McGladrey holdt foredrag om temaet på årets Fagkonferanse Sanitet, hvor Norsk Folkehjelp også lanserte en ett av verktøyene på norsk.
– I dag har vi ikke noe godt system på hvordan vi håndterer stress og sterke inntrykk i Norsk Folkehjelp. Vi er nå i startgropa for å utvikle et konsept. Det koster en del å utdanne frivillige, og vi kan ikke miste noen fordi de opplever mye tøft i felt, sier første nestleder i Sentralt Sanitetsutvalg, Monica Nervik.
Holistisk tilnærming
– Som frivillige redningsmannskaper møter vi mange utfordringer, og dette påvirker oss på ulike måter. Vi må bygge motstandsdyktige lag som har de riktige verktøyene for å forebygge stress-skader, slik at vi er klare for nye oppdrag, sier Live Kummen, som introduserte McGladrey.
McGladrey er grunnlegger av Responder Alliance, en gruppe med fagpersoner som jobber for å forhindre stress-skader hos redningsmannskaper. De jobber med å utvikle verktøy for stresshåndtering, og har som mantra at alle kan få stress-skader, men at alle også kan bli bedre igjen.
– De representerer både en proaktiv og reaktiv tilnærming til stress-skader, som jeg tror er essensielt for å håndtere det på en god måte, sier Kummen.
Mer bærekraftig håndtering
Laura McGladrey er utdannet sykepleier med spesialisering innen akuttmedisin og psykiatri, og tilknyttet «Stress Trauma Adversity Research and Treatment center» ved Universitetet i Colorado. I tillegg er hun engasjert i en lokal skipatrulje og rådgiver på feltet stress og motstandsdyktighet for fjellredningstjenesten i Portland.
– Målet til Responder Alliance er å hjelpe redningsmannskaper i å leve sunnere og mer bærekraftige liv, sier hun.
– Historisk sett har vi støttet redningsmannskaper i etterkant av en aksjon. Senest i går fikk jeg en telefon fra en skipatrulje som hadde vært involvert i en dødsulykke. De hadde det ikke bra og visste ikke hva de skulle gjøre. Målet vårt er å endre dette, sånn at redningsmannskapene selv skal ha bedre forutsetninger for å vite hvordan de skal håndtere sitausjonen.
Hun sammenligner stress-skader med fysiske skader: Hvis du brekker beinet blir skadeomfanget langt mindre dersom skaden behandles umiddelbart.
– Verktøyene våre har som mål å øke bevisstheten rundt den typen skader som heter stress-skader, og tilby konkrete verktøy for redningsmannskaper for å bruke der og da, uten å måtte vente på hjelp fra en profesjonell, sier McGladrey.
Stress i flere stadier
Stress-skader er et uttrykk som omfavner alt fra PTSD til rusavhengighet, angst og depresjon, men ifølge McGladrey er det mye man kan gjøre for å forhindre at man kommer dit.
– Det finnes mange ulike begreper for stress-skader. Det som er viktig, er at vi må innse at vi kan bli skadet av stress, og det kan både skyldes stressbelastning over tid og akutt traumatisk stress, forteller hun.
Sammen med resten av Responder Alliance har hun utarbeidet en skademodell som viser hvordan stress påvirker en person eller gruppe på ulike nivåer. Modellen har Norsk Folkehjelp oversatt til norsk og ble delt ut til deltakerne på fagkonferansen.
– Når vi begynte å jobbe med skademodellen, innså vi at stress også gir utslag på tidlige stadier, ikke bare når det blir veldig alvorlig. Det å gjenkjenne stress tidlig, gjør oss i stand til å redusere skadeomfanget, sier hun.
– På samme måte som vi har snøskredvarsler, har vi funnet forutsigbare mønstere som forteller oss at hvis vi akummulerer stress, vil til slutt den neste store stresspåvirkingen skade oss, sier hun.
Stresspåvirkning kommer til uttrykk på ulike måter på de forskjellige stadiene:
– Nå man blir påvirket av stress over tid, blir fokuset dårligere, man blir irritabel, mindre interessert i å gjøre ferdig jobben og å gjøre ekstraarbeid. Det neste steget kan føre til at du blir redd for å gjøre de tingene du skal gjøre, eller ikke vil dra ut på oppdrag. Det siste steget gir symptomer som depresjon, angst eller rusavhengighet. Når man er kritisk skadet, er det mye vanskeligere å behandle, sier hun.
Ulike typer stress
Abreidet med skademodellen gjorde også gruppen bevisst på at det finnes ulike typer stress som påvirker oss:
– Når jeg startet dette arbeidet, trodde jeg det hovedsaklig skulle handle om traumatisk stress. Men det vi fant i litteraturen og fra vår egen erfaring, er at mange også får skader av utmattelse. Kanskje skjer det fordi du må dra ut på hver redningsaksjon fordi du er den eneste med en spesifikk ferdighet i laget. Kanskje er dere et lite lag som er avhengig av at alle bidrar hver gang. Mange kommer inn i oransje sone på grunn av utmattelsesstress, sier hun.
– I tillegg har vi noe vi kaller «oppdragsstress». Her i USA har vi mange oppdrag med uventede utfall, og der vi opplever at vår innsats faktisk gjør ting verre. Kanskje man ikke finner personen, eller at det var for farlig å hente ut den døde kroppen og pårørende blir irriterte på oss. Ikke alt stress kommer fra traume eller en dramtisk hendelse, vi må også snakke om utmattelses- og oppdragsstress, sier McGladrey.
Lokale tilpasninger
Stresspåvirkning kan gi utslag på ulike måter, og McGladreys tips er at hver enkelt mannskap og hver redningsgruppe reflekterer over hvordan stresspåvirkning ser ut for dem. Det har de også gjort i skipatruljen som hun selv er en del av.
– Å ha et felles språk har vært veldig hjelp somt for hos oss. Min egen skipatrulje har tilpasset stresskontinuumet til sitt eget, med veldig konkrete eksempler på hvordan de føler seg på de ulike stadiene.
– Vi kan bruke denne modellen og dette språket til å formidle hvordan vi har det. Når man gjør dette, normaliserer man at alle blir påvirket av stress. Vi kan passe på hverandre, og hvis man opplever mye stress, kan man endre det. Vi trenger ikke å vente på at det skader oss, sier hun.
– Vi trenger ikke å være redd for stress, men vi trengte å kunne snakke om det og overvåke det.
Sykepleieren påpeker også at stress-sakder ikke trenger å bety at du ikke kan møte opp på oppdrag:
– Stress-skader trenger ikke å påvirke din evne til å gjøre jobben din. Jeg har selv sett at redningsmannskaper som fortsatt reiser ut på oppdrag og gjør en god jobb, selv når de er i rød sone. Dette handler ikke om evnen til å utføre jobben, men det som skjer er at jobben har en stor personlig kostnad.
Ingen magisk tryllestav
Foreløpig er kun stresskontinuumet oversatt til norsk, men Responder Alliance har også utviklet flere verktøy for å redusere stress.
– I min skipatrulje starter ofte sesongen med at alle lager en individuell plan for motstandskraft. Å komme seg tilbake på grønt nivå, skjer som regel ikke ved at en profes- jonell vifter med en magisk tryllestav, men øvelser som gir deg mer avkobling og rom, mer hvile og mer av det du liker å gjøre, sier McGladrey.
Hun påpeker at tilnærmingen til skadebegrensning er omfattende, men deler gjerne noen av de viktigste verktøyene for å unngå stress-skader:
- Å gjenkjenne stress i oss selv
- En god teamkultur
- Å behandle stress i felt
- Å være forberedt på store hendelser
Dette krever kunnskap både hos hver enkelt, men også på lagsnivå.
– Ferdighetene for å bli et godt redningsmannskap er godt etablerte, men kunnskapen for motstandskraft og begresning av stress-skader er fortsatt ganske nye i vår bransje, sier hun.
Arbeidet starter i felt
Det første steget for å redusere reaksjoner, starter allerede i felt. Det er flere grep man kan gjøre der og da for å redusere risikoen for at sterke opplevelser setter seg både hos redningsmannskaper og andre involverte.
– Det å operere formildende på stedet, å korrigere feilinformasjon, å dekke grunnleggende behov som varme og mat, å snakke med de som er påvirket, være empatisk og myndiggjøre dem, er viktige tiltak på stedet. Vi kaller det psykologisk førstehjelp, og det handler om hvordan vi søtter folk i de minuttene og timene etter en overveldende hendelse, forteller McGladrey.
I tillegg har gruppen utarbeidet et system for oppfølging i ettertid, tilpasset redningsmannskaper.
– Veldig lenge var en reaktiv modell det beste vi hadde, og den var basert på at man ringte en ekspert eller profesjonell i etterkant av en hendelse. I denne modellen kommer hjelpen ofte et par dager etter hendelsen, og så drar de igjen.
Deretter kan det gå lang tid før noen innser at oppfølgingen ikke har vært god nok.
– Det kan ta flere år før et lag forstår at en person ikke har det bra. Noen ganger skjer det når de leverer inn utstyret sitt og slutter. Vi prøver å endre dette til en mer proaktiv modell, sier hun.
3-3-3-modellen
I en slik modell starter håndteringen med god hendelsesplanlegging. Hvordan skal man håndtere store hendelser? Hvordan kommuniserer laget sammen, hvordan følger man opp og passer på hverandre i slike tilfeller? Og når skal man koble inn profesjonell hjelp?
– Vi bruker et verktøy kalt 3-3-3, som innebærer oppfølging etter tre dager, tre uker og tre måneder. Hvis kroppen ikke har kommet seg etter hendelsen etter 3 uker, betyr det at man kan få skader av hendelsen, sier hun.
– Jeg tror den viktigste funksjonen med denne modellen er at den anerkjenner at stresset ikke nødvendigvis er over minuttet eller uka etter at hendelsen skjedde, men at vi må sjekke inn hos hverandre jevnlig, sier McGladrey.
Sentralt Sanitetsutvalg vil jobbe videre for å implementere metodene i organisasjonen.
– Vi ønsker å fortsette samarbeidet med Responder Alliance og inviterer Laura til Norge ved en passende anledning. I tillegg ønsker vi å bygge opp en ressursgruppe som jobber videre med dette i folkehjelpa, sier Monica Nervik.
– Det er viktig å jobbe langsiktig med disse verktøyene for å implementere de i organisasjonen. Målet er at det skal være en naturlig del av våre forberedelser å sjekke ut hveandres psykiske form, slik at vi er i forkant med å tavare på hverandre, forklarer hun.
