Deltakerne på året fagkonferanse fikk høre den dramatiske historien fra klasseturen i mars i fjor.
Været spilte ikke på lag da Lucas, 21 medelever på idrettslinja på Tromsdalen videregående skole og en lærer skulle på vintertur til Nonsbu, ei turisthytte som ligger litt nord for Tromsø.
Gruppa var søkk våte da de etter sju kilometer nådde fram til hytta. Her skulle noen sove inne i hytta, noen i snøhule og andre i telt.
– Det skulle bli høydepunktet for året, men det ble jo ikke det, forteller Lucas.
Skulle lage mat
Inne på hytta får de fyr i ovnen, både temperaturen og humøret stiger og alt det våte tøyet begynner å tørke.
– Etter hvert skal vi begynne å lage mat, og det viste seg å ikke være en god ide, sier han.
På hytta kunne man lage mat med gass. Den ene gassbeholderen får de ikke til å funke, og det skal vise seg at den lekker gass ut i rommet.
– Vi hadde også tent stearinlys, og det var ikke bra. Slangen til gassbeholderen løsnet, gassen for ut og det antente.
Husker varmen
Selv et år senere husker han veldig godt hva som skjedde i de dramatiske sekundene og minuttene etter.
– Vi hørte bare et «womp». Jeg så på kompisen min, og vi skjønte ikke hva som skjedde. Rett etterpå så vi læreren vår komme bærende på gasstanken i hånda og det var flammer i hele rommet, forteller Lucas.
– Det var ikke så mye annet å gjøre enn å komme seg ut. Hell i uhell, så hadde vi to vinduer oppe. Jeg tror jeg var ute i løpet av to sekunder, men det føltes som en halvtime. Jeg har enda minnet av varmen fra bakhodet mitt, sier han.
På dette tidspunktet slår treningen fra Norsk Folkehjelp inn.
– Etter at vi kom oss ut ropte jeg til kompisen min «du ringer 113 med én gang», sier Lucas.
Men oppe ved turisthytta er det dårlig med dekning. Når de etter hvert får tak i AMK lover de å sende helikopter så raskt som mulig.
– I mellomtida begynte vi å hjelpe de som var skadet. Det var ei som hadde skadet fingrene sine. Jeg husker godt at jeg tok hånda hennes, la den i vann og tok på henne en ullsokk, for det var det vi hadde. Folk hadde ikke på seg ordentlige klær, for vi hadde sittet i superundertøy. Det var jo ikke dette som var planen, sier han.
Brannskader
– Læreren vår hadde brannskader på ryggen, hendene og i ansiktet. Han hadde tatt fyr mens han bærte ut gasstanken, løp ut for å rulle seg i snøen, og deretter inn for å hente gasstanken igjen. Jeg vil si han er en helt som løp inn igjen for å få ut gasstanken. Da var det fortsatt elever inne i hytta, sier Lucas og forteller at det har gått bra med læreren i ettertid.
– Etter hvert får vi de skadde inn på en utedo og vedbod. Der var det litt varme og de slapp å sitte ute. Det var ganske dårlig vær, og vi får hentet noen klær fra inne i hytta.
– På dette tidspunktet har vi oversikt, og det er fire skadde.
Redningshelikopteret kommer og henter læreren, som er den hardest skadde.
– Når de hadde dratt avgårde, ser jeg opp i lia, og der ser jeg tre sanitetsscootere. Da tenker jeg at «nå er jobben min ferdig, der er kompisene mine». Det var en kjempedeilig følelse. De tok vare på oss, og det var fantastisk, sier Lucas.
– Alt gikk på instinkt
Resten av gruppa blir fraktet ned fra fjellet med politihelikopter. De skadde blir fraktet til sykehus, mens de andre blir sluppet av på skolen, der kriseteam og andre lærere er klare til å ta imot dem.
– Det var dramatisk, men alle overlevde og det er det viktigste, sier Lucas.
– Erfaringa fra folkehjelpa var gull verdt for meg i den situasjonen, både når vi var i det og i etterkant, sier Lucas og forklarer nærmere:
– Når vi sto i det, gikk alt på instinkt. Det er ikke noe spørsmål om hva skal vi gjøre nå. Ting skjer helt automatisk. I etterkant var heller ikke like dramastisk for meg som for medelevene mine, fordi jeg har vært med på mange øvelser i folkehjelpa, sier han.
Politiet la ut følgende tweet om hendelsen:
