En skiløper nyter dagen i marka, med sola i ansiktet og god gli. Det fyker i skisporet bak henne når hun ankommer Bjønnehiet. Den lille, rødmalte hytta på heia mellom tettstedene Åmli og Tveit i Agder fylke er en yndet plass for en pust i bakken i solveggen.
Men når skiløperen stiger inn i den dunkle koia, blir hun grepet av panikk. Ut fra mørket kryper en ung jente som hiver etter pusten.
«Skal jeg ringe 113?», spør skiløperen skrekkslagent.
Denne gangen slapp hun imidlertid med skrekken. Det er bare snakk om en øvelse med Norsk Folkehjelp, kan den unge jenta, overbevisende spilt av Natalia Jablonska (17), berolige.
Jablonska var en av tre markører fra Sanitetsungdommen i Arendal som i slutten av januar bidro til en svært realistisk øvelse for førstehjelperne i Norsk Folkehjelps lokallag i Arendal og Åmli.
Fast bestemt på å starte ungdomsgruppe Sanitetsungdommen er en del av Norsk Folkehjelps sanitetslag, hvor ungdom mellom 13 og 20 år får kursing og erfaring, før de som 18-åringer kan bli godkjent som førstehjelper eller søk- og redningsmannskap.
Flinke på teknologi
Norsk Folkehjelp Arendal er et av lokallagene som har satset på de unge, og fikk sin ungdomsgruppe i januar i år.
– Jeg er født inn i dette, og da jeg fikk vite om Sanitetsungdom og etter å ha vært med på leir, tenkte jeg: Jeg skal starte opp Sanitetsungdom her enten de vil det eller ei, flirer initiativtakeren Emilie Knudsen (17).
Knudsen forteller at lokallagslederen i Arendal, Anette Helene Kiil Solstad, også var ivrig etter å få startet opp en ungdomsgruppe. Sammen dro de til flere skoler for å rekruttere ungdommer.
Sanitetsungdommen i Arendal teller i dag sju unge, og flere kommer stadig til. De har allerede rukket å bli en viktig del av lokallaget, til tross for svært kort fartstid.
– Det er viktig for rekrutteringen, da det er mange godt voksne som er engasjert i saniteten hos oss. De unge har også mye å tilføre laget, ikke minst når det gjelder bruk av ny teknologi, som de ofte mestrer raskere enn oss voksne, mener Solstad.
Hun viser blant annet til lokallagets undervannsdrone, som de bruker flittig i søk under vann.
– Vi vet også at vi har krevende tider foran oss når det gjelder klima, og det får betydning for beredskapen. Da er det viktig å skape gode holdninger og fremme kunnskap blant de unge.
En hobby som redder liv
Solstad, som jobber som sosiallærer, mener det er viktig å kunne tilby barn og unge en hobby de selv føler er fornuftig og givende.
– Gjennom Folkehjelpa kan vi tilby de unge et positivt og tett samarbeid mellom voksne og barn. Her kan de finne sunne rollemodeller i oss voksne, der det er kort læringsvei. Vi mener vi har klart å finne en fornuftig måte å drive et ungdomslag på, og alle mannskapene våre er med på å bidra i de ulike aktivitetene, sier Solstad.
Natalia Jablonska og Eva Monrad Tegdan (17) er blant dem som ble vervet på skolen. Tegdan forteller at hun synes saniteten virker spennende.
– Det er grei kunnskap å ha om det skulle skje noe, og så er det spennende. Slik sett er det en bra hobby.
Jablonska ønsker selv å bli politi, og mener at saniteten gir henne nyttig erfaring på veien.
– Det er betryggende å kunne førstehjelp om du havner i en situasjon der det er behov for det. Da vet jeg at jeg kan hjelpe, sier hun.
Du må dog ikke ha en spesiell interesse for førstehjelp, eller ha en plan om å jobbe i nødetatene for å få nytte av medlemskapet i Norsk Folkehjelp, ifølge ungdomslederen Emilie Knudsen. Hun anbefaler alle som liker å hjelpe andre å bli med. Selv har hun et håp om at Sanitetsungdommen i Arendal skal vokse til 20 medlemmer.
Økt aktivitet
Leder av Sentralt Ungdomsutvalg Sanitet (SUS), Berk Bitmez, forteller at han blir svært stolt over Sanitetsungdommen når han ser ildsjeler som Emilie Knudsen.
– Det er veldig givende å se dem som tar lederrollene, som driver organisasjonen videre. Dem trenger vi flere av, konstaterer han.
Akkurat som lokallaget i Arendal, vektlegger Bitmez hvor viktig ungdomsgruppene er for å skaffe nye sanitetsmannskaper. Dette er gjerne medlemmer som blir i organisasjonen livet ut, forteller han.
Lederen mener også at ungdom kan være med på å løfte stemningen i lokallagene og styrke medlemsdemokratiet, siden ungdommen ofte har andre perspektiver enn de voksne.
Totalt har Norsk Folkehjelp 18 ungdomsgrupper, og stadig kommer det flere til. Høsten 2022 fikk også Norsk Folkehjelp Askøy en egen ungdomsgruppe.
– Jeg tror veksten kan skyldes at vi har fått til gode, sentrale aktiviteter som hjelper lokallagene. Vi har jobbet mer strukturert for å få lokallagene med på satsingen, og tatt opp de konkrete problemstillingene lagene har lokalt, sier Bitmez.
Bitmez mener at Norsk Folkehjelp har kapasitet til å utdanne enda flere ungdommer, og han forteller at målet er å få en 50 prosent medlemsvekst i Sanitetsungdommen før neste landsmøte.
– Om noen trenger hjelp til å starte opp, kan både SUS og adminsitrasjonen bistå, sier han.
Rekordpåmelding
Rådgiver for Sanitetsungdommen, Espen Bruun, kan også vise til økt aktivitet blant ungdommene. Over 50 ungdommer er påmeldt til Fagkonferanse Sanitet og Sanitetsungdom 2023, og det lenge før påmeldingsfristen – noe som er rekord.
– Målet vårt er å kunne tilby et godt fritidstilbud for ungdom i hele landet, der de kan lære praktiske ferdigheter innenfor førstehjelp, søk og redning og friluftsliv, sier Bruun, som oppfordrer enda flere av lokal- lagene til å satse på ungdom.
– For å lykkes med ungdom, må du ha med voksenlaget. Det er en stor fordel å ha mannskaper og instruktører som kan stille på temakvelder. Om du har med lokalstyret, har du også muligheten til å søke midler.
Til ungdommen er beskjeden kontant:
– Mas på lokallaget ditt, vis interesse. Og ta gjerne kontakt med meg eller Benedicte om det skulle være noe.
Bruuns kollega, ungdomskonsulent Benedicte Wiig, understreker også hvor viktig det er å ha støtte av de voksne i laget.
– Lagene er avhengig av støtte, tid og energi fra de voksne medlemmene for å satse på ungdom. Noe jeg også synes de bør, sier Wiig.
