Sola titter forsiktig over de snøkledde åsene som omkranser det lille lokalsamfunnet på Åmli. For de fleste byr den siste søndagen i januar på skitur i marka eller kafébesøk, men mannskapene i Norsk Folkehjelp, Helene Tungland og Sondre Nordås, er ute i et helt annet ærend.
Det er full utrykning. En ungdomsgjeng har ringt 113. Ute på tur i skogen har en i følget segnet om. Det går ikke lange tiden før kontakten mellom AMK og ungdommene blir brutt.
En kamp mot klokka
Med gradestokken snikende ned mot null, er det en kamp mot klokka. Selv et enkelt beinbrudd i skiløypa kan fort bli kritisk om en legger til hypotermi.
– For hvert minutt som går, får du et større problem. For selv om beinbruddet ikke er den største skaden, og ikke nødvendigvis krever hurtigst hjelp, så blir det kritisk om personen må ligge ute, forteller Tungland.
Det siste Folkehjelpas mannskaper hørte var at personen lå ute. Ellers har søkslaget lite informasjon. De drøfter grundig hva som kan møte dem når de kommer fram. Kan det være snakk om et anfall, eller kan- skje forgiftning, er rus involvert? Og i verste fall – hva om personen ikke puster?
– Det er alltid spennende, det ukjente, kommer det fra Nordås.
Det er klart en kjenner på adrenalinet når alarmen går. Men Nordås og Tungland klarer fint å holde pulsen nede og hodet kaldt. Begge har flere års erfaring fra kursing, øvelser og skarpe oppdrag.
Bilen kjøres så langt som mulig, og ved skogbrynet laster de av firehjulingen de har på slep. Båren monteres kjapt og legges på sleden. Deretter settes kursen opp i skogen, mot posisjonen der ungdommene sist var registrert.
Ikke vanlig kost
Det blir en hektisk dag for mannskapene til Norsk Folkehjelp. Kort tid etter at Tungland og Nordås har rykket ut, fortsetter meldingene å renne inn til KO. En skiløper har brukket beinet i skisporet, og samtidig har en hyttebeboer oppdaget at det ikke bare er koselig med peis, spesielt om en ikke passer på å ha spjeldet åpent. Resultatet er en real kullosforgiftning.
De resterende mannskapene pakker nødvendig utstyr og rykker ut på snøscootere. Beredskapsambulansen er hakk i hæl.
– En såpass hektisk dag er ikke vanlig, flirer Svein Skaare, leder for Norsk Folkehjelp Åmli, etter å ha sendt ut mannskapene sine. Heldigvis var denne søndagen bare en øvelse, arrangert av Norsk Folkehjelps lokallag i Arendal og Åmli.
Satsing på samarbeid
Selv om det i denne omgangen ikke var et skarpt oppdrag, er slike øvelser en viktig del av samfunnsberedskapen i lokalsamfunnet og Norge. Arendal og Åmli er Norsk Folkehjelps lokallag i Agder politidistrikt, som omfatter mesteparten av Agder fylke. Norsk Folkehjelp er en viktig samarbeidspartner for lokalsamfunnet og nødetatene, ved blant annet å utføre sanitetsvakter ved arrangementer og ikke minst rykke ut til søk- og redningsoppdrag.
Svein Skaare, som også er beredskapsleder i politidistriktet (BLPD), forteller at det tette samarbeidet mellom lokallagene i Arendal og Åmli har vært en aktiv satsing de siste årene.
– Det har mye å si for beredskapen. Det er veldig bra å være sammen, og vi blir inspirert av å treffe kolleger som har de samme interessene og jobber for det samme. Sammen blir vi også bedre og vi får mer utstyr, sier Skaare.
Begge lagene har opplevd et markant oppsving i både aktivitet og antall medlemmer de siste årene. Norsk Folkehjelp Arendal har mer enn doblet medlemsmassen de siste to årene. Begge lokallagene har flere mannskaper som er midt i utdannelsen for å bli godkjente førstehjelpere, og mange er på god vei til å sluttføre kurset i avansert førstehjelp. I tillegg har de nylig skaffet seg en egen beredskapsambulanse.
Utfyller hverandre
Lederen for Norsk Folkehjelp Arendal, Anette Helene Kiil Solstad, understreker også at de to lagene i Agder sammen er en viktig støtte for nødetatene i søk- og redningsoppdrag.
– Vi opplever også at andre av våre tjenester oftere blir etterspurt når vi blir mer synlige på skarpe oppdrag i redningstjenesten, sier Solstad.
Hun mener at samarbeidet med Åmli er til stor nytte for lokallaget i Arendal, som holder til ved kysten og i det mer urbane bysamfunnet.
– Vi har hatt en del skarpe oppdrag i Arendal. Disse er ofte urbane. At vi får komme litt mer opp i landet og være med dem som er mer drevne på oppdrag i snø og med scootere, er kjempenyttig for oss, mener hun.
Samtidig bringer Arendal viktige ressurser til bordet. Det innovative lokallaget har blant annet seks piloter for en egen undervannsdrone.
– En viktig del av redningstjenesten
Det er ikke bare lagene i Arendal og Åmli som har vokst i antall medlemmer og aktivitet. De siste ti årene har Norsk Folkehjelps
mannskaper nasjonalt rykket ut på stadig flere aksjoner, som søk etter savnede personer, henting av skadde og ved snøskred.
Overbetjent og politikontakt i Åmli, Odd Arvid Bjørnbakk, bekrefter at Norsk Folkehjelps lokallag er en viktig del av redningstjenesten i området.
– Når det er øvelser eller skarpe situasjoner og redningsoppdrag, er Norsk Folkehjelp en del av beredskapen. Vi er veldig heldige som har en så aktiv avdeling som her i Åmli, det betyr mye når det virkelig trengs, sier han. Bjørnbakk trekker fram hvor viktig det er å ha en samarbeidspartner som er godt utstyrt, og som kan rykke ut på kort tid når det først smeller.
– At de har god kjennskap til området de opererer i, er også en stor fordel. Området vårt har mye vann og vassdrag, dammer og kraftinstallasjoner. Lokallagene er gode på vannredning, og da bruker vi dem.
Kommer til dekket bord Ambulansefagarbeider ved Sørlandet sykehus, Marit Opheim, er helt enig med Bjørnbakk. Selv har hun vært medlem i Folkehjelpa siden 1987, og er fagansvarlig for kurset i avansert førstehjelp.
– Jeg ser virkelig viktigheten av å ha et lokallag. Det er bare å se på alle søkene vi blir kalt ut på. Det er veldig bra at vi har et så aktivt lag her på Åmli, sier hun.
I tillegg til søk og redning utfører lokallaget sanitetsvakter ved flere store arrangementer, blant annet Dølemomarknaden med opptil 15 000 besøkende. Opheim kan også fortelle at når ambulansen må rykke ut til en skade eller ulykke, har lokallaget ofte allerede har tatt hånd om pasienten når de kommer fram. For ambulansetjenesten er det da nesten bare å ta vedkommende med seg til nærmeste legevakt eller sykehus.
– Det er veldig viktig på en liten plass som Åmli, sier hun.
Spiller på lag
For Helene Tungland og Sondre Nordås blir ferden fram til pasientene en kamp mot elementene. Opp bratte høydedrag og gjennom tett skog. Flere steder har snøen måtte gi tapt for vintersola, og etterlatt dype sår av gjørme og slaps. Men et kjapt blikk over terrenget er alt som skal til før Nordås har klart å peile ut en alternativ rute. De ankommer kjapt søksstedet og ungdomsgjengen, som nå har søkt ly i et lite skur på en høyde i skogen.
Tungland, som i dag har tatt rollen som pasientkontakt, setter i gang med å undersøke pasienten. Målinger blir utført, og makkerne diskuterer seg imellom før Tungland kan rapportere til KO: Det er snakk om lavt blodsukker. Det er ikke mer enn litt sjokolade og varmepledd som skal til for å få liv i jenta. Og så kan de frakte ungdommene ned til sivilisasjonen igjen.
Oppdragsløsningen er et godt bilde på verdien av et tett samarbeid mellom lokallagene, siden søkslagene er satt sammen av personell fra begge lokallag.
– Da jeg er fra Arendal, er det veldig praktisk å ha med Sondre som er lokalkjent, siden han er fra Åmli. Ved å øve sammen blir vi også kjent med hverandre, noe som gjør at vi jobber godt sammen ved et skarpt tilfelle, sier Tungland.
– I Åmli er vi ikke flere folk enn det vi må være, så vi er avhengig av å samarbeide for å få til aktiviteter, legger Nordås til.
De andre søkslagene kommer også etter hvert fram til pasientene sine. Per Øyvind Agersborg, Turid Tveit og Cecilie Einarsen, som rykket ut til meldingen om kullosforgiftning, laster kjapt av scooteren og baner seg vei gjennom den dype snøen mot den lille hytta Bjønnehiet, en drøy mil fra Åmli. Inne i det dunkle rommet ligger markør Natalia Jablonska på gulvet og hiver etter pusten. Skuespillerprestasjonen gjør at en nesten glemmer at det er øvelse – her haster det med å få jenta ut!
Mannskapene åpner alle vinduer før de får Jablonska på beina og ut av huset. Oksygentanken dras fram. I løpet av noen minutter er pasienten sikret på sleden og fraktes ned til bygda.
Se video fra øvelsen:
Samarbeid inspirerer
Nede på KO kan mannskapene melde oppdrag vel utført da beredskapsambulansen svinger inn på parkeringsplassen med siste pasient. Å se hvordan lokallagene i fellesskap klarer å løse slike avanserte oppdrag, er til stor inspirasjon for mannskapene selv.
– Det er veldig gøy å se tilbake på utviklingen i lokallagene. At vi har de samme målene og opplever den samme gleden over det vi gjør, er inspirerende, sier Norsk Folkehjelp Åmlis leder, Svein Skaare.
Han viser igjen til veksten i sertifisert sanitetspersonell og ikke minst den nye beredskapsambulansen.
– At vi nå har flere som tar kurs i avansert førstehjelp, som er det høyeste nivået i Norsk Folkehjelp, er mulig takket være samarbeidet mellom lokallagene. Det gir oss nok folk til å gjennomføre kurset, og presser oss til å samarbeide enda mer enn det vi ville gjort ellers. Jeg tror alle setter stor pris på og ser verdien i samarbeidet vårt, mener Skaare.
Arendals Anette Helene Kiil Solstad sier seg enig i at den aktive satsingen på samarbeid har båret frukter.
– Vi kommer til å fortsette med felles øvelser, aktiviteter og tjenester. Mannskaper fra andre lokallag er også viktig her, som Vegårdshei. Blanding av kunnskap og erfaring gjør at vi kan utfylle hverandre enda bedre, sier Solstad.