– Frivillige organisasjoner spiller en viktig rolle i førstelinjen ved akuttberedskap og vi er glade for at vi er blitt enige om en ny samarbeidsavtale, sier Jan Frich, administrerende direktør i Helse Midt-Norge, som har ledet arbeidet med å revidere avtalen på vegne av alle helseforetakene.
Den forrige samarbeidsavtalen ble undertegnet i 2018 og det er gjort flere endringer i den nye avtalen.
– Samarbeidsavtalen gir de regionale helseforetakene et tydeligere ansvar for oppfølging, kontroll og koordinering, sier Sunniva J. N. Rognerud, assisterende fagdirektør i Helse Midt-Norge og sekretær i prosjektgruppen.
Dette er endringene
De vesentligste endringene i avtalen er:
- Fremheving av den frivillige helseberedskap som en integrert del av samfunnets totale beredskap
- Nasjonal enighet om godtgjørelser for innsats
- Definisjon av oppdragets start og slutt, samt godtgjørelse for kjørt km tilbake til depot
- Nasjonal mal for lokal avtale
- Rutiner for årlig rapportering fra sykehusene om bruk av frivillige tjeneste
- Harmonisering ift. Nasjonal veileder for akutthjelperordningen. Dette innebefatter en presisering av AMK sin rolle og ansvar, presisering av kravet til dokumentasjon, samt avklaring og tydeliggjøring av forsikringsdekning
- Internkontroll som nytt punkt i avtale
– Viktig samarbeid
– Denne avtalen anerkjenner og styrker den uvurderlige innsatsen tusenvis av frivillige legger ned for samfunnets trygghet, sier Ola Lislien, seksjonsleder for førstehjelp og redningstjeneste i Norsk Folkehjelp.
– Gjennom samarbeidet med helseforetakene får den frivillige beredskapen økt forutsigbarhet og bedre rammer for å utvikle seg videre. Dette er ikke bare et samarbeid – det er et løft for alle som står klare til å hjelpe når det virkelig gjelder, sier han.
Den nasjonale samarbeidsavtalen gir et nasjonalt rammeverk for prehospital helseberedskap og skal gi gjensidig langsiktighet og trygghet i samarbeidet mellom helseforetakene og organisasjonene.
Avtalen skal danne grunnlag for inngåelse av eventuelle lokale avtaler mellom helseforetak og Røde Kors/Norsk Folkehjelp sine distrikts- og lokale organisasjoner.
– Dette er et viktig samarbeid til pasientenes beste. Avtalen gir grunnlag for en god helseberedskap og et godt samarbeid mellom våre høyt kvalifiserte og erfarne frivillige hjelpekorpsene og helseforetakene, sier konstituert generalsekretær Simen Saxebøl i Røde Kors.
Faste satser for godtgjørelse
Den nye avtalen innfører normative satser for refusjon som skal gjelde ved beredskapsambulanseoppdrag, oppdrag utenfor vei og bistand ved katastrofer og ulykker. Målet er å sikre rettferdig og lik godtgjørelse – både for Røde Kors og Norsk Folkehjelp – uavhengig av hvilket helseforetak oppdraget utføres for. Satsene justeres årlig.
Lokale avtaler
Lokale avtaler skal inngås mellom lokallag eller regioner og det aktuelle helseforetaket. Disse avtalene skal tydelig definere samarbeidsomfanget og være i tråd med den nasjonale samarbeidsavtalen. De nasjonale satsene fungerer som normgivende retningslinjer, men det er mulig å avtale avvik lokalt dersom partene blir enige.
Ved planlagte og regelmessige oppdrag – definert som tjenester i «daglig drift» – kan det inngås egne avtaler om godtgjørelse. Eksempler på slike oppdrag kan være faste ukedager der beredskapsambulanse eller annet kjøretøy/fartøy benyttes etter en tidsavgrenset avtale, inkludert suppleringskjøring. Det er utarbeidet en egen mal for lokale avtaler, og det anbefales at denne benyttes.
Lokale avtaler som allerede er inngått, gjelder til ny lokal avtale er signert.
