Beate Liberg er den yngste lederen i Norsk Folkehjelp, men langt ifra den minst erfarne. Av sine 17 år, har hun vært engasjert i Norsk Folkehjelp i 16,5.
– Jeg var seks måneder første gang jeg var med på sanitetstjeneste på Birken. Det er en årlig tradisjon hjemme på Rena. Da jeg var liten delte jeg ut kjeks og vann, og det var veldig gøy å bli gammel nok til å bidra med førstehjelp, sier hun.
Sitt første førstehjelpskurs tok hun så fort hun var gammel nok – som 13-åring. Mens mange voksne tenker at det kan være et stort ansvar å legge på tenåringer, har Beate aldri vært redd for å bidra når det trengs.
– Det er mange ulykker på Birken, både på sykkel og ski. Det er brudd, kutt og andre store skader med mye blod. Det er mye å håndtere, men jeg har aldri følt at det har vært noe problem, fordi jeg har fått så god opplæring i forkant, sier hun.
Voksne må stole på ungdommen
Beate er et levende eksempel på det hun brenner mest for når det gjelder ungdom – gi de ansvar og tillit.
– Jeg tror kanskje at mange voksne misforstår oss ungdommene litt, og jeg tror heller ikke de ser potesinalet i det vi er. Mange ungdommer har mer å by på enn de viser fram, og jeg vet at når dagens ungdommer blir mannskaper i saniteten, vil det ikke være tvil om at de vil gjøre en god jobb.
– Jeg tror kanskje ikke ungdommene skjønner det helt heller – hvor viktig innsatsen de gjør, er. Både nå og for framtiden, legger hun til.
Selv ser hun et stort potensial for å engasjere flere unge i hobbyen hun er så glad i:
– Når det kommer til klima og kriser, så har vi en anelese av hva som venter. Vi har sett en del allerede, og får mye input rundt det, både gjennom skole, frivilligheten og nyhetene. Beredskap har et stort potensiale også blant ungdom, og er et satsingsområde vi bør benytte oss av, sier Beate.
Rekruttering og vekst
Snart skal hun ta store og viktige livsvalg, men enn så lenge er hun fortsatt en del av sanitetsungdommen på Rena. Og det er et godt sted å være.
– Det beste med Norsk Folkehjelp er alt man lærer, og det å kunne bruke det i praksis. Det er gøy å kunne gjøre en forskjell, sier hun.
I tillegg kommer alle bekjente fra rundt omkring i Norge, som gjør at dørene til folkehjelpshus over hele landet står åpne hvis utdanningsveien tar henne til andre steder enn Rena.
– Jeg kommer til å fortsette i Norsk Folkehjelp selv om jeg flytter. I denne organisasjonen blir man kjent med så mange forskjellige folk, og det er også noen av det gøyeste med å ha et sånt verv, sier hun.
Hvorfor ønsket du å være leder for sanitetsungdommen?
– Fordi jeg har ambisjoner og ønsker for ungdommen, og jeg har vært med så lenge at jeg ser hvordan ting fungerer. Da er det lettere å ta på seg et sånt verv. I tillegg er jeg fortsatt 17 år og en del av ungdommen, så jeg ser hvor behovene er, sier hun.
Større plass i organisasjonen
Som leder kommer Beate til å jobbe hardt for at sanitetsungdommene får en større plass i organisasjonen.
– Vi er heldige og har et godt samarbeid med både saniteten og Solidaritetsungdom. Særlig er det viktig å jobbe tett med saniteten. Målet med jobben vi gjør i dag, er jo å få fram fremtidens mannskaper, sier hun.
Og for å nå det målet må man styrke satsingen på rekruttering av ungdom, mener hun.
– Vi ønsker at flere skal være med oss. Hos oss skal de få en arena der de skal bli trygge på seg selv og det de gjør. Her skal de få venner og lære å samarbeide på tvers av lag. Jeg ser at sanitetsungdommen blir flinke til å samarbeide med folk de ikke kjenner, og det lærer de blant annet på de nasjonale samlingene våre, sier hun.
– Det gjøres allerede mye rundt omkring i lagene. Vi prøver å gjøre oss mer synlige i sosiale medier, er på skoler og står på stand. I tillegg har vi hatt en voksenledersamling med fokus på verving og hvor viktig det er med ressurspersoner som er villige til å legge ned innsatsen i lokallagene, forteller hun.
Se video fra faghelgen "Cold Rescue":
Lærerikt landsmøte
Etter fjorårets landsmøte fikk ungdommene mye skryt for å vise seg fram på talerstolen med godt forberedte innlegg. I tillegg til flere vedtak som ungdommene brakte til torgs, står det å styrke ungdomsorganisasjonene igjen som en av de overordnede prioriteringene for Norsk Folkehjelp i landsmøteperioden.
– Jeg er ekstremt imponert over ungdommene og innsatsen de gjorde på landsmøtet. De var kjempetøffe og gikk opp på talerstolen. Og de som ikke gjorde det, hjalp til med å skrive innleggene, sier hun.
Det ligger et langsiktig arbeid bak nettopp det:
– På representantskapsmøtet bestemte vi hvilke saker som er viktig for oss og hva vi ville si. Dagen før landsmøtet jobbet vi videre med sakene, skrev innlegg og fikk gå opp på scenen når det ikke var noen der. Vi var også klare på at ungdommene skulle støtte hverandre og satt foran for å heie på hverandre.
Beredskapsfokus
Landsmøtet vedtok også at Norsk Folkehjelp skal bli en fullverdig beredskapsorganisasjon. Det har ungdommene også mange tanker om, selv om ikke forslaget kom fra dem.
– Det å bli en beredskapsorganisasjon vil si at vi jobber for å være bedre forberedt på store kriser, og de vil alltid komme i en eller annen form. I den sammenhengen er det naturlig at vi satser på å rekruttere flere mannskaper, sier Beate.
Hun mener satsingen også går hånd i hånd med et annet område hun og resten av ungdomsutvalget ønsker mer fokus på: psykososial støtte og kameratstøtte i organisasjonen.
– Vi ønsker at ungdommene tidlig skal lære at når man er med på ting, så kan man få reaksjoner. Det skal alltid være lavterksel å si ifra om det. Med flere større kriser, kommer også flere inntrykk og opplevelser som skal håndteres. Vi har ikke hatt et godt nok apparat for dette, men jobber med å bli bedre. Vi ønsker å være best mulig forberedt også når det kommer til ivaretakelse av våre egne frivillige, sier Beate.
Imøtekommende voksne
Som leder for Sanitetsungdom, har Beate også en plass i Sentralt Sanitetsutvalg, som er det øverste leddet for tillitsvalgte i saniteten. Heldigvis brenner de voksne for mange av de samme tingene som ungdommene.
– Det er litt skummelt, men de er veldig snille og har tatt meg godt imot. Selv om jeg er 17 år og jente, har ikke min stemme noe mindre å si enn de andres, forteller hun.
Hva er det viktigste du vil gjøre som leder for sanitetsungdom?
– Jeg vil bruke min rolle til å høre på ungdommen og hva de vil. Det er ungdommene jeg gjør det for, og da må vi gjøre det sammen. Og så er det er viktig for meg å synliggjøre at de er en del av organisasjonen og må få en større stemme i hvordan ting skal være.
Den jobben skal hun heldigvis ikke gjøre alene, men sammen med resten av Sentralt Ungdomsutvalg Sanitet:
– Vi har et veldig bra samarbeid, og de er veldig flinke alle sammen. Jeg føler ikke jeg gjør noe viktigere enn alle andre, vi jobber mot de samme målene. Alle har ulike erfaringer og ståtsed, det er det som er så fint med at vi kommer fra ulike steder i landet. Det finnes ikke bare én løsning på hvordan ting skal være.
