Norsk Folkehjelp får 1,7 millioner til «Traumeløftet»

Norsk Folkehjelp Tromsø er blant lokallagene som har en stor andel redningsoppdrag i løpet av et år.
Norsk Folkehjelp Tromsø er blant lokallagene som har en stor andel redningsoppdrag i løpet av et år. Foto: Norsk Folkehjelp Tromsø

Prosjektet skal gi økt kunnskap og utstyr til å behandle skadde pasienter i felt.

Av Ida Kroksæter
Publisert: 21. august 2024 - 3:09
Oppdatert: 22. desember 2024 - 02:21

– Norsk Folkehjelp ser en tendens til at oppdragsprofilen i større grad dreier seg mot redningsaksjoner fremfor søk. Mannskapene våre vil derfor i større grad rykke ut i mindre grupper mot et til pasient som er skadet, sier rådgiver i Norsk Folkehjelp, Vegard Standahl Olsen.

Han er leder for prosjektgruppen, og har med seg blant andre anestesilege Live Kummen som fagansvarlig. Prosjektet har oppstart i 2024, men vil ikke være ferdig utviklet og implementeres i lokallagene før i 2027.

– Først skal vi ha en utviklingsfase der vi finner riktig metode og utstyr for prosjektet. Deretter skal vi etablere metodesettet, kjøpe inn utstyr og etablere et instruktørkorps. Først da er vi klar for opplæring og utrulling av utstyr i lokallagene, sier Standahl Olsen.

Slike redningsaksjoner får frivilligheten stadig flere av:

Et prosjekt for en moderne redningstjeneste

– Traumeløftet svarer til moderniseringsbehovet de frivillige i redningstjenesten har for å kunne levere en kvalitetssikret og effektiv tjeneste. Det adresserer den akutte livstruende situasjonen mange pasienter står i ved redningsaksjoner eller funn etter søk, sier Standahl Olsen.

Prosjektbeskrivelsen er blant annet basert på en studie fra 2018, som konkluderte med at pasienter som blir skadet i alpint miljø har et mer alvorlig skadeomfang, oftere er nedkjølt, oftere har lavt blodtrykk og har betydelig lengre tid fra skadetidspunkt til sykehus, sammenlignet med pasienter som skader seg i urbant miljø.

Traumeløftet svarer til moderniseringsbehovet de frivillige i redningstjenesten har for å kunne levere en kvalitetssikret og effektiv tjeneste.
— Vegard Standahl Olsen

– Eksempler på momenter som kan være aktuelt å inkludere i prosjektet er bruddstabilisering, smertelindring (medikamentell/ikke-medikamentell), blødningskontroll og rygg/nakkestabilisering. Mye av dette finnes i varierende grad i lokallagene i dag, men utfordringen ligger i å samle det i ett system for traumebehandling i felt, forteller Standahl Olsen.

I tillegg til å implementere prosjektet i Norsk Folkehjelp, ønsker prosjektgruppen også at traumeløftet – i likhet med hypotermiløftet - skal deles og presenteres bredt i redningsfamilien, både nasjonalt og internasjonalt.


Norsk Folkehjelp Tromsø rykker stadig ut til Sherpatrappa for å redde turgåere som skader seg. Dette bildet er fra en redningsaksjon i vinter.
Norsk Folkehjelp Tromsø rykker stadig ut til Sherpatrappa for å redde turgåere som skader seg. Dette bildet er fra en redningsaksjon i vinter. Foto: Norsk Folkehjelp Tromsø

Store ringvirkninger

Standahl Olsen tror også prosjektet kan ha positive ringvirkninger for både mannskaper og lokallag:

– Først og fremst vil det være motiverende for mannskaper å kunne levere en bedre og kvalitetsfokusert redningstjeneste. Det vil være en styrke for den enkelte å være trygg i metoder for god behandling av skadde og ikke minst ha de riktige verktøyene på plass, sier han og påpeker at pasienten er hovedfokus for prosjektet.

Først og fremst vil det være motiverende for mannskaper å kunne levere en bedre og kvalitetsfokusert redningstjeneste.
— Vegard Standahl Olsen

– Pasientene er til syvende og sist de som skal nyte godt av dette. Målet er å standardisere metoder for behandling som lindrer smerter, reduserer risikoen for varig nedsatt funksjon og øker overlevelsessjansen. Vi er trygge på at god traumebehandling kan berge liv og medføre en kortere vei tilbake til normalt liv, sier han.

Prosjektet skal utvikles med støtte fra Stiftelsen Dam, og du kan lese hele prosjektbeskrivelsen her: Traumeløftet - Stiftelsen Dam

Publisert: 21. august 2024 - 3:09
Oppdatert: 22. desember 2024 - 02:21

Relaterte artikler

Deltakerne på sentrale kurs fikk i år prøvd seg på realistiske caser med både brudd og blødninger.

Blødningskontroll – hva er nytt?

Laura McGladrey holdt foredrag om stress-reaksjoner på Fagkonferanse Sanitet 2023.

Norsk Folkehjelp setter stressreaksjoner på agendaen