Hva kan vi lære av skredkatastrofen i Italia?

Den italienske redningstjenesten fikk en stor utfordring da et snøskred traf Hotel Rigopiano i Italia i fjor. Siste overlevende ble funnet 69 timer etter at skredet gikk.
Den italienske redningstjenesten fikk en stor utfordring da et snøskred traf Hotel Rigopiano i Italia i fjor. Siste overlevende ble funnet 69 timer etter at skredet gikk. Foto: AFP

18. januar 2017 gikk alarmen hos våre kollegaer i den italienske redningstjenesten. Et høyfjellshotell i Appenninene var tatt av snøskred, mange var fryktet omkommet.

Av Live Kummen
Publisert: 15. januar 2018 - 12:00
Oppdatert: 26. desember 2024 - 02:56

Vi fikk høre redningsmannskapenes historie på årets IKAR-kongress i Andorra.

Hotel Rigopiano var et luksushotell i idylliske omgivelser i fjellene, langt fra nærmeste bebyggelse. Hotellet lå imidlertid i bunnen av en dal og dermed i en naturlig skredbane fra fjellet Monte Siella. Dette, kombinert med stort snøfall og gjentatte jordskjelv på ulykkesdagen, førte til at hotellet ble truffet av en masse av snø, trær og steiner på rundt 120.000 tonn i 100 km/t. Det var 40 gjester og ansatte på hotellet da snøskredet traff klokka 16.50.

Nødmeldetjenesten ble kontaktet av overlevende kort tid etter skredet, men meldingen ble avskrevet som en misforståelse og ble ikke fulgt opp. Redningsaksjonen ble dermed forsinket, og startet ikke før to timer senere. Det var ikke flyvær og veiene var stengt på grunn av store snømengder. Redningsmannskapene måtte derfor ta seg inn til hotellet på ski, en tur på åtte kilometer under svært krevende forhold. Klokka 04.15 var de første redningsmannskapene fremme – nesten 12 timer etter at snøskredet gikk.

De fikk kontakt med to overlevende utenfor hotellet som kunne bidra med informasjon om hvor mange som var savnet og hvor i hotellet de kunne befinne seg. Bygningen var begravd i snø og rotert 90 grader. Redningsmannskapene dannet søkelinjer og startet letingen med søkestang. Etter en times leting finner de den første omkomne.

11 overlevende

Flere hjelpemannskaper med bedre verktøy kom til neste dag, men det skulle ta enda et døgn før de fant den første overlevende.

20. januar klokka 12 – over 30 timer etter at redningsaksjonen startet – fant de to personer i god behold. Etter hvert som redningsaksjonen skred frem, ble det til slutt funnet 11 overlevende. Den siste ble funnet 69 timer etter at skredet gikk. 29 personer omkom i ulykken.

I redningsaksjonen ble det i tillegg til tradisjonelle søkemetoder brukt kameraer som ble sendt inn i bygningen for å få oversikt. Politiet satte også opp en IMSI-fanger, som kunne lokalisere signaler fra mobiltelefoner, og den siste overlevende ble funnet ved hjelp av dette.

Hva kan vi lære?

Snøskred mot bygninger skaper utfordrende forhold for redningstjenesten. Kombinasjonen av snø og bygningsrester gjør at man trenger kraftigere verktøy, som motorsag og øks, for å komme seg gjennom skredet. Sikkerhetsvurderingene er krevende; i tillegg til å vurdere risiko for etterskred, må man også ta hensyn til bygningsmasse som kan falle sammen, strømførende ledninger og lignende. Tradisjonelle søkeverktøy som sender/mottaker og recco vil ha begrenset verdi, og søk med søkestang er vanskelig fordi man treffer ulike materialer fra bygningen.

Skred mot bygninger kan derimot også skape store luftlommer som gjør at man kan finne overlevende etter lang tid. Eksempelet fra Rigopiano demonstrerer hvor viktig det er å fortsette å lete, selv om timer og dager er gått.

Publisert: 15. januar 2018 - 12:00
Oppdatert: 26. desember 2024 - 02:56

Relaterte artikler

Skredet som traff bebyggelsen i Longyearbyen på Svalbard i 2015, tok to menneskeliv. Det er nå laget nye skredkort for skred mot bygninger.

Nye skredkort for skred mot bygninger

Skredmannskaper i Norsk Folkehjelp har nå et nytt verktøy å støtte seg til i forbindelse med skredaksjoner.

Nytt støtteverktøy for skredmannskaper