vi trenger av utstyr, slik at vi slipper å frakte dem frem og tilbake fra gang til gang. Økonomisk støtte fra en rekke fagforeninger har gjort det mulig å realisere drømmen om vår egen hytte på Utøya, forteller Elin.
Hytta er todelt, hvor den ene delen er behandlingsrom, mens den andre er innredet med soveplasser for inntil 13 personer. I tillegg har hytta egen dusj.
– Jeg overnattet ikke på Utøya før vi fikk vår egen hytte. Det er ikke mye beskyttelse å sove i telt, men nå som vi har fått tak og vegger føler jeg meg trygg nok til at jeg også tør å sove der, sier Wenche.
Norsk Folkehjelp Hadeland har hatt sanitetstjeneste på AUFs sommerleir på Utøya helt siden arrangementet startet opp igjen i 2015. De er også til stede på leire for blant andre Sosialistisk Ungdom, Rød Ung- dom, Ungdom mot rasisme og Natur og Ungdom.
– Utøya er en nydelig plass, og det er ikke noe negativt å være der – tvert imot. Daglig leder Jørgen Watne Frydnes er en fantastisk mann som er svært respektfull ovenfor alle berørte, men samtidig har fokus på at øya skal brukes, sier Elin.
– Utøya har blitt akkurat det mange sa etter 22. juli 2011: Vi må ta øya tilbake og sørge for at demokratiet står sterkt i Norge. Vi skal aldri glemme, men vi må også gå videre, sier Guttorm.
