Innholdet i den nye veilederen ble først presentert på årets FORF-konferanse og deretter på fagkonferanse sanitet av direktør i Hovedredningssentralen, Jon Halvorsen.
– Denne veilederen her er noe av det mest livreddende som har skjedd i redningstjenesten. Det at vi har fått en felles metode, et felles språk og ny kunnskap satt i system, har reddet mange hundre liv de siste årene, sier Halvorsen.
En av de største endringene i arbeidet med revideringen, er at arbeidsgruppa har økt fra fem til 21 personer.
– Denne veilederen er mye bedre forankret, med bred deltakelse fra det offentlige, og særlig politiet. Det tror jeg gjør at innføringen vil gå fort, sier Halvorsen.
Her er de viktigste endringene:
Risiko
– Vi har styrket delen om risiko. Vi har blant annet tatt inn kompetansekrav, minimumskrav til egen utrustning og oppdragsbegrensning. Vi vet at mange av dere tidvis er i områder uten sambandsdekning, at mange av dere har vært gjennomvåte uten mulighet til å skifte til tørt, og at mange av dere ferdes i terreng som kanskje burde kreve fallsikring. I tillegg har vi også tatt inn risikoen i forhold til hvem man leter etter.
Varsling
Rundt organisering av innsatsen, er det tatt inn to nye elementer.
– Det ene er et innspill fra politiet som ønsker at man bruker en vurderingsgruppe når man skal ta stilling til om en person er savnet eller ikke, slik at ikke én person alene tar denne beslutningen. Det andre er varsling av frivillige gjennom telefonkonferanse, som brukes i økende grad. Her ser vi at bruken er varierende, og vi har derfor definert hvordan en slik konferanse skal foregå og laget en mal for hvordan briefen skal være.
Fasene i en leteaksjon
Det har over tid utviklet seg mange ulike begreper knyttet til søk- og redningsaksjoner. Disse forsøker veiledere å rydde opp i:
– Vi har diskutert hva vi skal kalle de ulike fasene i en leteaksjon, og har landet på å opprettholde førsteinnsats, fullskalainnsats og kvalitetssikring som faser, sier Halvorsen.
Personvern
– Personvern er blitt vesentlig styrket i veilederen, med bistand fra personverngruppa i KRIPOS. For hva er det egentlig man kan dele trygt, og på hvilken måte bør det deles i en aksjon? Dette er ikke satt i et godt nok system i dag.
Ressurser og søkemetoder
– Vi har skrevet mer om begrepet «POD» og hvordan man bør forholde seg til det. POD er vanskelig, og det er fryktelig mange faktorer som påvirker muligheten til å finne noen. Det er subjektive forhold hos søksressursen, det er forhold hos den man leter etter og miljøforhold som spiller inn. Skal man bruke verktøyene i formell søksplanlegging, må man ha et begrep om POD, men vi ønsker å unngå at man blir for opphengt i prosentene. Vi har derfor laget noen kategorier som vi kan bruke når vi snakker sammen.
Disse kategoriene er: svært høy, høy, normal høy, normal lav og lav POD.
– Da kan vi snakke om alt fra svært høy og ned til lav sannsynlighet for å finne noen. Vi tror man ligger på mellom 25 og 50 % på de fleste søk, og det er et veldig bra sted å være – for da går det fort og muligheten til å redde liv er stor.
Søkstaktikk
En av de virkelig store diskusjonene i arbeidsgruppa har vært rundt sykkelhjulmod- ellen og hvordan den anvendes.
– Vi har brukt veldig mye tid på å diskutere om sykkelhjulmodellen er egnet for alle mulige situasjoner, eller trenger vi noe mer. Sykkelhjulmodellen er veldig godt egnet når noen er savnet og du har et IPP, men hvis du har en savnet fjellskiløper på Hardangervidda, vil du kanskje jobbe på en annen måte og prioritere ledelinjer og reflekser. Vi har diskutert dette mye, og har landet på at vi må få fram hvordan man kan bruke sykkelhjulmodellen på litt ulike måter i ulike sammenhenger.
– Vi tør ikke innføre en ny modell, og ønsker å jobbe videre med sykkelhjulmodellen. Men vi ser at det er noen fallgruver. Sykkelhjulmodellen er et veldig potent verktøy som gjør at vi redder flere fortere, men den har også ført med seg noen systematiske feil.
Disse potensielle fallgruvene utdypes i veilederen:
- Flere eller ingen mulige IPP, eller feil IPP
- Kartet blir for avgjørende for hvilket område man søker i
- Feil savnetkategori, eller flere mulige kat- egorier
- Statistikken vektlegges for strengt
- Nærområdet veies for tungt
