Idet Jørgen melder beredskapsambulansen på vakt, vet han at første oppdrag kommer umiddelbart. Men hva han og makker Camilla skal få bryne seg på i løpet av kvelden, er umulig å forutse.
Det er en vinterlig fredagskveld i Oslo. Byen er nedstengt, så de aller fleste er nok hjemme i kveld. På veien er det glatt, og i lufta er det snø.
Dette er utgangspunktet for vakta Jørgen Langtangen Gulliksen og Camilla Acklam skal ut på i kveld. Under koronapandemien har ambulansetjenesten vært under press, og da smitten tok seg opp igjen utover høsten 2021, valgte Oslo Universitetssykehus (OUS) igjen å be de frivillige organisasjonene om å stille med fast tilleggsberedskap i hovedstaden. To kvelder i uka og hver eneste helg er derfor beredskapsambulanser som bemannes av frivillige, ute på veiene i Oslo.
De opererer på de samme systemene som den offentlige ambulansetjenesten, og får oppdragene direkte fra AMK. Vanligvis blir det mellom fem og ni oppdrag i løpet av en vakt.
I kveld skal ett av dem bli et hasteoppdrag.
Betydelig med erfaring og kursing
De er frivillige, men de er ikke uten trening. Jørgen og Camilla har omfattende kursing bak seg for å få lov til å kjøre beredskapsambulanse, og over flere år har de også opparbeidet seg mye erfaring.
Som en tilleggsberedskap til det offentlige, kjører de hovedsakelig såkalte «grønne» turer, der en pasient skal fraktes fra sykehus til sykehjem eller hjem. Men når de først er på vakt, er de også utstyrt for hasteoppdrag og klare for å yte livreddende førstehjelp.
– Det kommer alltid en ambulanse i tillegg til oss hvis det er en alvorlig hendelse. Fordelen vår er at vi alltid er på veien, mens ambulansearbeiderne er på stasjonen mellom oppdrag. Det betyr at vi kan ha litt kortere responstid hvis noe skjer i nærheten av der vi er, sier Jørgen.
Følger pasienten tett
En beredskapsambulanse er ikke helt lik en vanlig ambulanse, og frivillige har blant annet ikke lov til å gi medisiner. Men bak i bilen kan Camilla overvåke pasientens tilstand ganske tett: Hun kan måle både EKG, blodtrykk og oksygenmetning i blodet. I tillegg har de nalokson, en nesespray som fungerer som motgift ved opioidforgiftninger.
De er også utstyrt med en akuttbag og en fødselsbag som står klar til innsats. Fødselsbagen har de to heldigvis aldri hatt bruk for, men akuttbagen skal de komme til å trenge i løpet av kvelden.
Viktig journal
Dagens første oppdrag er en standard forflytning av pasient, fra legevakta til Ahus. Det er i utgangspunktet et udramatisk oppdrag. I ambulansen sitter Camilla bak med pasienten, mens Jørgen kjører. De kommuniserer seg imellom på en intern radio i bilen.
Camilla følger tett med på bevissthetsnivået til dagens første pasient.
– Hvordan føler du deg? Husker du hva som skjedde? Har du noen smerter?
Spørsmålene kommer naturlig ettersom Camilla systematisk undersøker pasienten og fyller ut journalen hun sitter med på fanget. Den skal hun overlevere til legen når de kommer til Ahus. Hun fanger opp noen forandringer, men det er heldigvis ingen alvorlig utvikling i løpet av turen.
– Som regel stemmer statusen vi får av AMK godt, men vi har opplevd at pasienter har vært mye sykere enn det vi fikk beskjed om. Det er viktig at vi hele tiden er våkne og følger med, sier hun.
70 år med frivillighet
I 2022 feirer Norsk Folkehjelp Oslo 70-årsjubileum for frivillig ambulansedrift i hovedstaden. 70 år med frivillige som har tatt på seg slike vakter på vegne av befolkningen.
– Det er en interesse. Noen spiller fotball, jeg liker å gjøre dette, sier Jørgen, som også er ambulanseleder i lokallaget.
– Det er mye historikk i denne tjenesten. Utviklingen har vært utrolig – fra hundespann og gamle grå ambulanser, til i dag hvor vi har Nødnett og er en integrert del av AMK sine systemer, forteller han.
– Hva er forskjellen på det offentliges ambulanser og de frivillige beredskapsambulansene?
– Ambulansearbeidere har lang utdanning, mer avansert utstyr og medisiner. Vi som frivillige skal først og fremst avlaste ved å ta de mindre alvorlige oppdragene, sier Jørgen.
– I tillegg er vi i Norsk Folkehjelp veldig gode på å tenke hypotermi (nedkjøling), det har vi fått høre flere ganger. Vi tenker alltid på å pakke inn pasienten hvis vi er utendørs, og det blir tydeligvis lagt merke til, sier han.
Tett på menneskene
Dagens andre pasient blir med fra Ahus og skal fraktes tilbake til sykehjemmet. Pårørende blir med i bilen.
– Man kommer veldig tett på mennesker i denne tjenesten. Jeg liker også å være med på leteaksjoner, men å kjøre beredskapsambulanse handler i større grad om møtene med pasienter og pårørende. Man kommer veldig tett på livene deres der og da, og det er klart at man blir berørt noen ganger, sier Camilla.