Norsk Folkehjelp har i løpet av høsten bedt alle lokallag om å sikre egen beredskapsevne og selvstendighet for å kunne bistå over tid i en krise.
Det er utviklet en nettside og sendt ut en brosjyre om egenberedskap til alle lokallag som jobber med redningstjeneste. I tillegg til brosjyren har lagene fått jodtabletter og tilhørende prosedyrer.
Må kunne hjelpe i kriser
– Som aktører i redningstjenesten er vi helt avhengig av blant annet strøm, EKOM, mat, vann og drivstoff for å løse oppdrag. Det vi ønsker, er at lokallagene skal være i stand å utføre oppdrag på en god og trygg måte, selv om en eller flere av disse tingene forsvinner, sier Lislien.
Det er mye som kan forårsake at vi mister tilgang til helt elementære ting som strøm og vann i en periode: Ekstremvær, naturkatastrofer, sabotasje, tekniske problemer, terror eller krigshandlinger.
– Hovedbudskapet vårt er at når samfunnet rammes av en stor hendelse eller krise, er det mange som trenger hjelp. Hvis våre lokallag er i stand til å ta vare på og drifte seg selv ved en hendelse, er vi også i stand å hjelpe andre.
Råd fra DSB
Rådene som Norsk Folkehjelp har laget, er i stor grad bygget på anbefalingene som Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) gikk ut med til befolkningen i 2018.
– Våre råd er en variant av DSBs anbefalinger, men tilpasset og rettet mot lokallag og frivillig redningstjeneste. Tanken er at både mannskap og lokallag får noen enkle råd for å starte prosessen med å øke beredskaps- tankegangen, og etter hvert styrke egenberedskapen i laget for å møte de usikkerhetene vi ser i dagens samfunn, sier Lislien.
Egenberedskap tar tid
Det er ikke forventet at lokallagene skal ha alt på plass umiddelbart:
– Å bygge opp en slik egenberedskap over natta er uhensiktsmessig, spesielt med tanke på økonomi. En slik beredskap bør bygges over tid og implementeres som en normal i lagets daglige drift. Ved å ta med beredskapstankegangen før, under og etter øvelser, treninger, og aksjoner kan man identifisere behov og svakheter i lokallaget. Disse kan prioriteres opp imot de utfordringene man ser for seg å møte i fremtiden, lagets økonomi og gjennomføringsevne, sier Lislien.
– Ofte er de enkle og basale behovene de mest sårbare, men de er også ofte de enkleste og rimeligste å gjøre noe med. Vår anbefaling er derfor å starte i det små og dekke basale behov først. Deretter må vi styrke beredskapen over tid og skape en robusthet som takler morgendagen, sier Lislien.
På folkehjelp.no/egenberedskap finner du nyttig informasjon om dette temaet.
