Dette reisebrevet inneholder et subjektivt utvalg av sesjoner under konferansen. Valget er basert på hvilke foredrag undertegnede synes kan være spesielt viktig å informere om.
Laura McGladrey er en sykepleier som praktiserer både akuttmedisin og psykiatri. For tiden er hun ansatt ved Stress Trauma Adversity Research and Treatment Center og gir traumestøtte til politi, brann/redning og frivillige som har fått reaksjoner ved større hendelser.
Plenumssesjonen presenterte en oversikt over trender og operasjonelle verktøy som brukes av redningsteam i USA for å planlegge for, gjenkjenne og dempe virkningen av både traumatisk og operasjonelt stress hos redningspersonell.
I korte trekk har de laget tiltakskort. Vi skal kunne:
- Gjenkjenne stress i oss selv
- Ha en teamkultur som bidrar til å ta dette på alvor
- Behandle stress ute i felt
- Være forberedt på større hendelser
Proaktiv modell innebærer:
- Planlegging (organisasjonsverktøy, prosedyreplan og opplæringsplan)
- Støtteverktøy (implementering og opp- læring)
- 3-3-3 (oppfølging etter 3 dager, 3 uker og 3 måneder)
- Forhåndsetablert støtte (rådgivere og plan for større hendelser)
Hvem som helst kan få stressrelaterte skader, men alle kan bli bedre.
Det å sette stress og stressrelaterte sykdommer på dagsorden er viktig for å kunne vite hvordan dette påvirker oss. Ved å ta dette på alvor og jobbe med det, så vil mannskapene være rustet til å støtte hverandre og seg selv. Vi er den beste ressursen til å forebygge og dempe stressrelatert sykdom hos våre egne mannskaper.
Ny utgave av Lost Person Behavior
Det andre foredraget jeg vil trekke frem er av Robert J. Koester. Arbeidet med den andre utgaven av «Lost Person Behavior» har startet. I tillegg har han også startet med den tredje versjonen av ISRID (International Search & Rescue Incident Database).
Databasen inneholder nå over 200.000 hendelser, og fra disse dataene vil flere nye emner bli diskutert. Disse inkluderer blant annet nye emnekategorier, oppdaterte tabeller, mer detaljert terrengdata, værpåvirkning og bedre overlevelsesstatistikk.
Med tilgang til mer data, skjer det også endringer og supplement til det vi allerede har. Her kommer noen eksempler:
Nye emnekategorier: Mobilsporing, de som hopper fra broer, savnet i villmark, rømlinger
Nye scenariokategorier: Medisinsk, unnvikende (vil ikke bli funnet), traumer, etc. Det vil bli lagt mer vekt på scenarier og tidslinjer.
For å analysere senariet må vi:
- Samle informasjon om emnet, inkludert tidslinjer
- Utarbeide en historie rundt den savnede som er i tråd med statistikken. Dette legger grunnlaget for hvilken søkstaktikk som skal benyttes
- Bestemme hvordan hvert søkesenario kan påvirke oppgaveplanleggingen
- Ta hensyn til ny etterretning om savnede, historikk og nye sikre observasjoner som endrer tidslinjen
Det blir spennende å se hvor mye nytt som kommer i den nye boka og hvilke endringer som kommer når det blir lagt inn mer data i ISRID.
Stor interesse for droneforedrag
Vi hadde også en egen foreleser, Ralph Simonsen fra Norsk Folkehjelp Midt-Troms, som snakket om droner i redningstjenesten.
Informasjon om droneprosjektet og spesielt dronemonterte sensorer som skredsøker og Lifeseeker ble møtt av interesse fra redningsressurser fra flere kontinenter.
Spørsmålrunden etter foredraget avslørte stor interesse for mulighetene som finnes og problemstillingene vi har tatt tak i.