Norsk Folkehjelp møtte Koester da han var i Norge i høst, blant annet for å delta på Redningskonferansen. I tillegg holdt han foredrag både for FORF-organisasjonene og Hovedredningssentralen.
For norske søk- og redningsmannskaper er han mest kjent som mannen bak boka Lost Person Behaviour. Det er i denne boka vi finner savnetkategoriene, statistikken og metodene som er grunnlaget for måten vi søker etter savnede på i Norge.
Ny utgave
Koester har også vært i Norge før – i 2011. Det var manges første møte med de nevnte statistikkene og begrepene som med tiden har blitt et felles fagspråk i redningstjenesten.
– Jeg husker veldig godt at jeg holdt workshops. Jeg husker også at vi hadde diskusjoner om spesifikke caser som metodene i Lost Person Behaviour ville vært med å løse.
– Jeg elsker å snakke om spesifikke hendelser, fordi det er der du får brukt teorien, forteller han.
Når han igjen besøker Norge, er det i forbindelse med arbeidet med en etterlengtet andre utgave av Lost Person Behaviour.
– Jeg kan ikke si noe om når den kommer. Det kan ta ett, to eller tre år, sier han.
Norsk data inkludert
Hans egen karriere som frivillig i redningstjenesten, startet i 1981. Da var han student og fullstendig intetanende om at dette kom til å bli hans livsverk.
– 10 år senere hadde jeg en master i neurobiologi, og oppdaget at det ikke fantes atferdsprofiler for folk med demens. Det var én kategori for folk over 65 år, som da omfattet alt fra den 66 år gamle maratonløperen til den 67 år gamle fjellklatreren eller den 68 gamle skigåeren.
– Det ga ingen mening for meg, så da startet jeg å forske på og utvikle demens-profilen, forteller han.
Etter det skulle karrieren hans handle om å forske på savnede og søksmetoder. Med et lite, men godt team rundt seg og nitidig arbeid for å få samlet inn data fra stadig flere land, jobber han nå med andre utgave av det som er redningstjenestens bibel.
I den vil det også være med tall fra norske aksjoner, noe som ikke var tilfelle i den første utgaven fra 2008.
– Hovedredningssentralen har sendt inn data på over 13.000 hendelser i Norge. Det vil definitivt ha en innvirkning på dataen vår, for den var av høy kvalitet.
Kategoriene
Fra de sju savnet-kategoriene som fantes i USA da Koester startet som frivillig på 80-tallet, er det i dag 42 kategorier basert på omfattende tall fra stadig flere land.
Disse tallene og statistikkene har reddet mange liv, også i Norge.
– Forskningen min har veldig praktiske fordeler, og er der ute og redder liv. Det er veldig tilfredsstillende å vite at arbeidet mitt hjelper til å redde liv over hele verden.
Hva er hovedutviklingen på feltet siden første utgave av Lost Person Behaviour?
– Den første boken var basert på 30.000 caser. Nå har vi samlet inn nesten 300.000, og dette lar meg lage nye savnetkategorier. Jeg vet ikke før jeg har fått analysert ferdig dataen, men det kan potensielt være opptil 70 kategorier i framtiden, forteller han.
På spørsmål om dataene er like relevante overalt i verden, svarer han følgende:
– Det er viktige regionale forskjeller, og de er som oftest ulik vegetasjon, klima, vær og terreng. Når man tar høyde for disse tingene, er folk i bunn og grunn folk. Vi er alle bygget på samme måte, sier han.
Søkseksperimenter
En viktig del av arbeidet med metoder, er å gjøre eksperimenter med søksmannskaper.
– Eksperimentene jeg gjør, handler om sannsynlighet for funn. Det er hovedsakelig to ting som påvirker om man finner en savnet person: Du må sende søkslaget til der den savnede faktisk er og laget må finne den savnede.
Det høres enkelt ut, men blir straks mer komplisert når man trekker inn alle faktorene som kan påvirke både planlegging og selve søket. I doktorgraden sin forsket han blant annet på hvor godt søksmannskaper faktisk søker, og hva som påvirker dem.
– Veldig mange gjør ikke funn fordi de glemmer å snu seg og se bakover. I eksperimentet går vi bak dem med skjema og noterer hva de finner og ikke finner. Det er en veldig interessant øvelse. Mange overser objekter nær stien fordi de glemmer å snu seg, sier han.
– Men den viktigste faktoren er hvor nært man er objektet man leter etter. I tillegg har synligheten til objektet en del å si, forteller han.
Mer overraskende er det kanskje at det å være sliten kan ha stor innvirkning for om man gjør funn.
– Hvis man er sliten kan sannsynligheten for å gjøre funn gå ned med 50 %, forteller Koester.
Viktig med dagslys
I Norge er dagslys ofte en utfordring, og dette påvirker også sjansen for å finne savnede.
– På natten søker man dårligere, konkludere Koester.
– Det jeg har funnet ut, er at selv om du har en god lommelykt, ser du bare en tredel på natten, sammenlignet med dagtid.
– Jeg sier ikke at man ikke skal søke om natten, men man må være bevisst på sannsynligheten for funn ved visuelt søk. Hvis man i tillegg legger til faktorer som trøtthet og dårlige lommelykter, har man lav sannsynlighet for funn. Jeg ville sendt ut ressurser på natta, men dagen etter ville jeg søkt alle områdene om igjen, sier han.
