Som operativ leder på Sørøya forventer ikke Raymond Sæther en veldig travel hverdag. Her går alarmen i gjennomsnitt én gang i året, og overraskelsen er derfor stor når telefonen ringer. Han er godt drillet og kunnskapen er fersk, men det er tross alt forskjell på trening og en reell aksjon.
− Man kan gå så mange kurs man vil, men det er ikke før det virkelig gjelder at man får se om man har lært noe, og om man greier å håndtere det. Når alarmen går er det en spenning i kroppen som ikke kan måle seg med noe, sier han.
Typisk nok ringer telefonen midt i middagen. Han må omstille kjapt.
− Hjertet slår hardt
Han har heller ikke mye informasjon når han varsler resten av gruppa. En eldre kvinne er meldt savnet.
− Hjertet slår hardt når vi gjør oss klare. Men når jeg får pratet med politiet og får litt mer informasjon, er det egentlig som om kurslederne fra Kongsvinger står bak meg og sier «sånn skal du gjøre det», forteller han.
Kvinnen har vært på tur mot Navaren, en kjent fjelltopp og turmål like ved bygda Hasvik. Hun har ikke kommet tilbake og ei tykk tåke har senket seg over fjellet.
− Det er både min og politiets første leteaksjon, men vi jobber godt sammen. De innhenter så mye informasjon som mulig for å finne ut akkurat hvor hun hadde tenkt seg.
Sæther er førstemann på stedet, og begynner å jobbe. Så fort de første mannskapene er på plass, blir de sendt langs turstien opp mot fjelltoppen.
Viktige debriefer
Mens det første laget er i gang med å lete, begynner Sæther å planlegge neste fase. I Basecamp tegner han nye teiger og planlegger for mannskapene som er på vei over til øya fra fastlandet. Både Sea King, Røde Kors, Norske Redningshunder og Sivilforsvaret er på vei. Norsk Folkehjelp Nordreisa har også fått beskjed om å være i beredskap dersom det blir behov for flere mannskaper. Sea King er ute i søk når det første laget som Sæther sendte avgårde, melder om funn. Kvinnen er bevisstløs og nedkjølt. Både redningsmann og lege kommer raskt til, men livet står ikke til å redde.
− Mannskapene gjorde alt etter boka, men det var dessverre ikke noe vi kunne gjøre, sier Sæther.
Leteaksjonen går dermed ganske raskt over i en ny og annerledes fase.
− Kriseteamet i kommunen er i KO og er klare til å ta hånd om de pårørende. Jeg tar en debrief med de som ikke hadde vært på funnstedet først og sender dem hjem, slik at vi kan bruke mest mulig tid med de som har vært på funnstedet. Vi sitter til langt på natt og prater ut. Dagen etter har vi et nytt møte med ny debrief inne på kommunehuset.
Viktigheten av å trene
Selv om utfallet var verst tenkelig, tar den ferske lederen med seg verdifulle erfaringer.
− Vi har ikke å mange aksjoner, så for å holde oss i form må vi ha øvelser. Det merket jeg effekten av på aksjonen. Det var de som har vært mest aktiv som var på plass først. De vet hva de skal gjøre, og jeg vet hva hver enkelt av dem er god for. Det gjør mine valg lettere, forteller Sæther.
− I mai hadde vi en øvelse med et relativt likt scenario, men ved en annen fjelltopp. Flere av oss fikk et flashback fra den øvelsen denne kvelden − men nå var det virkelig. Vi innså virkelig hvor viktig det er at vi trener slik vi gjør.
Nå kan Sæther senke skuldrene og vite at kunnskapen fra sentrale kurs holder også når virkelig gjelder.
− Det var en stor fordel at jeg fikk en aksjon såpass fort etter kurset. Tilbakemeldingen fra politiet var at vi gjorde det lett for dem, og ingenting er bedre enn det, sier han.
− Vi ser igjen at det er behov for oss, og vi gjør funn før hjelpen fra fastlandet er på plass. Når det er snakk om mennesker og liv er det altfor lang tid å vente på hjelp, vi er totalt avhengig av å klare oss selv her ute, sier Sæther.
#kontinuerligtrening fortsetter
I august inviterte Hasvik alle folkehjelps-gruppene i området til storøvelse, og 19 mannskaper fra Hasvik, Nordreisa, Kvænan- gen og Arnøya var samlet på Sørøya ei hel helg. En av de viktigste utbyttene av slike øvelser, er relasjonsbyggingen, mener han.
− Vi vet at hvis det skjer noe stort, er vi avhengig av at de kommer for å hjelpe oss. Da er det så mye lettere når man kjenner hverandre og har bygd kompetanse sammen.
Selv lærte han også mye som kursansvarlig.
− Det er nesten like nyttig å være på sidelinja som å være leder. Denne helga var jeg NK for operativ leder, og jobbet med basecamp og å tegne teiger. Jeg lærer mye av å høre hvordan andre løser casen, samtidig som jeg kan vurdere beslutningene og tenke over hvordan jeg ville gjort det selv, sier Sæther.
