«The Dachstein» er et populært område for skiturisme og alpinisme i Østerrike. Området er populært både sommer og vinter, og er lett tilgjengelig som følge av en gondolbane som frakter turister opp til isbreen som ligger 2700 meter over havet. Fra breen kan man nyte lange nedkjøringer på ski, eller ta seg videre mot toppene som ligger som perler på en snor i området.
Dette lett tilgjengelige alpine fjellområdet tiltrekker seg årlig mange tusen turister.
Den 8. mars 2020 startet en gruppe på fem personer på en tur fra øvre fjellstasjon, med mål om å bestige selve toppen av Dachstein. Dette er en tur på om lag to kilometer, med en høydestigning på rundt 300 meter. Turen innebærer krysning av en isbre før man tar seg opp til toppen ved hjelp av en via ferrata, som er fastmonterte jernstiger i fjellet.
Moderat skredfare
Det var fint vær og moderat skredfare (grad 2) i området. Et ekstra farevarsel var annonsert, og det var meldt om økt skredfare over tregrensa som følge av vindtransportert snø som hadde lagt seg over et tynt islag.
Ulykken skjedde nær området hvor gruppen skulle begynne å gå via ferrataen.
Snøskredet som løses ut starter på om lag 2750 meter over havet, er 500 meter langt og 100 meter bredt. Det tar med seg de fem turistene mer enn 200 meter ned fjellsiden. Skredet ble trolig løst ut av turgåerne selv, som alle belastet snødekket på omtrent samme sted. Selve bruddkanten av skredet lå tett opp til fjellet, ca 100 meter over de skredtatte. Her var terrenget vel 35 grader bratt.
På plass etter 25 minutter
I Østerrike har de et veletablert redningsapparat som i stor grad er basert på frivillige og profesjonelle som samarbeider. De nærmeste helikoptrene til skadestedet var kun sju og ti kilometer unna, men begge helikoptrene måtte klatre mer enn 1500 høydemeter for å komme til skadestedet. De var på plass allerede 25 minutter etter at skredet ble oppdaget.
Totalt sett var redningsinnsatsen imponerende stor, med 90 fjellreddere, åtte hundeekvipasjer, 30 sivile, fire luftambulanser, fire politihelikoptre og ett militært helikopter.
Omfanget av skredulykken trigget senere en debatt om konsekvensene av lett tilgjengelige alpine fjellområder og kvalifikasjonene til de som velger å ferdes der. Denne ulykken bar preg av en rekke mindre optimale omstendigheter, slik som at alle i gruppen var godt utrustet for klatring, men hadde ingenting av nødvendig skredutstyr med seg. Med en så effektiv redningstjeneste i området er dette en viktig påminnelse av at lokalisering av skredtatte vil skje betydelig raskere dersom man velger å benytte seg av sender/mottaker.
Læringspunkter fra hendelsen
Det er også lett å stille spørsmålstegn ved skredfarevurderingene som ble gjort. Farevarselet med nylig innblåste snømasser over et glidelag, burde vært mulig å fange opp for å danne grunnlag for trygge vurderinger. Kanskje var det slik at det var klatringen som var deres fokus for dagen, og at farene på veien mot målet derfor ble oversett. Nøyaktig hvorfor det gikk galt denne gangen kan vi ikke si med sikkerhet, men noen læringspunkter kan vi likevel hente.
- Til tross for effektiv redningstjeneste vil lokalisering av skredtatte alltid være raskest i form av kameratredning. Dette forutsetter at man velger å benytte seg av sender/mottaker når man skal ferdes i alpint terreng
- Skred er også i Norge en hovedårsak blant skader og dødsulykker blant klatrere. Det vil si at ulykken skyldes farer som ikke er forbundet med hovedaktiviteten. Som denne hendelsen beviser, er det en sammensatt øvelse å ta høyde for alle farer ved å drive aktiviteter i alpine omgivelser
- Som følge av økt turisme og tilrettelegging i norske fjell, vil vi i redningstjenesten trolig oppleve flere tilsvarende hendelser hvor turister havner steder de ikke burde ha vært. Vår rolle som frivillige mannskaper er primært å levere god redningstjeneste, men det er ikke tvil om at det å bidra til godt opplysningsarbeid – for eksempel om vær og skredfare – vil kunne hindre alvorlige ulykker.
I etterkant er det lett å se feilene som ble gjort av turfølget, men denne hendelsen er på ingen måte unik. Erfaringen fra ulykken må fungere som en viktig påminnelse om de utfordringene som kan følge av økt ferdsel, turisme og tilrettelegging i fjellet.