Søk- og redningsmetoder i skredinnsats er under stadig utvikling, og skredkortene må derfor oppdateres jevnlig. I 2017 ble det laget to nye skredkort for skred mot bygninger.
Behovet for nettopp disse kortene er synliggjort gjennom to store hendelser i senere tid:
- 19. desember 2015 gikk et større skred mot bebyggelsen på Svalbard. To mennes- keliv gikk tapt og 11 bolighus ble knust.
- 18. januar 2017 ble våre italienske redningskollegaer utfordret. Hotel Rigopiano ble rammet av et skred som begravde det tre etasjer høye hotellet. 29 mennesker omkom.
Finner stadig nye baner
Snøskred mot bygninger er imidlertid ikke et nytt fenomen.
Både snø- og jordskred er en manifestering av naturkreftene som har kostet mange liv opp gjennom historien. I takt med befolkningsveksten har man i økende grad regulert hvor det gis tillatelse til å bygge, slik at de mest skredfarlige områdene blir unngått. Med jevne mellomrom vil snøskred likevel finne nye baner og overraske oss.
«100-årsskredet» kan komme i morgen, til tross for en lokal enighet om at «her går det aldri skred».
For å møte denne utfordringen er det altså laget to nye skredkort. Disse kan være nyttige som tiltakskort og sjekkliste i en ukjent situasjon, og ikke minst er de praktiske i øvelses- og treningskontekst.
Sikkerhet først
Skred mot bebyggelse går gjerne når det er stor skredfare. Det vil si at sikker vei inn og faren for etterskred må vurderes nøye av kyndig personell. Skredrisikoen på parkerings- og samleplass må også inngå i planlegging av innsatsen.
Personlig verneutstyr
Utvidet personlig verneutstyr, som hjelm, vernebriller, hansker og robuste klær kan være nødvendig. Dette kommer i tillegg til beredskapssekken med det obligatoriske utstyret sender/mottaker, spade og søkestang.
Spesielt for skred mot bygninger
Skred mot bygninger innebærer mange elementer av usikkerhet og er derfor krevende aksjoner. De savnede har sjelden på seg sender/mottaker, noe som gjør søket mer utfordrende. Det vil ofte være uavklart hvor mange som befant seg i området da skredet gikk. Skredkortene trekker frem følgende sentrale punkter for å få kontroll på situasjonen:
- Få oversikt og kartlegg bebyggelsens plassering nå og før skredet
- Når på døgnet gikk skredet, og hvor ville det ha vært naturlig å oppholde seg?
- Start tidlig med etterretningsarbeidet for å få kontroll på hvor mange som er savnet. Naboer, skole og arbeidsgivere kan være til stor hjelp
Det å lete etter savnede i bygninger er vanskelig. Snømassene kan være iblandet knust bygningsmateriale, i tillegg til skarpe og farlige objekter. Det vil være viktig å innhente bygningsteknisk kompetanse som kan vurdere om bygningen er stabil, og om fare forbundet med for eksempel strøm og gass er til stede. I organisering av utgravningen er det viktig at man jobber i team og har full kontroll på egne mannskaper. Å ta seg inn i hulrom i en knust bygning kan være livsfarlig, og det kan da være hensiktsmessig å først sende inn en lavinehund som kan fange ferten av mennesker som er begravd.
Prioriterte søksområder - hvor skal søket begynne?
Forhåpentligvis vil etterretningen gi en indikasjon på hvor de savnede mest sannsynlig befinner seg og man vil da prioritere søksområder etter dette. Dersom man ikke har denne informasjonen anbefaler skredkortene følgende:
- Søk utenfor bygninger mot vegg
- I bygninger mot vegg, vekk fra skredet
- Bruk lytteposter
Skred mot bebyggelse innebærer ofte mye personell i innsats – organiserte så vel som uorganiserte. Dette stiller høye krav til ledelse og god organisering. Det er derfor anbefalt å dele innsatsområdet inn i mindre soner med egen ledelse. Merking av avsøkt område er svært viktig.
Overlevelse
I bygninger kan store luftlommer gi mulighet for lang overlevelse.
Rekorden for overlevelse i skred mot bygning er hele 13 dager. Det er derfor viktig å ikke gi opp.
Her er de nye kortene:
