Idet MS Thorbjørn nærmer seg kaia på Utøya strømmer lyden av latter, musikk og heiarop gjennom trærne. En politibåt sirkler stille rundt øya, slik den har gjort under alle sommerens ungdomsleire, enten det er AUF, SU, Rød Ungdom eller andre organisasjoner som er samlet.
Utøya eies av AUF, som Norsk Folkehjelp har et langvarig og godt forhold til.
– Vi tilhører en felles bevegelse, og deler i høyest grad de samme verdiene. Derfor var det som skjedde her 22. juli 2011 også et angrep på Norsk Folkehjelps verdier, sier Henriette Westhrin.
Hun har kommet til Utøya for å ta vakter som sanitetsmannskap under årets AUF-leir for østlandsregionen.
– Å komme hit og oppleve demokrati i fri utfoldelse når vi kjenner øyas historie er sterkt. Her er det masse energi og glede, samtidig som det er påminnelser om 22. juli mange steder på øya, sier hun.
Skrubbsår og kjærlighetssorg
Sammen med Henriette utgjør Mads Larsen fra Norsk Folkehjelp Horten, Camilla Sætre fra Norsk Folkehjelp Drammen og Sande, samt Arnt Henriksen og Ipek Imirgi fra Norsk Folkehjelp Nedre Glomma vaktlaget på AUF-leiren i midten av august. Arnt og Ipek har i tillegg med seg datteren Selin (8).
Basen er i hytta lagene fra Hadeland og Drammen og Sande fikk penger til å oppføre i 2015. Den inneholder 14 sengeplasser, to bad, kjøkken, behandlingsrom og utstyr.
– Ungdommene som er her vet at hos oss er det alltid noen voksne de kan komme til med alt fra skrubbsår til kjærlighetssorg, sier Henriette.
Da hun takket ja til stilingen som generalsekretær bestemte hun seg for å gjennomføre de nødvendige kursene for å sertifiseres som førstehjelper.
Mens hun er på Utøya sover Henriette i hytta sammen med resten av mannskapene, og i rolige stunder sitter gjengen og prater.
– Jeg får vite hva de andre er opptatt av, hvilke utfordringer de har og ulike spørsmål de ønsker svar på. Jeg lærer mye – her diskuteres det hvor lenge isposer skal være på og når det er nødvendig å sende noen til legevakta. Vi har så mange dyktige førstehjelpmannskaper, og det er interessant å høre om vurderingene de gjør og få ta del i krevende situasjoner, sier hun.
Sterke inntrykk
Mads Larsen har vært på Utøya hver sommer siden 2017. I år har han tilbrakt tre uker av sommerferien sin på øya.
– Her treffer jeg medlemmer fra andre lag, både nye og dem jeg har blitt kjent med tidligere. Det er så hyggelig atmosfære her, og stor variasjon i henvendelsene vi får fra ungdommene, sier han.
Hytta er åpen fra morgen til kveld, og har alltid en sovende nattevakt.
– I tillegg til fysiske skader og sykdom kommer det også en del ungdommer som sliter psykisk eller bare trenger en prat, spesielt på kveldstid, forteller Camilla Sætre.
Hun er på Utøya for sjuende sommeren på rad, og er godt fornøyd med fasilitetene i folkehjelpshytta.
– Her kan vi stå i et tørt rom og behandle skader, og vi har rennende vann så vi kan vaske hendene etterpå. Vi sover i skikkelig senger, slik at vi er uthvilte til tjeneste neste dag. Det er noe helt annet enn å holde til i et partytelt og sove i telt, sier hun.
Arnt Henriksen og Ipek Imirgi er på Utøya for første gang.
– På båtturen ut hit tenkte jeg mye på det som skjedde her i 2011. Da vi kom i land gikk vi en runde på øya og så på blomster, hjerter og andre minnesmerker over de som mistet livene sine her. Det var sterkt, sier Arnt.
– Vi har pratet mye om det oss imellom – det er viktig å huske at i tillegg til alle barna og ungdommene som ble rammet var det også voksne som brukte seg selv som skjold for å beskytte dem. Det kommer ikke alltid så godt frem, sier Ipek.
Hanne Anette Balch Fjalestad fra Norsk Folkehjelp Hadeland var et av de 69 ofrene for terroren på Utøya 22. juli 2011. Hun ble drept da hun stilte seg foran en gruppe ungdommer like etter at gjerningsmannen gikk i land på øya.
«Verdens beste øy»
Den årlige fotballturneringen mellom de ulike AUF-lagene på Utøya er en prestisjefylt affære. Kvelden før Appell er på besøk gikk kampen mellom AUF Vestfold og Telemark og AUF Oslo av stabelen, og det gikk hardt for seg: Fire overtråkk, to hodeskader, kramper og skrubbsår er foreløpig status neste morgen.
Mia Andrea Ek (20) og Morgan Hellebergshaugen (18) er to av dem som oppsøker Norsk Folkehjelp for behandling.
– Jeg ble taklet og frontkolliderte slik at jeg besvimte og ble båret av banen. Jeg husker ingenting av det, men våknet da jeg lå på båra og ble kjørt opp hit på firehjulingen til Norsk Folkehjelp. Jeg strakk også en muskel i det ene låret, men jeg fikk god behandling her og fikk sove i ei god, varm seng inne i hytta i natt. Nå er jeg på bedringens vei, selv om jeg fortsatt er kvalm og har vondt, forteller Mia.
Morgan var keeper, men idet AUF Oslo satte inn et skudd fikk han store kramper i beina og falt sammen i målet. Hos Norsk Folkehjelp fik han varmekrem på hevelsene og bandasje rundt leggene.
– Det er en stor trygghet at Norsk Folkehjelp er her. Vi vet at de alltid stiller opp, og vi får den best tenkelige behandlingen. Alternativet ville ofte være å ta båten over til landsiden og dra på legevakta i Hønefoss. Det ville tatt mange timer, og vi hadde gått glipp av mye her på øya, sier han.
Han er på Utøya for andre gang, mens Mia Andrea Ek er på sin tredje AUF-leir her.
Første gangen jeg var her tenkte jeg mye på det som skjedde i 2011, og det ligger fortsatt i bakhodet hele tiden, selv om vi ikke snakker så mye om det, sier hun.
Mia meldte seg inn i Norsk Folkehjelp da hun kom hjem fra sin første leir på Utøya.
– De hadde en stand her, og jeg så hvor viktig rolle de hadde på leiren, derfor hadde jeg lyst til å bli medlem selv også, forteller hun.
Både Mia og Morgan ser med glede frem til somrene på Utøya.
– Det er en fantastisk plass, og stemningen er på topp blant alle som er her. Det er et inkluderende fellesskap som er helt unikt. Det er ikke uten grunn at det kalles for verdens beste øy, sier Morgan.
Skaper relasjoner
I år har sanitetsungdom fra Norsk Folkehjelp Rena også hatt sanitetsvakter på Utøya for første gang.
De er 15-16 år gamle og på alder med leirdeltakerne. De syntes det var så gøy å være her, og var imponerende flinke. De reiser nok hjem og snakker varmt om tjenesten til nye medlemmer. Det er noe helt annet å være her i flere dager enn å stå noen timer på en fotballkamp, sier Camilla.
– At medlemmer fra flere lag møtes på Utøya og tilbringer flere dager sammen er positivt for oss som organisasjon. Her skapes det relasjoner og utveksles erfaringer mange har nytte av i ettertid. Man bryter noen intimsoner når man deler soverom og hører hverandre snorke, ler Henriette.
– Vi fyller et viktig rom på Utøya og bidrar til å skape trygghet for dem som er her på leir. Alle som har arrangementer her ute ønsker at vi skal stille med sanitet. Det at vi har fått vår egen hytte med alt av utstyr på plass, gjør det enda lettere for oss å tilby våre tjenester, legger hun til.
